Utdanningsleiing handlar om korleis ein skaper retning, fordeler ansvar og kva vilkår for læring og utvikling som finst i utdanningssystem. Prosessane går føre seg gjennom leiarars arbeid, samarbeid i profesjonsfellesskap og samspel mellom skolar, myndigheiter og andre aktørar.
Forskingsgruppa undersøker desse prosessane i lys av samfunnsmandatet og målet med utdanninga om læring, utvikling og danning, inkludering, likeverd og demokratisk deltaking.
Forskinga vår belyser korleis politiske, organisatoriske og samfunnsmessige forhold formar utdanningsverksemda, og korleis leiarar og tilsette fortolkar og påverkar desse vilkåra. Vi er opptatte av korleis kunnskap, verdiar, makt og ressursar inngår i prioriteringar, avgjerder og utvikling av praksis.
Vi jobbar særleg med fire tema:
- Utdanningspolitikk, styring og organisering
- Leiarrollen og leiing som praksis
- Leiing og digitalisering
- Profesjonell læring, kunnskapsarbeid og skoleutvikling
Forskingsgruppeleiar
Primærmedlemmar
Sekundærmedlemmar
Meir om våre tema
Utdanningspolitikk, styring og organisering
Vi spør korleis utdanningspolitikk og reformer blir fortolka, blir forhandla og omsette i praksis på ulike nivå i utdanningssystemet – frå nasjonalt nivå til skolen som organisasjon og i klasserommet. Eit sentralt spørsmål er korleis styringsverktøy, forventningar og krav til dokumentasjon og resultat formar arbeidet, profesjonelle handlingsrommet og ansvarleggjeringa til skolen.
Vi forskar også på korleis organisering og samhandling innanfor og på tvers av skolar, forvaltningsnivå og støttetenester skaper moglegheiter og utfordringar for å vareta behovet til elevane. Leiarars bruk av forsking og andre former for kunnskap og data blir undersøkte som del av leiing, avgjerdsprosessar og skoleutvikling.
Leiarrolla og leiing som praksis
Med ein skolekvardag prega av aukande kompleksitet i ansvar og oppgåver, forskar vi på korleis leiing blir utøvd i det daglege arbeidet til skolen under endringar og motstridande krav og forventningar. Dette omfattar både formelle leiarroller og korleis leiing blir utvikla gjennom samarbeid, arbeidsdeling og relasjonar.
Vi undersøker korleis leiarar forstår og utøver profesjonelt skjønn, handterer etiske dilemma og veg juridiske, pedagogiske, relasjonelle og organisatoriske omsyn mot kvarandre. Saman med leiarars emosjonelle arbeid er kommunikasjon, tillit, konflikthandtering og makt sentrale tema. Vi er også opptatte av korleis leiarars kompetanse, læring og arbeidsvilkår påverkar moglegheitene for å leie og utvikle skolen.
Leiing og digitalisering
Digital teknologi endrar vilkåra for styring, leiing, undervisning og læring. Forskinga vår rettar merksemda mot samspelet mellom teknologi, menneske og organisasjon, og mot korleis digitale løysingar påverkar arbeidsmåtar, relasjonar og avgjerder.
Sentrale spørsmål er korleis leiarar og tilsette vurderer og tar i bruk teknologi, korleis dei handterer profesjonelle, juridiske og etiske omsyn i desse praksisane, og kva for nokre nye oppgåver og utfordringar digitalisering og organisatorisk endring medfører. Vi undersøker også kva digitaliseringa betyr for kompetansebehov, profesjonelt handlingsrom og samfunnsmandatet til skolen.
Profesjonell læring, kunnskapsarbeid og skoleutvikling.
Vi forskar på korleis leiarar og tilsette utviklar, deler, vurderer og bruker kunnskap, og korleis dette arbeidet inngår i utviklinga av skolen. Vi undersøker samanhengar mellom individuell læring, kollektive læringsprosessar og organisatoriske endringar.
Profesjonsfellesskap, coaching, rettleiing, aksjonslæring og samarbeid mellom skolar og universitets- og høgskolesektoren er sentrale forskingsområde. Vi er opptatte av korleis dialog, refleksjon og utforsking av praksis kan støtte profesjonell læring, og kva vilkår som gjer at utviklingsarbeid får noko å seie over tid.







