Etterlyser bredere og mer langsiktig forskning på sikkerhet og beredskap
– Brorparten av norsk forskning på sikkerhet og beredskap ser ut til å handle om styring og kritisk infrastruktur, sier AFI-forsker Camilla Stub Lundberg.
Kort oppsummert
- I en kunnskapsoppsummering (rapid review) fra AFI kommer det frem at norsk forskning på samfunnssikkerhet er skjevt fordelt, med mer vekt på styring, infrastruktur og teknologi – og mindre på mennesker, befolkningens beredskapsevne og sosiale faktorer i krise og krig.
- Forskningsfeltet er i stor grad reaktivt, noe som gjør at vi mangler kunnskap for å forstå og møte framtidige og uventede trusler.
- Forskerne bak rapporten etterlyser høyere grad av tverrfaglighet, mer fremtidsorientert forskning og større satsning på grunnforskning.
Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av M365 Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
Lundberg har ledet arbeidet med å lage en hurtigoversikt over hva som finnes av forskning på norsk samfunnssikkerhet og beredskap.
– I hurtigoversikten har vi gjort en enkel sortering på hovedtematikken i forskningsmaterialet, og vi ser en overvekt av forskning på styring og politikk, kritisk infrastruktur og operativ beredskap, forteller hun. – Det kan handle om alt fra kriseledelse og risikostyring, til politikkutforming og rettsutvikling. Det finnes også en del studier om hvordan vi kan sikre samfunnets kritiske funksjoner, slik som matsikkerhet, vann, energi og kommunikasjon. I tillegg har vi noe forskning på digitale og intensjonelle trusler som cybersikkerhet og terrorisme.
Mennesker er en viktig ressurs
Temaer som beredskapsevne i befolkningen vet vi derimot mindre om. Det bekymrer Tereza Østbø Kuldova, som leder forskningsgruppen Arbeid, demokrati og styring ved AFI og jobber med flere forskningsprosjekter som omhandler sikkerhet og beredskap.
– Krigen i Ukraina viser tydelig at mennesker og deres kunnskap, kompetanse, nettverk og tillit – eller manglende tillit – til hverandre og myndigheter er sentrale ressurser i krig, mens vi virker mest opptatt av forsvarsmateriell, teknologiske løsninger, styringssystemer, og planverk, sier Kuldova. – Jeg mener det bør satses mer på forskning på mennesker i krise og krig.
Lundberg og Kuldova mener dessuten det er viktig at arbeidslivsforskningen ser nærmere på de utilsiktede konsekvensene av økt oppmerksomhet på sikkerhet og individer som risiko eller trussel.
– Hva medfører det for verdier som inkludering, ytringsfrihet og mangfold i arbeidslivet? spør Lundberg.
Er dagens sikkerhetstiltak laget for gårsdagens trusler, som bilbomber, eller for morgendagens, som droner og langtrekkende missiler?
Forskning i etterkant av kriser
I tillegg til å se på hva som finnes av publiserte funn har forskerne ved AFI snakket med flere eksperter innen sikkerhets- og beredskapsforskning. De tegner et bilde av et forskningsfelt som først og fremst er reaktivt.
– Dette henger sammen med måten forskningen finansieres på, påpeker Lundberg. For eksempel har store, alvorlige hendelser som pandemier eller terror utløst nye prosjekter.
Informantene i undersøkelsen forteller blant annet om hvordan covid-19-pandemien førte til forskning på pandemihåndtering, ikke minst med hensyn til risikokommunikasjon og hvordan usikkerhet kommuniseres til befolkningen.
Det som kalles totalberedskap omfatter så å si alle deler av samfunnet og krever også en bred og tverrfaglig kunnskapsberedskap som ikke ensidig styres etter sikkerhetshensyn, men rommer et mangfold av disipliner.
Hva må til for å ligge i forkant?
– Det er viktig å være beredt på kjente problemstillinger, men kriser kommer ofte fra nye og uventede hold, så her er det flere temaer som bør belyses bedre, sier Lundberg. – I rapporten spør en av informantene: «Er dagens sikkerhetstiltak laget for gårsdagens trusler, som bilbomber, eller for morgendagens, som droner og langtrekkende missiler?» Med økende kompleksitet følger usikkerhet når det gjelder nye og sammensatte trusler, kriser og risikoer.
– Framover bør vi bygge opp evne til å tenke og forestille oss ulike framtider – ikke bare de som er sannsynlige, men også de som er ønskelige, mener Kuldova. – Behovet for mer proaktiv forskning vil bare øke. Dette løftes også i ekspertgruppens notat om framtidige forskningsbehov innen samfunnssikkerhet.
Mer tverrfaglighet, langsiktighet og grunnforskning
AFI-forskerne fremhever tverrfaglig forskning som en viktig nøkkel til å gjøre oss bedre rustet i et komplekst trusselbilde.
– Det som kalles totalberedskap omfatter så å si alle deler av samfunnet og krever også en bred og tverrfaglig kunnskapsberedskap som ikke ensidig styres etter sikkerhetshensyn, men rommer et mangfold av disipliner, påpeker Lundberg. – Samfunnsforskere må samarbeide med alt fra teknologer, jurister og filosofer til landbruksforskere for å forstå utfordringene som ligger foran oss, sier Lundberg og understreker behovet for en styrket langsiktig grunnforskning.
Relaterte saker
- Forbruk, klima og miljø
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapen
Pandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise.
- Forbruk, klima og miljø
– Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt mat
Koronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt.
- Forbruk, klima og miljø
Uten venner og nettverk er du ekstra sårbar i kriser
Korona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner.
- Forbruk, klima og miljø
Nordmenn er dårleg førebudd på straumbrot
Me manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går.
Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI
