Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?

Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv og helse?

Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete og arbeidstakere med kort utdanning har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.

Kvinne sitter med barn på fanget og jobber på PC, hjemme på kjøkkenet.
Foto: Maskot

Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI

Publisert: 07.04.2020Sist oppdatert: 18.11.2026
Nina Alnes Haslie og Stig Nøra
  • En av seks arbeidstakere (16 prosent) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
  • Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
  • Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
  • De unge permitterte / med inntektstap ønsker oftere å ta mer utdanning.

– Det som er oppløftende midt i de dystre tallene, er at de som permitteres og mister inntekten sin uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb, enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner, sier Mari Holm Ingelsrud, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Melder om store endringer i arbeidshverdagen

I en undersøkelse med foreløpige resultater fra en utvidelse av Arbeidslivsbarometeret, som AFI lager for YS en gang i året, har nesten 1200 respondenter blitt spurt om ulike sider ved dagens arbeidsliv.

YS har gjennom sin løpende finansiering av Arbeidslivsbarometeret (ys.no) gjort det mulig for AFI å foreta denne undersøkelsen.

– Hele 70 prosent av arbeidstakere rapporterer om store endringer i arbeidshverdagen sin, påpeker Ingelsrud.

Men det er stor forskjell på hvordan Koronakrisen har preget ulike deler av arbeidslivet.

Store forskjeller på hvordan krisen rammer

For de med lang utdanning og høy lønn har nok den største endringen vært at de må jobbe hjemmefra, og for en god del i denne gruppen har krisen medført at de har fått mer å gjøre.  

– Men hvis vi ser på de som har blitt permittert, er det en påfallende stor andel av disse som svarer at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben, sier Ingelsrud.

– De fleste av disse ønsker ikke å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karrierevei, understreker forskeren.

Tydelige skjevheter i hvem som i størst grad kan etterfølge smittevernråd

– De foreløpige funnene viser at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.

Hvorfor dette skjer sier ikke tallene.

– Det er ikke nødvendigvis like lett for en i et lavtlønnsyrke å jobbe hjemmefra eller unngå å ta kollektivtransport, slik som i Oslo, som antagelig driver store deler av våre resultater ettersom pandemien i all hovedsak har vært et hovedstadsfenomen så langt.

– Det er heller ikke sikkert informasjonen som blir gitt er like tilgjengelig for alle, for eksempel fremmedspråklige, og noen grupper kan også ha mindre positive holdninger til myndighetenes råd, fortsetter Mamelund.

Så langt ser ikke forskerne et tydelig mønster i om dem med kort utdanning og lav lønn har høyere sykelighet enn dem med lang utdanning og høy lønn, men det er flest i gruppen som bor sammen med sine egne foreldre eller i husholdninger på fem eller flere personer, som rapporterer at de har vært syke.

– Når flere generasjoner bor sammen eller familiene er store, gir dette økt mulighet for eksponering, smittespredning og høyere sykelighet, sier Mamelund.

Les alle de foreløpige resultatene fra undersøkelsen her (fagarkivet.oslomet.no)

Hovedfunn:

  • 11,2 prosent av arbeidstakerne antar selv at de har vært syke av covid-19. Vi kan imidlertid ikke vite helt sikkert om respondentene har vært smittet av covid-19, vanlig forkjølelse, influensa eller har hatt pollenallergi.
  • Nesten alle (i privat regi eller i jobbsammenheng) følger smittevernrådene om mer håndvask, vask og renhold, fysisk distansering og å unngå folkemengder.
  • De med lang utdanning og høy inntekt etterkommer rådene om fysisk distansering og mindre bruk av offentlig transport i større grad enn arbeidstakere med kort utdanning og lav inntekt.
  • Råd om mer håndvask er det mest etterfulgte smitteverntiltaket (i privatlivet eller på jobb) og er dessuten forbundet med redusert sykelighet. Studien benytter tverrsnittsdata og kan derfor ikke konkludere at det er en kausal sammenheng mellom håndvask og nedgang i smittespredning.
  • Voksne som bor sammen med egne foreldre eller personer som bor i store hushold (fem personer eller flere) har høyest sykelighet.
  • Arbeidstakere mellom 30-44 år rapporterer om høyest sykelighet.
  • En av seks arbeidstakere (16 prosent) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
  • Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap. Denne gruppa har et mer pessimistisk syn på framtiden i arbeidslivet. De er mer bekymret for å miste jobben – og de vurderer sannsynligheten for at de i framtiden blir arbeidsledige som større enn de med høyere utdanning og/eller høy inntekt.
  • De permitterte og de med inntektstap ser i større grad for seg muligheten for at de er i en annen jobb eller bransje i framtiden.
  • Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
  • De permitterte og de med inntektsbortfall uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner.
  • De permitterte ser imidlertid ikke for seg at etter- og videreutdanning (EVU) blir mer aktuelt selv om det blir tilrettelagt for det i nåværende jobb.

Kontakt

  • Mari Holm Ingelsrud

    Mari Holm Ingelsrud

    • Forsker II
    • +47 672 38 167
  • Svenn-Erik Mamelund

    Svenn-Erik Mamelund

    • professor
    • +47 672 37 321

Flere forskningssaker

  • Lærer hjelper to elever i barneskolen i et klasserom.
    • Oppvekst, skole og utdanning
    • By, regioner og urbanitet

    Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under korona

    Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien.

  • Fem glade barn leker i et klasserom.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Første skolestart uten korona: - Viktigere enn noen gang å bygge gode klassemiljøer

    I år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad.

  • Illustrasjonsbilde av elev sittende foran ipad hjemme.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Hjemmeskole under korona: Lærerne brukte mer tid på å forberede undervisningen

    En fersk spørreundersøkelse blant lærere i grunnskolen viser at lærere på alle trinn brukte langt mer tid på å forberede undervisningen i tiden med hjemmeskole.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI

Publisert: 07.04.2020Sist oppdatert: 18.11.2026
Nina Alnes Haslie og Stig Nøra

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Om Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse:

  • AFI legger nå fram foreløpige funn fra de første 1177 besvarelsene i Arbeidslivsbarometeret 2020 (totalt skal 3000 arbeidstakere i Norge spørres).
  • Dataene er samlet inn i perioden 24. mars til 31. mars ved hjelp av Kantars panel.
  • Analysene er gjort mellom 1. og 5. april 2020. Vi tar forbehold om at resultatene kan endre seg når vi får inn resten av svarene.
  • Resultater som presenteres er foreløpige.