Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Evalueringen av seksårsreformen

Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommet

Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.

To jenter og en gutt smiler og leker med fargerike legoklosser ved et bord i klasserommet.
Foto: Canva

Forskningsartikkel av: Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 16.10.2023Sist oppdatert: 17.11.2026
Siv Tonje Sperati Håkensen | Kristin Horn Talgø

Med seksårsreformen ble grunnskolen utvidet fra ni til ti år, og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Målet var et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn, med vektlegging av lek for de yngste elevene.

OsloMet-forskere er på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i gang med en evaluering av seksårsreformen. Nå foreligger den andre delrapporten.

Barna ønsker mer lek

I intervjuer med førsteklassingene kommer det fram at de fleste ønsker mer leketid i skoletiden, spesielt innendørs. Både barnesamtalene og klasseromsobservasjonene viser at det meste av tiden til frilek foregår ute.

– Barn trenger å leke på forskjellige måter. Derfor må vi skape rom både for barnas spontane lek, og den lekinspirerte læringen, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Hun og flere andre forskere har foretatt en omfattende innsamling av data fra 15 førsteklasser på åtte ulike skoler i åtte ulike kommuner.

– Barns opplevelser av hva som er lek og når de får leke er noe ulike. Mange av barna snakker om lek primært som den frie leken som de selv bestemmer over, og som oftest foregår ute i friminuttene, sier Bjørnestad.

– Mens for andre kan også lekinspirerte aktiviteter som er tilrettelagt av lærer oppleves som lek. Men det er gjennomgående i intervjuene at barna ønsker seg mer tid til frilek, også inne i klasserommet.

Å sette av tid til den frie lenken er ikke minst viktig med tanke på barnas muligheter til å etablere vennskap, mener hun.

Vennskap er avgjørende for trivsel 

For nettopp det å få venner framstår som avgjørende for barna i undersøkelsen. De lurer veldig på om de kommer til å få venner på skolen, og flere synes det var vanskelig å ikke kjenne noen i starten.

Ifølge Bjørnestad kan vi ikke undervurdere hvilken betydning det har for barna å oppleve at de har venner på skolen.

– Når de vet at de har venner og noen å være sammen med, gjør det noe med trivselen deres. Det bidrar til trygghet og motivasjon til å gå på skolen.

Bokstaver og stasjoner er gøy

Når det gjelder skolearbeidet, er det store variasjoner i barnas interesser. Det som er felles er at de aller fleste liker å lære. To aktiviteter som peker seg ut er bokstavlæring og stasjonsundervisning, hvor man veksler mellom aktiviteter på ulike arbeidsstasjoner.  

Det er måten de lærer bokstaver på som gjør det gøy, forteller Bjørnestad.

– Barna forteller om varierte og allsidige arbeidsformer. Å forme bokstaver med blyant og med plastelina. Å smake på grapefrukt og grillkrydder for å lære bokstaven G.

Hun påpeker likevel at det ikke er alle barn som synes det er like gøy å lære bokstavene.

Det som var mer overraskende for forskerne, var at det var forholdsvis lite høytlesning i klasserommene de besøkte.

– Det var lite høytlesning i undervisningssammenheng. Høytlesning ser ut til å være mer benyttet under måltider. Det overrasket oss, og jeg skulle ønske det var mer av det.

Også lærerne ønsker mer tid til lek

I likhet med barna, er mange av lærerne i undersøkelsen opptatt av leken, og de ønsker mer tid til den frie leken.

– Vi ser at lærerne blir mer og mer opptatt av å gi plass til leken. De jobber kontinuerlig med å balansere mellom lek og mer undervisningspreget aktivitet i klasserommene, sier Bjørnestad.

Det er jo rett og slett å få dem til å trives og ha det bra, og det at de skal kjenne at de mestrer denne skoledagen sin, det synes jeg er det aller, aller viktigste.

lærer, 2021

Hun forteller at selv om lærerne i undersøkelsen opplever et press på å få til bokstavinnlæringen, så overfører de aldri dette til barna. De er trygge i lærerrollen.

– Lærerne i våre klasserom er tett på elevene. Klasserommet preges av en varm tone mellom lærere og elever. Vi ser veldig gode klassemiljøer hvor lærerne ser de enkelte barnas behov.

Kan vi tilrettelegge enda bedre for lek? 

I det hele tatt ser forskerne klare tendenser til at det satses på førsteklassingene, og at behovet deres for lek er mer diskutert og løftet fram nå enn tidligere.

Det var veldig mye lek den første tiden, så kom bokstavopplæringen og så føler jeg at det tar all mulig tid.

lærer, 2021

– Både skoleledere, skoleeiere og lærere ser viktigheten av lek for de yngste elevene, sier Bjørnestad.

Samtidig er skoleeiere og skoleledere opptatt av bokstavinnlæring for de yngste elevene.

– Det gjennomføres kartlegginger på første trinn for å sikre tidlig innsats for elever som sliter, selv om det er en økende bevissthet blant enkelte skoleeiere om at kartleggingsprøver kan bidra til stress blant skoleledere, lærere og elever, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

Kartleggingene brukes også for å følge opp skolene i kommunene.

I tillegg viser rapporten at rammebetingelsene ikke gjør det mulig for lærerne å fullt ut realisere de ønskene de har for undervisningen.

Skal vi ha mer lek, så fordrer det også flere voksne og mer avsatt tid. Da må man ha flere ressurser, påpeker Bjørnestad.

– Mer frilek gjør at vi trenger flere voksne som både kan støtte og inspirere barnas lek. Frilek er en god inkluderingsarena, men kan også være en av de største ekskluderingsarenaene hvis den foregår uten noen form for tilsyn. Her er det mange dilemmaer, som vi ønsker å se nærmere på, sier Bjørnestad.

Referanser

Bjørnestad, Elisabeth; Myrvold, Trine M.; Dalland, Cecilie P.; Hølland, Silje; Andersson-Bakken, Emilia; Håøy, Annbjørg; Svanes, Ingvill K.; Sundtjønn, Trude (2023): Et blikk inn i førsteklasserommet – lek, læring og vennskap. OsloMet – storbyuniversitetet (udir.no).

Rapporten er andre delrapport i en rapportserie om Evaluering av seksårsreformen. Første delrapport finner du her (udir.no).

Sluttrapporten kommer i 2024.

Kontakt

  • Elisabeth Bjørnestad

    Elisabeth Bjørnestad

    • professor
    • +47 672 37 419
  • Trine Myrvold

    Trine Myrvold

    • forsker II
    • +47 672 35 747

Relaterte saker

  • Tre skoleelever sitter ved et bord og jobber i bøker mens en lærer hjelper dem.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Førsteklasse siden seksårsreformen: Mindre fri lek, mer lærerstyrt og mer bokstavlæring

    Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.

  • To elver ved pulter i klasserom.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Slik kan elever lære kritisk tenkning

    Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.

  • Illustrasjonsbilde av en jente som jobber med lekser.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    – Vi må begynne å tenke helt nytt om lekser

    Norsk skole skal i prinsippet gi like muligheter til alle, men lekser kan vise seg å ha motsatt effekt. OsloMet-forsker mener det er på høy tid å ta en ny leksedebatt.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 16.10.2023Sist oppdatert: 17.11.2026
Siv Tonje Sperati Håkensen | Kristin Horn Talgø

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Barn trenger å leke på forskjellige måter. Derfor må vi skape rom både for barnas spontane lek, og den lekinspirerte læringen.

Elisabeth Bjørnestad
Portrettbilde av Elisabeth Bjørnestad i blå genser som ser i kamera og smiler.

Om evalueringen

  • Andre delrapport fra Evaluering av seksårsreformen og «Klasserommets praksisformer 20 år senere – en evaluering av seksårsreformen Reform 97) og de yngste barnas skolehverdag».
  • Dataene inkluderer observasjoner, videoopptak, feltnotater, gruppesamtaler med elever, intervjuer med klasselærere, skoleledere, og representanter for skoleeiere.
  • OsloMet gjennomfører prosjektet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden 2020-2023.

Prosjektets forskere

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet:

  • Elisabeth Bjørnestad
  • Cecilie Pedersen Dalland
  • Silje Hølland
  • Emilia Andersson-Bakken
  • Ingvill Krogstad Svanes
  • Trude Sundtjønn
  • Annbjørg Håøy

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet: Trine Myrvold.

Bjørnestad og Myrvold leder prosjektet.