– Bibliotekene jevner ut forskjeller mellom folk
Hele ni av ti brukere i storbyene er fornøyde med bibliotekene sine. Det aller viktigste for folk er at bibliotekene gir gratis tilgang til kultur og kunnskap, og at de er et sted å være.
Kort oppsummert
- Bibliotekene er viktige møteplasser i storbyene.
- 95 prosent av brukerne er fornøyde med bibliotektilbudet.
- Gratis tilgang er det viktigste for folk. Biblioteket gir alle tilgang til kunnskap, kultur og et sted å være.
Kort oppsummert er delvis laget ved hjelp av Microsoft Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
– Biblioteket er et unikt tilbud som favner veldig mange, sier forsker Sunniva Evjen.
Sammen med kolleger ved OsloMet har hun skrevet rapporten Storbybibliotekundersøkelsen 2025.
Den tar for seg bibliotekene og bibliotekbrukerne i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bærum, Drammen og Lillestrøm.
Svært gode tall
Forskerne har kartlagt hvordan og når bibliotekene brukes, hva som er viktigst for brukerne, og hvor fornøyde de er med tilbudet.
I byene øker utlånstallene, og bibliotekbesøkene er tilbake til samme nivå som før pandemien.
Og folk setter stor pris på bibliotekene.
– Over 95 % av de spurte sier de er svært fornøyde eller fornøyde med bibliotektilbudet i sin by. Det er svært gode tall, sier Evjen.
Gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for alle
Undersøkelsen viser at det folk synes er aller viktigst med bibliotekene, er at de er gratis.
En av respondentene uttrykker det slik:
«Altså ... Jeg har vaka inn og ut av fattigdom hele livet … Da merker man hvor forsvinnende lite som finnes i samfunnet som man kan gjøre uten penger.»
– Bibliotekene er et frirom og en motvekt til det kommersielle. De er åpne for alle og gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for folk flest. Det jevner ut forskjeller mellom folk, sier Evjen.
Viktig sosial møteplass
Det er gjort to lignende undersøkelser tidligere – i 2007 og 2015. Siden forrige undersøkelse har bibliotekene utviklet seg til å bli tydelige flerfunksjonelle arenaer der folk gjør langt mer enn å låne bøker.
De har blant annet fått en sterkere posisjon som sosial møteplass.
Nesten halvparten av de besøkende er på biblioteket sammen med andre, mens flere beskriver biblioteket som et sted der man kan være alene, samtidig som man er en del av et fellesskap.
– Biblioteket kan være et kravløst rom. For barn og unge er det et tilbud for dem som ikke nødvendigvis deltar i organiserte fritidsaktiviteter, sier Evjen.
En av respondentene beskriver biblioteket som «et mykt offentlig rom, der du ikke trenger timeavtale. Man kan gå her og være her, i dette myke offentlige rommet».
Mange sier at enkel adkomst, tilgjengelighet og at biblioteket ligger i nærområdet er viktig for dem.
Omtrent halvparten sier dessuten at biblioteket er «viktig for å ha det bra».
– Tilgang på bibliotek handler også om folkehelse. Det kan forebygge ensomhet, sier Evjen.
Kultur- og debattarena
Folk oppsøker også langt oftere bibliotekene for å delta på ulike arrangementer.
Det henger sammen med at bibliotekloven ble endret i 2014. Nå skal bibliotekene være en møteplass og legge til rette for aktiv formidling, offentlig samtale og debatt.
– Bibliotekene må gjøre mye mer enn før, men storbybibliotekene har virkelig fått det til. Mange har blitt profesjonelle arrangører, sier Evjen.
Fortsatt utlån som er det viktigste
Og selv om det sosiale aspektet ved bibliotekene har styrket seg, står den tradisjonelle bibliotekbruken fortsatt sterkt.
– Bibliotekene har utvidet tilbudene sine, men utlån er fortsatt den viktigste funksjonen. Folk oppgir at det er svært viktig at biblioteket har en god samling.
Ikke samme tilbud i distriktene
Storbybibliotekene skal bruke rapporten i sitt arbeid med å videreutvikle sine tilbud. Evjen håper bibliotekene på mindre steder også kan trekke lærdom fra den, men understreker at det er vanskelig for dem å få til det storbybibliotekene får til.
– Kan vi i det hel tatt forvente å få et likeverdig bibliotektilbud i hele landet? spør hun.
Hun peker på at begrensede ressurser, korte åpningstider og lange avstander gjør det vanskelig for små bibliotek i distriktene å fylle alle rollene biblioteket forventes å ha. Dermed står mange innbyggere uten et fullverdig bibliotektilbud.
– Manglende ressurser er en stor utfordring i små kommuner. Men bibliotek koster ikke så mye sammenlignet med andre tjenester. Du vinner ikke så mye på å kutte i bibliotektjenestene, men du kan tape mye.
Referanse
Olsen, H. K., Evjen, S., Halvorsen, P. C., Jensen, M. R., Kvikne, B, Preminger, M. og Tallerås, K. (2026). Storbybibliotekundersøkelsen 2025 (skrftserien.oslomet.no).
Relaterte saker
- Språk og litteratur
Langt flere norske forfattere ble etterforsket i landssvikoppgjøret enn vi har trodd
Det skurrer med vårt bilde av hva en forfatter er og skal være, mener forsker.
Lesekrise eller leseboom?
Norske elevar har aldri vore dårlegare til å lese, men samtidig snakkar mange om ein leseboom inspirert av BookTok. Kan begge delar vere sant samtidig?
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- Informasjonssystemer og teknologi
– Beredskap er meir enn vatn og havregryn
I krig og andre kriser er påliteleg informasjon og kampen mot desinformasjon avgjerande. Derfor må biblioteka inn i dei sivile beredskapsplanane, meiner forskar.
- Helse og sosialt arbeid
- Informasjonssystemer og teknologi
- Språk og litteratur
Afasi gjør det vanskelig å søke på nett. – Et demokratisk problem
Når språket svikter, blir det nesten umulig å bruke søkemotorer for å finne informasjon.
- Oppvekst, skole og utdanning
- Informasjonssystemer og teknologi
Utdanning som motstandskamp i Gaza
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
Forskningsartikkel av: Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
