Er det misunnelse som styrer oss når vi stemmer?
Folk er mer tilbøyelige til å frata andre goder når de kan gjemme seg i en stor gruppe der flertallet bestemmer, viser ny forskning.

Kort oppsummert
- Forskere ved OsloMet og Linköpings universitet har undersøkt hvordan folk fordeler penger når de stemmer i gruppe sammenlignet med når de bestemmer alene.
- Deltakerne som stemte, valgte oftere å hindre at andre fikk mer enn dem selv, selv om de ikke tjente på det.
- Forskerne tolker dette som et uttrykk for misunnelse og mener forklaringen kan være at ansvaret oppleves som delt når flertallet bestemmer.
- Funnene kan bidra til å forklare hvorfor velgere noen ganger støtter fordelingspolitikk som ikke gir størst mulig samlet gevinst for samfunnet.
Kort oppsummert er delvis laget ved hjelp av Microsoft Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
– Vi mennesker bryr oss ikke bare om hvor bra vi har det, men også om hvor bra vi har det sammenlignet med andre, sier Lewend Mayiwar, professor i organisasjonspyskologi ved Handelshøyskolen, OsloMet.
Sammen med en gruppe forskere ved Linköpings universitet i Sverige har han undersøkt hvordan folk fordeler goder mellom seg selv og andre når de avgir en stemme i en gruppe, sammenlignet med når de tar en individuell beslutning.
– Vi ville teste om avstemming i større grupper påvirker hvordan vi tar hensyn til andre mennesker.
Valgte mellom ulike måter å fordele på
Forskerne gjennomførte eksperimenter der deltakerne deltok i flere ulike økonomiske spill der de skulle velge mellom to ulike måter å fordele penger på.
I ett av spillene skulle deltakerne velge mellom disse alternativene:
- Alternativ A: Jeg får 40 kroner, og du får 40 kroner.
- Alternativ B: Jeg får 40 kroner, men du får 50 kroner.
Deltakerne i den ene gruppen skulle ta en individuell beslutning om hvordan pengene skulle fordeles.
I den andre gruppen stemte deltakerne anonymt over alternativene, slik at flertallet fikk bestemme. Det var en så stor gruppe at det var lite sannsynlig at én stemme alene ville avgjøre utfallet.
Villig til å hindre at andre får mer
Forskerne gjennomførte først studien med 500 svenske deltakere. Senere testet de funnene på nytt i en større og forhåndsregistrert studie med dobbelt så mange deltakere fra Storbritannia.
– Vi fant nøyaktig det samme mønsteret i begge studiene, sier Mayiwar.
De som tok individuelle beslutninger, syntes i større grad det var greit at den andre personen fikk litt mer. Men de som skulle stemme over alternativene, valgte oftere den helt like fordelingen.
– De som stemte over alternativene, var mer villige til å «brenne» andres penger, sier Mayiwar.
Det vil si at det var mer tilbøyelige til å minske andres fordeler selv om de ikke tjente på det selv eller økte den totale velferden.
Forskerne tolker dette som et uttrykk for misunnelse.
– Valget er egentlig ikke rasjonelt. Jeg får den samme summen penger i begge alternativene, og den totale velferden blir større dersom den andre personen får litt mer, sier Mayiwar.
Lar misunnelsen styre
Forskerne tror årsaken til at folk velger annerledes når de stemmer, er såkalt ansvarsdiffusjon.
– Når man tar en individuell beslutning, opplever man et ansvar. Da kan man tenke at det ikke ser så bra ut hvis jeg redusere den andres gevinst, sier Mayiwar.
Men når man stemmer i en hemmelig valg i en stor gruppe, er det liten risiko ved å stemme for å frata den andre penger.
– Da er ikke jeg og mitt valg like synlig. Dersom flertallet velger det samme som meg, trenger jeg ikke å føle på et personlig ansvar, og ingen kan peke på meg. Vi deler ansvaret, forklarer Mayiwar.
– Når vi sitter sammen, bare du og jeg, sier jeg selvfølgelig at det går helt fint at du får ti kroner mer enn meg.
Men når vi har mindre ansvar for resultatet, kan vi lettere la misunnelsen styre.
– Kjenner meg igjen
Mayiwar sier forskerne ble overrasket over resultatene.
– Men samtidig kjenner jeg meg igjen. Vi ønsker å se oss selv som moralske og prososiale mennesker som hjelper andre. Samtidig er likhet veldig viktig for oss. Der finnes det en psykologisk spenning.
Han trekker fram lønn som et eksempel.
– Jeg kan tjene 600.000 og tenke at det er en god lønn. Men så får jeg vite at du tjener 650 000. Min lønn har ikke endret seg, men jeg vet at du har litt mer enn meg. Da føles det ikke bra lenger.
– Det føles ikke bra når andre får mer enn deg selv, selv om vi ønsker at andre mennesker skal ha det bra.
Kan gi mindre velferd
I forskningseksperimenter er det vanlig å bruke små summer, slik som i denne studien. Mayiwar sier de ikke kan vite hvordan utfallet av eksperimentene ville ha blitt hvis deltakerne skulle ha fordelt større summer.
– Men man kan tenkte seg at mønsteret vi fant, ville blitt enda sterkere hvis det hadde stått mer penger på spill, sier han.
Forskerne mener resultatene kan si noe om generelle demokratiske prosesser og politisk økonomi.
– Situasjoner der vi stemmer, finner vi overalt. Det gjelder ikke bare i politiske valg, men også i organisasjoner og andre sammenhenger der beslutninger tas i fellesskap, sier Mayiwar.
Han mener funnene bidra til å forklare hvorfor velgere kan støtte fordelingspolitikk som ikke alltid gir størst mulig samlet gevinst for samfunnet.
– Demokratiet er bra, men enkelte sider ved demokratiske beslutningsprosesser kan ha noen negative konsekvenser, sier han.
– Stemmegiving kan aktivere misunnelsen, og det kan bidra til at vi får mindre velferd totalt enn vi kunne hatt.
Referanse
Hansson, K., Barrafrem, K., Mayiwar, L., Persson, E. og Tinghög, G. (2026). Envy in the ballot box: How voting influences distributive preferences (sciencedirect.com). European Economic Review.
Relaterte saker
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- Organisering, økonomi og ledelse
Statusjag kan gjøre at vi overvurderer egne evner
Folk som er opptatt av å klatre på den sosiale rangstigen, overvurderer oftere hvor flinke de faktisk er.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- Organisering, økonomi og ledelse
Tre kvinner i styret kan hindre lovbrudd
Kvinner i styrerommet er nøkkelen til et mer lovlydig næringsliv, viser ny studie.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Hvorfor går menn til høyresiden og kvinner til venstresiden?
Forsker og statsviter Øyvind Skorge peker på flere grunner til skillet mellom kvinner og menn i politikken.
Forskningsartikkel av: Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), Handelshøyskolen


