Forbrukerforhold i koronaens tid
15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet.
15. mars 1962 formulerte president John F. Kennedy de fire grunnleggende forbrukerrettighetene: Retten til trygghet, retten til informasjon, retten til å velge og retten til å bli hørt. Siden ble rettighetene utvidet og vedtatt i FN.
Vi tar velfungerende markeder for gitt
Nå har vi unntakstilstand, med stengte kulturtilbud, reiseforbud, stengte restauranter, stengte frisører og stengte butikker. Hva betyr forbrukerrettigheter i denne situasjonen?
– Alt er på en måte snudd på hodet, sier forbruksforsker Lisbet Berg ved SIFO. Hun forsker på hvordan forbrukerne velger i markedene, og hva som kjennetegner ulike markeder. Hun har fulgt forbrukerpolitikken i EU gjennom mange år, med spesielt fokus på EU-kommisjonens studier av forbrukerne og forbrukermarkedene.
– I koronaens tid blir vi minnet om hvor viktig det faktisk er for vår daglige velferd at forbrukermarkedene fungerer godt. Det er nesten som med luften vi puster inn, vi tar det som en selvfølge og tenker ikke over det før det forsvinner eller forringes.
Høy tillit til myndigheter og markeder
EU-kommisjonens ferskeste måling av forbrukerforholdene viser at Norge er rangert som nr. 2 i Europa etter Sverige. Studien viser også at forbrukerne i Norge har høyere tillit til myndighetene enn til tilbyderne i markedet, mens det for gjennomsnittet i EU er motsatt. Å ha høy tillit til at myndighetene beskytter forbrukernes rettigheter er særlig, men ikke bare, et skandinavisk fenomen, forteller Berg.
Den høye tilliten til myndighetene ser ut til å smitte over på butikker og produsenter.
– Det tyder på at i land der myndighetene beskytter forbrukernes rettigheter, der vil også tilbydersiden respektere forbrukernes rettigheter, og vinne forbrukernes tillit, sier hun.
Sterke forbrukermyndigheter, med blant annet offentlig finansierte forbrukerinstitusjoner som Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet, kan være god investering i samfunnstillit.
At vi har høy tillit til myndighetene i tider som disse, er veldig bra
– At vi har høy tillit til myndighetene i tider som disse, er veldig bra, sier Berg.
– For en uke siden, før koronaen festet grepet, ville jeg sagt at det viktigste for velfungerende forbrukermarkeder er prisbevisste forbrukere, som aktivt velger de produktene vi vil skal bli værende i hyllene. Og ikke minst at vi må klage når det er grunn til det, fordi tilbyderne trenger informasjonen som ligger i klagene. Det er vi i Norge altfor lite flinke til, utdyper hun.
Hamstring, dugnad og solidaritet
Berg mener at tilløp til hamstring, og bedrifter, kulturtilbud og reiselivsaktører som kan gå konkurs, viser at situasjonen nå på en måte snudd på hodet. Nå er det andre verdier enn kritiske forbrukere som er viktig.
– I dag vil jeg si at markedskreftene, slik vi kjenner dem, ikke kan løse problemet vi står i alene. Nå er det solidaritet, dugnad og samarbeid som gjelder. Vi skal ikke hamstre med tanke bare på oss selv.
De siste dagene har vi sett eksempler på at solidaritet trumfer forbrukerrettighetene. Et opprop på Facebook oppfordrer publikum til å la teatre og kulturinstitusjoner få beholde pengene for kjøpte billetter selv om forestillingen er avlyst. En Birken-deltaker sier at hun ikke vil ha tilbake startkontingenten, for hun vil at Birken skal fortsette neste år. En annen vil heller tape pengene etter en korona-avlyst flyreise enn at flyselskapet går konkurs.
Eksemplene gir håp, mener Berg.
– Heldigvis virker som om folk innser at problemet for alle som kan miste jobbene sine, er mye, mye større enn at vi ikke får gått i teater eller reist til New York.
Ha en god, og annerledes, forbrukerdag 15. mars 2020!
Relatert forskning
- Forbruk, klima og miljø
Kan du rettighetene dine ved netthandel?
Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene?
- Forbruk, klima og miljø
Stoler vi på myndighetenes koronaråd?
Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid.
- Forbruk, klima og miljø
Koronakrisen: nesten én av ti har økonomiske problemer
Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.
Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO