Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Mange barn med ADHD trives ikke på skolen

Mange barn med ADHD trives ikke på skolen

En ny studie fra OsloMet viser at bare rundt halvparten av barn med ADHD trives på skolen. Trivselen er lavest hos de som får undervisning utenfor klassen store deler av dagen.

Bilde fra undervisning i klasserommet med grunnskoleelever
Foto: Colourbox.com

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 22.08.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Halvard Dyb

Hvorfor trives så mange barn med ADHD dårlig på skolen? Dette er et av spørsmålene forskere Jon Erik Finnvold og Therese Dokken har stilt foreldre til barn med ADHD. 

– Tidligere forskning fra Norge og andre land har dokumentert at elever med ADHD presterer dårligere på skolen enn andre barn. Vi vet også at barn som trives på skolen, gjør det bedre faglig, fortelle Finnvold 

Gjennom studien som er en del av forskningsprosjektet Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (Uptake), har forskerne undersøkt hvordan foreldrene opplever barnas skoletrivsel, og om trivselen henger sammen med hvordan barnets skoletilbud er organisert. 

– Mens 80 til 85 prosent av barn i grunnskolen oppgir at de trives, er denne andelen bare omkring 50 prosent for barn med ADHD, sier Finnvold.

En gruppe peker seg ut

En gruppe skiller seg særlig ut: barn som går på nærskolen, men som tilbringer mer enn halve skoledagen utenfor klassefellesskapet – alene eller i en liten gruppe. Disse barna rapporterer klart lavere trivsel. 

Tidligere forskning fra NOVA viser også at både foreldre og barn i slike ordninger har lavere forventninger til skoleprestasjoner. Barna har færre venner, mindre sosial kontakt, er mindre sammen med andre i friminuttene og deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter.

Har barn som får spesialpedagogisk bistand bedre skoletrivsel?

Over halvparten av barna hadde vedtak om at de skulle får spesialpedagogisk hjelp, men bare ca. 1 av tre fikk oppfølging av spesialpedagog. Foreldrene til disse barna opplevde at barna trivdes litt bedre på skolen. 

Mange får altså ikke den hjelpen de har krav på. Foreldre peker på manglende kapasitet og oppfølging fra skolen som årsak. I denne gruppen var det klart flere barn med lav skoletilfredshet.

Mange foreldre gav også uttrykk for negative erfaringer med det spesialpedagogiske tilbudet. Også i denne gruppen var skoletilfredsheten relativt lav. 

– Dette viser at det er et stort gap mellom rettigheter og praksis, og det er et alvorlig problem at så mange barn med rett på spesialpedagogisk hjelp ikke får det.  

Medisin – men lite annet

Forskerne har også sett på oppfølging fra helsetjenesten. Helsedirektoratet sier at medisiner skal være andrevalget som behandling. Likevel hadde nesten alle barna (98 prosent) i undersøkelsen fått tilbud om reseptbelagt medisin. 

For over halvparten stopper oppfølgingen der, uten at familiene eller barnet har fått tilbud om kurs, ikke-medikamentell behandling eller kontakt med psykolog.

Foreldre flytter for å få hjelp

Én av ti foreldre har flyttet til en annen kommune eller bydel på grunn av barnets situasjon, oftest på grunn av skolen. Mange klager også til kommunen og Statsforvalteren over det de mener er manglende pedagogisk tilrettelegging. 

– Foreldre med høyere utdanning klager oftere – og får oftere medhold, legger Finnvold til.

Anbefalingene

Rapporten peker på behovet for bedre koordinering mellom skole og helsetjenester. Forskerne etterlyser også mer rettferdig fordeling av tiltak. 

– Vi må sikre at alle barn med ADHD får det de har rett på – uavhengig av hvor de bor, eller hvor ressurssterke foreldre de har, sier Finnvold. 

– Barn som får et spesialpedagogisk tilbud, trives bedre, men å gi dette tilbudet utenfor klassefellesskapet er ingen god ide.

Referanse

Finnvold, J.E. & Dokken, T. (2025). Utdanningsrevolusjonen, for hvem? Å vokse opp med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom i det norske utdanningssystemet. NOVA Notat 1. 25 (oda.oslomet.no)

Kontakt

  • Jon Erik Finnvold

    Jon Erik Finnvold

    • Forsker I
    • +47 672 36 090

Relatert forskning

  • Tankefull ung mann.
    • Helse og sosialt arbeid

    Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andre

    Det kan være flere grunner til det, kommer det frem i en rapport fra NOVA, OsloMet.

  • Alvorlig gutt i rosa trøye sitter ved pulten og skriver, med pc i bakgrunnen.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt

    Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser NOVA-rapport.

  • En mor mater datteren sin på kjøkkenet.
    • Helse og sosialt arbeid

    Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe

    – Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.

  • Ei ung jente med Downs får hjelp av en faren til å kle på seg
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Individuell plan skulle hjelpe – men få bruker den

    Individuell plan skulle gi brukere med langvarige og koordinerte tjenester bedre oversikt over hjelpen de har krav på, men brukes lite.

Les flere nyhetsartikler

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 22.08.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Halvard Dyb

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Hva er ADHD?

  • ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse. Vanlige symptomer: konsentrasjonsvansker, uro og impulsivitet.
  • Tre hovedtyper: Uoppmerksomhet, Hyperaktivitet/impulsivitet, Kombinert form
  • Diagnosen må stilles av lege eller spesialist (f.eks. BUP) for å gi rett til støtteordninger fra NAV.
  • Behandling: Reseptbelagt medisin er vanlig, men skal alltid kombineres med veiledning og psykososiale tiltak, ifølge Helsedirektoratet.
     

Mens 80 til 85 prosent av barn i grunnskolen oppgir at de trives, er denne andelen bare omkring 50 prosent for barn med ADHD.

NOVA-forsker Jon Erik Finnvold
Portrett av forsker Jon Erik Finnvold ved NOVA

Om studien

Forskningsarbeidet er utført av Jon Erik Finnvold og Therese Dokken ved NOVA/OsloMet. Studien er basert på svar fra 3132 foreldre til barn med ADHD. 

Studien som denne artikkelen bygger på, er en del av forskningsprosjektet «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (UPTAKE)», som undersøker hvordan familier med funksjonshemmede barn får tilgang til og bruker velferdstjenester. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. Her kan du lese mer om UPTAKE.