Halvparten av utenlandsadopterte i Norge har opplevd forskjellsbehandling
Ny rapport viser at rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling mot utenlandsadopterte er utbredt i Norge.

En nylig publisert NIBR-rapport viser at omtrent halvparten av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på grunn av utseende eller adoptivbakgrunn.
– Forskjellsbehandlingen skjer på ulike arenaer som skole, jobb eller «på gata», den er både direkte og mer subtil, og de utsettes for forskjellsbehandling både fra fremmede og bekjente, og i nærere relasjoner, sier prosjektleder Mariann Stærkebye Leirvik.
Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne- ungdoms- og likestillingsdirektoratet (Bufdir). Forskerne bak rapporten er Mariann Stærkebye Leirvik, Vilde Hernes, Tone Maia Liodden og Kristian Rose Tronstad.
Hvor møter utenlandsadopterte forskjellsbehandling?
Forskerne fant at det er på jobb, skole og i offentlig rom hvor flest utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling.
– Funnene våre viser at mellom 20-25 prosent av de utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på arbeidsplassen og ved utdanningsinstitusjoner. De har også opplevd forskjellsbehandling på andre arenaer som på gata, på kafeer, restauranter og utesteder, i private og sosiale sammenkomster, i butikker og på kollektivtransport, forteller forsker Hernes.
Hernes fortsetter:
– Omtrent 40 prosent av de vi spurte har opplevd forskjellsbehandling på mellom en og fire av disse arenaene, mens 15 prosent har opplevd å bli forskjellsbehandlet på fem arenaer eller mer i løpet av de siste to årene.
Selv om de utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling i samtlige livsfaser – fra barndom til voksenliv - utmerker ungdomstida seg som tidspunktet der flest har opplevd forskjellsbehandling. Halvparten av de utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på barne- og ungdomsskolen.
Forskjellsbehandles på samme nivå som innvandrere
Forskerne har sett på i hvilken grad de utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling ved å sammenlikne deres erfaringer med andre grupper i samfunnet.
Ettersom de utenlandsadopterte er oppvokst i Norge og behersker norsk språk og kulturelle koder, kunne det tenkes at de opplevde mindre forskjellsbehandling enn innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
– Men vi fant at utenlandsadopterte jevnt over opplever å bli forskjellsbehandla i like stor grad som disse gruppene. Det var også interessant at begge gruppene opplevde at «på gata» var den arenaen hvor de ble utsatt for mest forskjellsbehandling, sier forskerne.
Hvem opplever mest forskjellsbehandling?
Forskerne har også undersøkt hvem som utsetter de utenlandsadopterte for forskjellsbehandling. Her fant de ikke så overraskende at 2 av 3 oppgir at de blir forskjellsbehandla av fremmede og 1 en av 3 av bekjente.
– Litt mer overraskende var det at 30% svarte at de hadde opplevd forskjellsbehandling av nær familie, slektninger eller venner, sier Leirvik.
Denne typen forskjellsbehandling har gjerne et subtilt uttrykk. Det kan blant annet dreie seg om en opplevelse av at ikke-adopterte søsken blir favorisert eller innvandringskritiske kommentarer.
– Vi fant for eksempel at nesten dobbelt så mange kvinner som menn svarte at de hadde opplevd forskjellsbehandling av nærmeste familie og slektninger, sier Hernes.
Felles for opplevelsene med diskriminering og rasisme – av fremmede og i nære relasjoner - er at de kan gjøre noe med tilhørighetsfølelsen til egen adoptivfamilie og til Norge.
– Blant de utenlandsadopterte vi intervjuet var det flere som har opplevd at personer som står dem nær ikke tror på eller anerkjenner at de utsettes for rasisme fra fremmede og bekjente, forteller Liodden.
Plasseres utenfor «det norske»
I rapporten kommer det også frem at mange av de utenlandsadopterte føler seg norske, men opplever at andre setter spørsmålstegn ved det.
Flere av de adopterte forteller at hudfargen deres tillegges vekt i samhandling med andre. Dette er grunnen til at de ikke blir sett på som «norske» eller «norske nok» i andres øyne.
– Det å gå i bunad eller stå på ski kan utløse reaksjoner fra fremmede. Flere av de vi intervjuet fortalte om opplevelser med at folk automatisk snakket engelsk til dem, spurte «hvor er du (egentlig) fra?», eller stilte svært personlige spørsmål om adopsjonshistorie, sier Leirvik.
Spørsmål om hvor de er fra og adopsjonshistorie er ikke nødvendigvis vondt ment. Ettersom utenlandsadopterte opplever å få slike spørsmål og reaksjoner på utseende deres i stor grad, blir slike spørsmål og kommentarer en belastning.
– Det handler ikke om akkurat den ene som spør, den ene gangen, men at den ene er en av veldig mange som gjør akkurat det samme. Det blir en stadig påminnelse om at andre mener at de ikke helt hører til i Norge, sier Leirvik.
Tiltak og anbefalinger
Funnene peker i retning av at det er behov bevisstgjøring om at rasisme og diskriminering forekommer i Norge. Det å vokse opp i en etnisk norsk familie beskytter ikke adopterte fra rasisme og diskriminering.
– Det er også særlig behov for bevisstgjøring blant adoptivforeldre, slik at erfaringene til de adopterte ikke avfeies, men blir møtt med forståelse og anerkjennelse, sier Hernes.
Hun forteller videre at de i rapporten skisserer ulike anbefalinger for framtidig arbeid. Anbefalingene er basert på innspill fra respondentene i spørreundersøkelsen og innspill fra prosjektets referansegruppe.
– Denne rapporten er et første steg i å kartlegge omfanget av utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Funnene i rapporten viser hvor viktig det er at denne gruppa inkluderes i arbeidet mot rasisme og diskriminering, sier prosjektleder og forsker Mariann Stærkebye Leirvik.
Hele rapporten kan leses her (nva.sikt.no).
Referanser
- Leirvik, Hernes, Liodden & Tronstad (2021) Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge, NIBR-rapport 2021:15 (nva.sikt.no)
- SSB (2021), Statistikk om Adopsjoner (ssb.no)
Relaterte saker
- Oppvekst, skole og utdanning
Minoritetsforeldre opplever krysspress
Mange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatt av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
– Ekstremisme er et uttrykk for misnøye
Forskere har undersøkt samtaler på Twitter blant ekstreme islamister og høyreekstreme.
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
