Kven klipper snora?
Dei største byane i Noreg har to politiske leiarar, byrådsleiaren og ordføraren. No har forskarar sett nærare på korleis makta er fordelt mellom desse embeta, og kva rolla som ordførar er i kommunar med parlamentarisme.
Kommunar med formannskapsmodell har éin politisk leiar: Ordføraren. I kommunar med parlamentarisk styringsordning har kommunen to framståande politiske leiarposisjonar: Ordføraren og leiaren av kommunerådet. Dei to største byane i landet har denne styringsordninga, og desse utgjer nærare ein femdel av befolkninga.
Rolla som ordførar i kommunar med parlamentarisk styringsordning er ikkje undergitt tydeleg regulering, og har nokre uklare element. Forskarar ved OsloMet har i rapporten «To tårn, to leiarar» undersøkt fordelinga av representasjonsoppgåver mellom byrådsleiaren og ordføraren i Oslo kommune.
– Sjølv om «snorklipping» i seg sjølv ikkje er maktutøving, berører prosjektet viktige sider ved maktfordelinga mellom byrådet og bystyret, seier jurist og prosjektleiar Sigrid Stokstad. Ho er forskar ved By- og regionsforskingsinstituttet NIBR.
30 år gammal ordning
Den kommunale parlamentariske styringsmodellen i Noreg er i hovudsak utvikla i Oslo kommune. I 2016 kunne kommunen markera 30-årsjubileet for innføring av kommunal parlamentarisme. Dette faktumet åleine er ein klar indikasjon på at den parlamentariske styringsforma opplevast som formålstenleg og fordelaktig. Samtidig er det visse sider av styringsforma som framleis opplevast som uavklarte.
– Denne grunnleggjande tosidigheten er framleis ikkje heilt avklart, meir enn 30 år etter at styringsordninga vart innført, seier Stokstad.
Oppfatningar og forventningar knytt til rolla og posisjonen til ordføraren er truleg framleis forma av tradisjonen tilbake til formannskapslovene av 1837. Når ordføraren gjennom over 180 år har vore norske kommunars fremste folkevalde og suverene leiar, er det rimeleg å tru at dette òg formar posisjonen til ordføraren i ein kommune med parlamentarisk styringsform, meiner ho.
Forskarane meiner at det at lovgivinga framleis fastset at det skal vera ordførar i kommunar med parlamentarisk styringsform, er eit signal om at denne posisjonen er rekna som viktig òg i slike kommunar.
Kommunar med denne styringsforma utgjer nærare ein femdel av befolkninga. I den nye og svært folkerike fylkeskommunen Viken legg den politiske leiinga opp til at det skal etablerast parlamentarisk styringsordning etter neste val. Det er difor god grunn til å ha framleis fokus på uavklarte sider ved denne styringsmodellen, ikkje minst når det gjeld posisjonen til kommunestyret, meiner prosjektleiaren.
Referanse
Klausen, Myrvold og Stokstad (2018): To tårn, to leiarar - Kven skal representera Oslo kommune?, NIBR-rapport 2018:10, By- og regionsforskingsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet
Denne artikkelen vart opphavleg publisert på hioa.no 10. september 2018.
Relatert forsking
- Forbruk, klima og miljø
Nesten bare godt voksne spiser fisk
Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.
- Oppvekst, skole og utdanning
– Mange norske skular er ikkje klare for seksåringane
Det er for mykje stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingane i skulen, meiner forskarar.
- Informasjonssystemer og teknologi
Vil gjera 5G sikkert
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Lønner seg å ansette folk som bryr seg om andre
Organisasjoner bør ansatte folk som ikke først og fremst bryr seg om seg selv, men som også er opptatt av andre.
- Språk og litteratur
Litteratur som krisehjelp
Kan livet ditt forandra seg gjennom å lesa skjønnlitteratur?
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Levekårsproblemene hoper seg opp hos innvandrere
Tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med befolkningen ellers.
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR