Borgarlønnstiltak var like (in)effektive som dei tradisjonelle tiltaka for å få folk i arbeid
To eksperiment viste at å gi stønad utan å krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system.
I Nederland og Finland har forskarar testa ut borgarlønnsinspirerte tiltak for å auke sysselsettinga i landa.
– Det er interessant å notere seg at vanleg aktiveringspolitikk – å krevje at stønadsmottakarane deltek i aktivitetar slik me har i Noreg, ikkje verkar betre enn dei elementa som vart testa ut, seier forskar Ann-Helén Bay.
Bay har vore leiar for prosjektet som har studert borgarlønnsinspirerte forsøk i fire moderne velferdsstatar. Dei to andre prosjektdeltakarane er Georg Espolin Johnson og Axel West Pedersen.
Sysselsettinga låg med andre ord ikkje på eit høgare nivå i kontrollgruppa samanlikna med forsøksgruppene verken i Nederland eller Finland.
Bay og kollegaer har studert borgarlønnsinspirerte forsøk i fire statar: Ontario (Kanada), Tyskland, Nederland og Finland. Forskarane meiner det er forsøka i Finland og Nederland Noreg kan lære mest av.
Tiltaka var altså like ineffektive og ingen av dei fekk særlege mange sysselsette.
– Det kjem først og fremst av at velferdsmodellen deira liknar på vår, prega av universelle og i komparativt sett sjenerøse ytingar og med sterk vekt på viktigheita at flest moglege deltek i inntektsgivande arbeid, seier Bay.
Fungerer borgarlønnstiltaka betre enn etablerte NAV-tiltak?
– Det blir kanskje å trekkje det litt langt, seier Ann-Helén Bay.
Myndigheitene i Finland og Nederland gav grønt lys til forsøka fordi målet med dei var å få fleire i arbeid. Men resultata frå forsøka er usikre.
– Det kan sjå ut til at litt fleire kom i arbeid i Finland mot slutten samanlikna med kontrollgruppa som fekk tradisjonell aktivering, seier ho.
I ingen av landa var resultata betre for kontrollgruppa når det gjaldt yrkesdeltaking enn for dei som fekk den borgarlønnsliknande ytinga.
– Tiltaka var altså like ineffektive og ingen av dei fekk særlege mange sysselsette, seier Bay.
Prøvde tillit i staden for krav
– I dei finske og dei nederlandske forsøka prøvde dei ut om det å gi mottakarar tryggleik for stønad over ein viss tid, seier Bay.
I desse eksperimenta prøvde ein å gi mottakarane tillit til at dei ville prøve å komme seg i arbeid sjølv, fremfor at dei vart følgt opp og stilt krav til.
Fungerer tillit betre enn krav?
Å gi stønad utan å stille krav auka ikkje sysselsettinga over dei to åra eksperimenta varte. Men ho var heller ikkje lågare. Kva fortel det oss?
– Det er eit tankekors at aktiveringsregimet ikkje såg ut til å gjere ein stor forskjell, seier Bay.
Eit aktiveringsregime er for eksempel at NAV krev at stønadsmottakarar deltek i aktivitetar for at dei skal kunne få støtte.
– Så kunne ein jo sjå for seg at resultatet frå desse forsøka ville føre til ein debatt. Både i heimlanda og i land med tilsvarande regime, slik som Noreg, seier ho.
Førte ikkje til debatt
Så kvifor vart ikkje dette nokon stor debatt?
– Det kjem nok av at eit aktiveringsregime har fleire formål enn berre å få folk i jobb, seier ho.
Bay mener at et motiv i dagens regime er å legitimere at nokon får ytingar som andre samfunnsborgarar kanskje ville vore skeptiske til at dei får.
Aktiveringsregimet har altså som jobb å legitimere at nokre borgarar får ytingar, medan andre ikkje får det. Det blir opplevd meir rettferdig på denne måten.
Kan så tvil om «aktiveringsregimet»
Det vart altså inga stor debatt eller endring av politikken i Finland eller Nederland.
– Men det var jo ikkje aktiveringspolitikken som var oppe til doms. Verken i Nederland eller Finland. Så det kom ingen konklusjon, seier Bay.
Ho trur likevel det ligg noko i funna frå forsøka.
– Funnet kan jo så tvil om kor effektiv den tradisjonelle aktiveringspolitikken er for å få folk ut i arbeid. Og det er jo også eit interessant å merke seg i ei norsk kontekst òg, seier ho.
Avgjerande at forsøka skulle føre til fleire i arbeid
Forskarane meiner at målet om å få fleire i arbeid var avgjerande for at politikarar i Nederland og Finland skulle støtte gjennomføringa av forsøka.
– Dette ville også vore tilfellet i Noreg om me skulle testa ut noko slikt her, seier Bay.
Ho meiner dei store politiske partia er såpass einige om at me skal støtte opp under arbeidslinja at det hadde vore vanskeleg å utføre eksperiment utan at auka sysselsetting også var målet med dei.
Videre lesing
Bay, Ann-Helén; Johnson, Georg Espolin; Pedersen, Axel West 2024: "Borgerlønnsinspirerte forsøk i fire moderne velferdsstater. En litteraturstudie" (nva.sikt.no).
Relaterte saker
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Nordmenn mer skeptiske til borgerlønn enn før
Fra 2003 til 2021 har nordmenn gått fra å være positive til borgerlønn til å bli skeptiske, viser forskning. Hva har skjedd?
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Jobber du hjemmefra når du er syk? Du er ikke alene
– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland.
- Helse og sosialt arbeid
Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
