Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: - Krevende
Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.
De siste årene har psykiske helseutfordringer blant unge økt markant. Stadig flere i alderen 16-30 år har behov for hjelp til å fullføre utdanning og komme i arbeid.
For å møte denne utviklingen, har Nav satt i gang flere målrettede tiltak, blant annet programmet Individuell jobbstøtte for unge (IPS-ung) som er implementert ved 47 Nav-kontorer.
En krevende gruppe
IPS-ung rekrutterer deltakere som er under behandling for psykiske helseutfordringer på Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) eller i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Deltakerne har komplekse utfordringer som angst, depresjon, eller skolefrafall.
Disse ungdommene har stort behov for hjelp og oppfølging. Mange har vært lenge utenfor både skole og arbeid.
- Disse ungdommene har stort behov for hjelp og oppfølging. Mange har vært lenge utenfor både skole og arbeid, forteller professor Ira Malmberg-Heimonen.
Mange trenger omfattende tilrettelegging for å komme seg videre.
- Det er krevende, sier Malmberg-Heimonen.
Strekker seg langt
Ungdommene følges opp av jobbspesialister som koordinerer aktiviteter med arbeidsgivere, helsepersonell, velferdsinstanser og utdanningsinstitusjoner.
- Jobbspesialistene fyller hull der systemet svikter. De henter ungdommen på skolen, blir med til legen og møter dem på kafè, sier professor Malmberg-Heimonen.
Ungdommene selv er fornøyde med oppfølgingen. Samarbeidspartnere innen helse og skole er også fornøyde med at jobbspesialistene fyller hullene. Men denne fleksibiliteten kan være krevende for de ansatte når det gjelder å oppnå målsettinger som Nav stiller.
- Det er en belastning for jobbspesialistene, sier professoren.
Sammenlignet med voksne krevde ungdommene langt tettere og mer intensiv oppfølging, og involvering av flere samarbeidspartnere. For å kunne gi best mulig støtte til ungdommene, opplevde IPS-spesialistene derfor at de måtte gå utover den rollen de egentlig hadde, noe som samtidig skapte stress.
De prioriterte det ungdommene trengte, men dette innebar også at de brukte mer tid og ressurser enn det som i utgangspunktet var forutsatt. Samtidig er Nav opptatt av å følge opp måltall, som hvor mange ungdommer hver IPS-spesialist skulle ha ansvar for, hvor mye tid som ble brukt, og hvordan dette slo ut i evalueringspoengene.
Samarbeidet med skolene svikter
IPS-ung skiller seg fra de andre IPS-tiltakene ved å også fokusere på utdanning. Det krever tett samarbeid med skolesystemet, noe som i studien viste seg å være vanskelig å få til.
- Utdanningssamarbeidet viste seg å være veldig komplekst, det fantes ingen struktur for samarbeid, sier Malmberg-Heimonen.
Mens arbeidsgivere ofte kjenner til IPS, var skolene i liten grad klar over hva en jobbspesialist er. Dermed måtte samarbeidet bygges opp fra bunnen av i hvert enkelt tilfelle.
Utdanningssamarbeidet viste seg å være veldig komplekst, det fantes ingen struktur for samarbeid.
Tiltaksporteføljen dekker ikke alle behov
Forsker Magne Bråthen mener studien avdekker stor variasjon i ungdommenes behov – noe dagens tiltak ikke fullt ut kan møte.
- Dette gjelder ikke bare de yngste. De som bruker Navs tjenester, er personer med ulike helseproblemer og ulikt behov for arbeidsrettet trening og praksis. Med de tiltakene Nav har til rådighet er det utfordrende å møte dette mangfoldet, og tilby en individuelt tilrettelagt oppfølging som treffer.
Han mener funnene understreker behovet for mer effektive samarbeidsstrukturer og en bredere verktøykasse for å sikre suksess med IPS-ung og andre arbeidsmarkedstiltak.
Unyansert debatt
Bråthen har forsket mye på organiseringen av velferdsstaten og særlig sett på gjennomføring og effekter av Navs tjenester. Han mener debatten om arbeidsmarkedstiltak preges av for lite nyanser:
- Diskusjonene foregår på et veldig overordnet nivå, som i for liten grad tar utgangspunkt i at brukerne er en svært sammensatt gruppe, sier han.
Bråthen peker også på at kunnskapsgrunnlaget til politikkutforming i stor grad bygger på effektstudier hvor man måler resultatene av tiltaksdeltakelse. Alene gir disse et snevert perspektiv.
- En kunnskapsbasert debatt om arbeidsmarkedstiltak krever også et mangfold av studier, sier Bråthen.
Han etterlyser mer forskning som kan bidra til å utfylle spørsmålet «om et tiltak virker», med analyser av «for hvem» det har effekt, og «under hvilke betingelser».
Referanse
Malmberg-Heimonen, Ira ; Frøyland, Kjetil ; Spjelkavik, Øystein ; Tøge, Anne Grete ; Bråthen, Magne (2025). Enhancing implementation of the Individual Placement and Support for Young Adults programme in Norway: identifying challenges and facilitators (bristoluniversitypressdigital.com) European Social Work Research (ESWR).
Relatert forskning
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Nav-tiltak hjelper mange med å komme i jobb – men hva slags jobber får de?
Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Nytt verktøy for inkludering på arbeidsplassen
AFI-forsker Håvard Helgesen har skrevet en veileder i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
– Det er ikke gode betingelser for å inkludere sårbare personer i arbeidslivet vårt
Økt mentorinnsats på arbeidsplassen viser imidlertid gode resultater.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Hvordan få flere med psykiske plager tilbake i jobb?
Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.

