Foreldre diskrimineres i arbeidslivet
Det er ingen arbeidsgivere som ønsker å behandle foreldre dårlig, men både rigide arbeidsmåter og økonomiske rammebetingelser gjør det vanskelig å tilrettelegge for dem.
Hvordan behandles egentlig arbeidende foreldre i forbindelse med graviditet og uttak av foreldrepermisjon? I en rapport på oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (oda.oslomet), undersøker forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI dette. Utgangspunktet var diskrimineringsvernet og arbeidsgivers aktivitetsplikt.
Forskerne fant blant annet at forskjellsbehandling av foreldre i arbeidslivet nærmest er uendret siden 2014.
Forskerne reagerer blant annet på at enkeltindivider pålegges et stort ansvar for å varsle og eventuelt gå til sak når de blir diskriminert.
– Folk er redde for egen jobb og fremtid, og det er flere eksempler på at de som har gått til sak har opplevd å bli utsatt for karakterdrap i etterkant, sier Eirin Pedersen og Cathrine Egeland, også forskere ved AFI, OsloMet.
Lettere for arbeidsgiver at de bare sykemelder seg
Det er ofte en utfordring at verken arbeidsgivere eller arbeidstakere kjenner rettighetene sine, eller vet om relevante kompensasjonsordninger.
I barnehager og på skoler er det ifølge rapporten også vanlig at assistenter verken får assistenter eller blir oppmuntret til å gjøre andre, mindre belastende oppgaver. Det er enklere for arbeidsgiver at de bare sykemelder seg. Pedagoger, derimot, fikk i større grad tilrettelagte oppgaver.
Forskerne fant at arbeidsgivere ofte er rigide, og i for liten grad tenker på alternativer til sykemelding, som at arbeidstaker kunne fått nye, lettere arbeidsoppgaver i en periode. Alle forventes å kunne gjøre alt.
– Arbeidsgiverne må på kurs, og det bør lages gode veiledere, sier forskerne.
De møtte for eksempel en rektor som ikke hadde hørt om ammefri.
Ikke alle kan ta graderte sykemeldinger
Forskerne fant også store forskjeller mellom yrkesgrupper. Gravide advokater klaget for eksempel mindre over forskjellsbehandling enn kvinner som har jobber der de må stå på beina hele dagen og gjøre tyngre løft.
Advokatene kunne få gradert sykemelding, jobbe noe hjemmefra og fremdeles få gjort unna en del.
– Men disse yrkesgruppene får gjerne problemer i etterkant. De kan for eksempel oppleve å miste arbeidsoppgaver og gå glipp av forfremmelser, sier Eirin Pedersen.
Hvorfor har det ikke hjulpet foreldre i arbeidslivet at lovverket mot diskriminering er blitt bedre? Forskerne har noen tanker om dette.
Tyngdeloven
– Dette at foreldre i forskjellige grad får utfordringer under og/eller etter graviditet, at gravide ikke får de tyngste oppgavene, og at det får konsekvenser å være lenge borte fra jobb, blir beskrevet av arbeidsgivere nærmest som en tyngdelov. En partner i et advokatfirma sier det slik:
– Instinktivt, så legger man ikke de tyngste oppgavene på gravide. […] Det å ha de store, tunge prosessoppdragene, det er veldig, veldig slitsomt. Da jobber du 14–16 timer i døgnet. Du er bare hjemme for å sove, og kommer tilbake igjen på jobb. Det er ikke noe gøy… Men det er meritterende, ikke sant […] Sånn at det er mer kamp om de oppdragene […] Det ikke er mitt ansvar å bygge de ansattes karriere. […] Mitt ansvar, det strekker seg til å si at ja, det legger jeg til rette for. […] Og jeg vil aldri bruke dine permisjoner mot deg for videre karriere. […] Det ville være ulovlig. Men jeg ville heller ikke gjort det. Men det er klart at det å være ute av business i lange perioder, det har konsekvenser. […] Det er nærmest en tyngdelov. Du får ikke gjort noe med det.
Er svaret holdningskampanjer?
Forskerne fant ikke dårlige intensjoner blant arbeidsgivere. De ønsker i utgangspunktet å tilrettelegge, men står i et dilemma – hvem og hva skal de ta mest hensyn til?
En barnehagelærer sier det slik:
– … det handler jo om resten av arbeidsstokken. Og problemet for oss med tilrettelegging, er jo at det ikke følger med noen penger, stort sett. Men akkurat med vikar fra første dag, så gjør det jo det, og det er supert. […] Hvis det er én gravid og én med vond rygg, da er det jo plutselig […] Da må man si at man ikke kan tilrettelegge, og at vedkommende derfor da ikke kan være i jobb.
Skoleår er heller ikke fleksible. En rektor uttaler dette:
– Kommer du tilbake midt i året, så vil det da være litt avhengig av behovet på skolen. Kan det være at du […] kontaktlærer overtar en klasse, for eksempel, eller det kan være at fordi det er 2 måneder av skoleåret, så blir du bare litt utenpå. Men det er sånt vi avklarer […] Altså, jeg vil ikke si at vi blir enige om det, det er jo skolens behov og elevenes beste som er styrende der.
Partene i arbeidslivet må engasjere seg
Dette må heller løses i trepartssamarbeidet, sier Cathrine Egeland.
– Partene må engasjere seg. Det økonomiske spørsmålet vil for eksempel alltid komme opp, og diskriminering av gravide kan ikke løses bare med juss.
Og det er flere gråsoner, fortsetter forskerne. Hva med butikker som ikke har egne toaletter for ansatte, hvor de må gå langt, eller der ekspeditørene forventes å stå hele dagen, og ikke kan sette seg litt innimellom. Slike jobber vil være utilgjengelige for noen gravide.
– Diskrimineringsloven dekker lite av det som faktisk skjer i arbeidslivet, sier forskerne.
Lovgivning og tillitsbrudd
Lovgivningen slik den foreligger skaper også dilemmaer.
Det handler om tillit. Skal man i et jobbintervju si at man er gravid?
Noen arbeidsgivere forskerne intervjuet sa at det hadde vært enklere om jobbsøkeren kunne sagt ifra, for da kunne de ha planlagt rundt det og ansatt to i sammen slengen – den som snart skulle ut i permisjon og en vikar.
– Det er en soleklar diskriminering å spørre, men det kan ødelegge for framtidig tillit å ikke fortelle det. Dette er et dilemma for begge parter. Og loven fungerer ikke i slike situasjoner – den gjør det ulovlig å spørre, men løser ikke utfordringene som oppstår i etterkant.
Relaterte saker
- Journalistikk, medier og kommunikasjon
– Kvinner er fortsatt underrepresentert i media
Elisabeth Eide har forsket på kjønn og medier i en årrekke, og selv om kjønnsrepresentasjonen i mediesaker har blitt bedre er det mye å gå på.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Kvinner får sjeldnere innvilget søknad om dagpenger
Menn har større sannsynlighet for å få innvilget søknad om dagpenger enn kvinner, ifølge ny rapport. Forsker Ida Drange trekker frem en mulig årsak.
Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI


