Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskiller

Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskiller

Ny studie viser at foreldre i middelklassen og overklassen gir barna helt ulike holdninger til penger, og at dette kan bidra til å forsterke den sosiale ulikheten i Norge.

Far snakker med tenåringsbarnet sitt ved en laptop
Foto: Maskot / NTB

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 17.11.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Trond Tveit

Kort oppsummert

  • Foreldre snakker ulikt om penger: Middelklasseforeldre lærer barna trygghet og kontroll, mens overklasseforeldre ser penger som muligheter og lærer barna å investere.
  • Økonomisk ulikhet handler om mer enn kapital: Forskjellige måter å tenke og føle om penger på gir ulikt utgangspunkt for å bygge formue, ifølge NOVA-forskere.
  • Opprettholder klasseskiller: Disse ulike måtene å lære om penger på bidrar til å forsterke og videreføre sosiale og økonomiske forskjeller mellom klasser.

Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av Sikt KI-chat. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet. 

Norge har relativt små inntektsforskjeller sammenliknet med andre land. Samtidig er forskjellene i formue økende.

Forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA har undersøkt hvorfor. Noe av svaret handler sannsynligvis om hvordan foreldre bruker og snakker om penger med barna sine.

– Vi vet mye om hvordan ulikhet i inntekt og utdanning går i arv, men vi har visst mindre om hvordan holdninger til penger overføres i familier, sier forsker Jon Rogstad.

Rogstad har sammen med kollegaene Ingunn Marie Eriksen og Karolin Moberg studert foreldre og barn i to norske lokalsamfunn – ett dominert av middelklassefamilier og ett av overklassefamilier.

Studien følger barna fra de var 12 til 16 år, og foreldrene er også intervjuet.

De mener at overklassefamilier navigerer verden med en «letthet» middelklassefamilier ikke er i stand til.

– Familier i de aller øverste sosiale og økonomiske sjiktene i Norge føler seg usårbare på en annen måte enn alle andre, sier Rogstad.

– Middelklassen er i større grad drevet av en «frykt for å falle», og tar mer forsiktige økonomiske avgjørelser. Da er risikoen lavere, men mulighetene for gevinst og vekst blir også mindre.

For middelklasseforeldre handler penger om trygghet og kontroll.

Forsker Ingunn Marie Eriksen

Gjennom intervjuer med familier med ulik klassebakgrunn over tid har forskerne fått innsikt i de økonomiske valgene de tar.

Middelklassen: «Penger er alvor»

Middelklasseforeldrene har på den ene siden en seriøs holdning til penger. De lærer barna sin at penger ikke skal tulles med, det skal ikke sløses. Men samtidig signaliserer foreldrene at det er viktig å bruke en del penger på de «riktige» tingene. 

For barna er disse tingene typisk dyre telefoner, jakker, sko og vesker, ting som gir status blant vennene. For familien kunne det være fine ferieturer.

– For middelklasseforeldre handler penger om trygghet og kontroll, sier forsker Ingunn Marie Eriksen. – Det kan være drevet av et ønske om å sikre sin samfunnsposisjon, og ikke falle i status. Dette fører ikke nødvendigvis til økonomiske investeringer, men heller til jakt på statussymboler. 

Denne holdningen ga seg tydelig uttrykk i hvordan barn fikk bruke konfirmasjonspengene sine. For de fleste ungdommer er det den største pengesummen de har eid opp til det punktet i livet.

Middelklasseforeldrene oppfordret gjerne til å bruke pengene til noe barna virkelig ønsket seg, som en dyr telefon, eller å sette dem på en sparekonto. Foreldrene så på penger som et alvorlig tema – ikke noe man «leker med». De ønsket å lære barna økonomisk ansvar, og at penger ikke varer evig.

– For disse familiene handlet det om å beholde sin relativt gode posisjon i samfunnet, ikke om å vokse, sier Eriksen.

Overklassen: «Penger er muligheter»

I overklassen så forskerne et annet mønster. Mange av disse barna brukte konfirmasjonspengene på å investere i aksjer, og flere av foreldrene hadde god kunnskap om finans og kunne gi råd på veien. 

Noen av foreldrene stilte også som garantister for barna, og dekket tapene hvis barna skulle bomme med investeringene. Slik kunne barna øve seg med konfirmasjonspengene, lære mye om realitetene i finansmarkedet, uten å egentlig måtte risikere spesielt mye.

– Foreldrene hadde en grunnleggende trygghet som gjorde at de kunne se penger som et middel til utvikling, sier forsker Karolin Moberg.

– De lærte barna å bruke økonomi som en form for lek og utforskning, ikke bare som en knapp ressurs som må brukes med varsomhet.

Denne tryggheten ga barna en følelse selvtillit og sjansevillighet i møte med økonomiske valg. Mange av overklassebarna fikk prøve seg i aksjemarkedet i midten av tenårene, lenge før sine jevnaldrende fra andre klassebakgrunner.

– Det å få leke med penger uten reell risiko skaper trygghet og erfaring. Det gir et fortrinn, sier Moberg.

Økende forskjeller handler om mer enn økonomisk kapital

Det å få leke med penger uten reell risiko skaper trygghet og erfaring.

Forsker Karolin Moberg

Forskerne mener disse ulike måtene å lære om penger på, kan bidra til å forklare hvorfor forskjellene i formue vokser.

– Når barn fra ressurssterke familier lærer å investere, mens barn fra middelklassen lærer å spare og prioritere, får vi ulikt utgangspunkt for å bygge formue, sier Rogstad.

– Økonomisk trygghet skaper rom for lek, nysgjerrighet og risikovilje. Utrygghet skaper behov for kontroll. Begge tenkemåtene gir mening – men den ene gir flere muligheter.

Forskerne mener at utviklingen av økonomisk ulikhet handler om mye mer enn overføringer av kapital fra en generasjon til den neste. Det handler om å lære måter å tenke, og å føle om penger på. De mener foreldre spiller en viktigere rolle i barns opplæring i økonomiske valg.

– Noen barn lærer å holde på pengene, mens andre lærer å få dem til å vokse, sier Rogstad. 

– Enkelte lærer at penger er alvor, mens enkelte lærer at investering er gøy og motiverende. Det er et helt verdenssyn og følelsesregister i spill her, og det kan skape langsiktige konsekvenser for ulikhetene i Norge.

Referanse

Artikkelen The Reproduction of Wealth Inequality: How Middle- and Upper-Class Parents Instil Financial Orientations in Their Children (sagepub.com) er skrevet av Jon Rogstad, Ingunn Marie Eriksen og Karolin Moberg, forskere ved NOVA, OsloMet. Den er publisert i tidsskriftet Sociology (2025). 

Kontakt

  • Jon Rogstad

    Jon Rogstad

    • forsker I
    • +47 672 35 367
  • Ingunn Marie Eriksen

    Ingunn Marie Eriksen

    • forsker I
    • +47 672 36 207
  • Karolin Moberg

    Karolin Moberg

    • stipendiat
    • +47 672 38 397

Relaterte saker

    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Jobbverdiene du utvikler som tenåring, kan prege deg resten av livet

    Hva tenåringer verdsetter i arbeidslivet, kan ha stor betydning for hvordan voksenlivet utvikler seg – fra utdanningsvalg og inntekt til familie og bolig.

  • To kvinnelige studenter dikker iskaffe og prater sammen
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • Forbruk, klima og miljø

    Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemme

    Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

  • Fire ungdommer går ned en vei. Vi ser dem bakfra.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    De fleste barn og unge har det bra – men mange opplever også utfordringer

    Ungdata 2025: – Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier forsker Anders Bakken.

  • Barn som går i byen
    • Forbruk, klima og miljø

    Slik bruker barn klær for å passe inn

    En ny studie viser hvordan barn i Oslo utforsker sosiale normer og fellesskap gjennom garderoben, og hvorfor det å være lik de andre er viktigere enn å skille seg ut.

Flere nyheter

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 17.11.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Trond Tveit

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Noen barn lærer å holde på pengene, mens andre lærer å få dem til å vokse.

NOVA-forsker Jon Rogstad
Portrett av forsker Jon Rogstad ved NOVA, OsloMet

Om studien

Artikkelen bygger på data fra Ungdom i endring, en tematisk bred, kvalitativ, longitudinell datainnsamling. Databasen består av gjentatte intervjuer med 81 ungdommer i fire ulike oppvekstmiljøer i Norge. Den første intervjurunden var intervjuer med 13-åringer høsten 2018. Ungdommene har deretter blitt intervjuet gjentatte ganger, og forskerne har også intervjuet foreldrene.

Les mer om Ungdom i endring.