Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Et kappløp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligens

Et kappløp ute av kontroll: derfor frykter vi kunstig intelligens

Ny rapport: Flertallet ser på KI som en eksistensiell trussel og har lav tillit til myndighetenes evne til å regulere. Det er noen grep som bør tas, mener forsker.

Far og sønn ser på datamaskin
Foto: Maskot

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Publisert: 25.09.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Kjersti Lassen

Utviklingen av kunstig intelligens går så fort at det er vanskelig å henge med. Vi kaster oss på, vi vil jo ikke sakke akterut, mens bekymringene vokser.

– Det er en stor bekymring for KI-teknologiens negative konsekvenser, sier forsker Dag Slettemeås ved SIFO, OsloMet. Han står bak en fersk undersøkelse som for første gang viser hva det norske folk vet og mener om utviklingen. Selv om folk ser mange nyttige bruksområder for kunstig intelligens, er det skepsisen som gir størst utslag.

Superintelligens i supertempo

I 2023 ønsket eksperter, deriblant Elon Musk, en pause i KI-utviklingen. Man fryktet tap av kontroll over superintelligente maskiner og katastrofale følger for menneskeheten og planeten.

I 2025 er det et helt annet bilde. Nå har hastigheten økt, og stadig nye og «skremmende smarte» KI-varianter, blir lansert. Tek-selskapene pakker inn utviklingshastigheten i løfter om superintelligens til nytte for vitenskap, helse og klima.

Denne uselviske samfunnsnytten har vi lite tro på, viser undersøkelsen. Bare 17 prosent av oss finner dette troverdig, mens 38 prosent er skeptiske. Resten, nesten halvparten, har ikke tatt stilling.

Tempoet er så raskt at vi ikke klarer å temme teknologien. Vi føler at vi mister kontrollen, og derfor føles KI som en eksistensiell trussel, noe som forsterkes av oppslag i mediene og i science fiction.

Dag Slettemeås

Vi er derimot svært bekymret for KI-utviklingen. Hele åtte av ti er bekymret for desinformasjon, overvåking og svindel. Like mange frykter valgmanipulasjon, hacking og ID-tyveri.

– Tempoet er så raskt at vi ikke klarer å temme teknologien. Vi føler at vi mister kontrollen, og derfor føles KI som en eksistensiell trussel, noe som forsterkes av oppslag i mediene og i science fiction, sier Slettemeås.

Frykter misbruk og manipulasjon

Svært mange frykter også valgmanipulasjon og deepfakes av politikere. KI-genererte etterligninger av vanlige borgere, ofte av seksuell karakter, er også noe mange er bekymret for. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, og hele 82 prosent av kvinnene er bekymret for denne typen misbruk.

Mange er også bekymret for «human hacking», at KI kan manipulere følelser og utnytte menneskelige svakheter uten at vi er klar over det, og for at skadelig KI-generert innhold skal kunne påvirke unges mentale helse negativt. De unge selv er minst bekymret for dette.

Åtte av ti er dessuten bekymret for at KI produserer innhold som blir så virkelighetstro at vi sliter med å skille falskt fra ekte.

En av tre tror på Norges strategi

For å møte den raske utviklingen trengs bedre reguleringer, og både norske og europeiske myndigheter er i gang.

Tilliten til de store teknologiselskapenes visjoner er lav, og et stort flertall ønsker at norske myndigheter skal regulere kunstig intelligens.

«Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030», lyder regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi. Kunstig intelligens er tiltenkt en sentral rolle i nå disse målene. Hva tenker folk om denne strategien?

En av tre er har stor tillit til strategien, mens bare en av fire stoler på at myndighetene, gjennom reguleringer og utjevnende tiltak, vil sikre at KI-utviklingen kommer hele befolkningen til gode. Det er langt flere menn (43 prosent) enn kvinner (25 prosent) som er enige i strategien.

Må ta folks frykt på alvor

Forskeren mener det finnes grep myndighetene kan ta.

– For at utviklingen av kunstig intelligens skal gi nytte og trygghet for både bedrifter, det offentlige og forbrukere, og for å sikre at alle blir inkludert slik myndighetene ønsker, er det viktig å adressere uroen og bekymringene befolkningen gir uttrykk for. Tillit og frykt er høyst reelle følelser – på linje med praktiske, tekniske og juridiske utfordringer – som må hensyntas for at vi i større grad skal kunne «eie» KI-bruken og -utviklingen på hjemmebane.

– Følelsen av tillit, mestring og kontroll er sentralt, selv om det er de store nasjonene og globale tech-selskapene som driver frem kappløpet mot et «superintelligent» samfunn. Da kan kompetansebygging, befolkningsinvolvering og kanskje en «kritisk brems» innimellom, bidra til å gi trygghet i en ellers galopperende teknologiutvikling, sier Slettemeås.

Andre funn fra undersøkelsen

  • 4 av 10 av alle i undersøkelsen mener selv de har tilstrekkelig digital-/KI-kompetanse
  • 1 av 4 ser positivt på utviklingen av superintelligens
  • 1 av 5 er positive til «KI-agenter» som kan bidra aktivt i arbeidslivet
  • 6 av 10 15-17-åringer bruker ChatGPT jevnlig, og bruken faller med alder
  • 7 av 10 er bekymret for at KI tar mer styring fra oss, og gjør oss «dumme» og sårbare
  • Kvinner og eldre er gjennomgående mer kritiske enn menn og yngre

Om undersøkelsen

Rapporten er basert på en landsrepresentativ undersøkelse om den norske befolkningens møte med kunstig intelligens på ulike områder, både deres erfaringer, holdninger og vurderinger. Datainnsamlingen er gjort i mars 2025.

Rapporten er en del av forskningsprosjektet RELINK, finansiert av Norges forskningsråd.

Last ned rapporten

Dag Slettemeås: På vei mot et superintelligent, syntetisk og robotstøttet hverdagsliv? En landsdekkende undersøkelse om befolkningens møte med kunstig intelligens (oda.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 9-2025

Kontakt

  • Dag Slettemeås

    Dag Slettemeås

    • Forsker III
    • +47 672 35 633

Relaterte saker

  • Eldre kvinne med datamaskin kikker ut vinduet
    • Forbruk, klima og miljø

    En av fire eldre føler seg digitalt diskriminert

    Mange eldre føler seg presset til digital deltakelse, men like mange hyller måten internett lar dem delta i samfunnet.

  • tre ungdommar ser på telefon saman
    • Forbruk, klima og miljø

    Kvifor får eg akkurat denne reklamen?

    Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.

  • Nærbilde av hender som holder mobiltelefoner
    • Forbruk, klima og miljø

    – Vi bør passe bedre på persondataene våre

    Mange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker.

  • Dataskjerm med data.
    • Forbruk, klima og miljø

    Ansvaret for personvern kviler på dei svakaste

    Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.

Flere nyheter

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Publisert: 25.09.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Kjersti Lassen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

For at utviklingen av kunstig intelligens skal gi nytte og trygghet for både bedrifter, det offentlige og forbrukere, og for å sikre at alle blir inkludert slik myndighetene ønsker, er det viktig å adressere uroen og bekymringene befolkningen gir uttrykk for.

Dag Slettemeås
portrett Dag Slettemeås