Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjon

Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjon

I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og Geir Bukholm, smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet er til stede under en pressekonferanse om vaksiner.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Forskningsartikkel av: Fakultet for helsevitenskap (HV)

Publisert: 10.06.2021Sist oppdatert: 17.11.2026
Heidi Ertzeid

Covid-19 har rammet flere innvandrergrupper ekstra hardt. For første gang har forskere kartlagt helsekompetansen i fem store innvandrergrupper i Norge i en stor undersøkelse.  

Personer med bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam har svart på en rekke spørsmål om deres evne til å finne, forstå, vurdere og benytte seg av helseinformasjon.  

Mangler sentral kunnskap

–  Resultatene våre viser at det er store utfordringer med svak helsekompetanse hos flere innvandrergrupper, sier professor Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet.  

Han står bak rapporten sammen med forskerkolleger fra Helsedirektoratet og Høgskolen i Innlandet (INN). 

Mens en av tre i befolkningen generelt mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, gjelder dette fire av ti av personer med bakgrunn fra Tyrkia og Vietnam, ifølge rapporten. 

Forskjeller mellom gruppene

Innvandrere med bakgrunn fra Pakistan og Polen er mer på nivå med befolkningen generelt, mens personer med bakgrunn fra Somalia rapporterer høyere helsekompetanse enn befolkningen.   

– Vi var overrasket over det, spesielt fordi denne innvandrergruppen har kortere botid i Norge, lavere andel med høyere utdanning og relativt dårlige levekår, sier Pettersen.  

Det er vanskelig å forklare hvorfor det er slik, men forhold i landet de kommer fra kan ha påvirket svarene.  

Mer vaksineskepsis 

– Funnene i rapporten vår kan tyde på at det er mer vaksineskepsis i disse fem innvandrergruppene enn i befolkningen generelt. Dette kan ha konsekvenser for koronavaksineringen, sier Pettersen.  

Mange personer fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam synes det er vanskelig å finne informasjon om anbefalte vaksiner, å vurdere hvilke vaksiner de trenger, eller å avgjøre om de har behov for vaksiner. 

Det er de spurte personene med bakgrunn fra Pakistan som sliter mest. Rundt halvparten i denne gruppen synes dette er vanskelig.  

Funnene i rapporten vår kan tyde på at det er mer vaksineskepsis i disse fem innvandrergruppene enn i befolkningen generelt.

Professor Kjell Sverre Pettersen

Det er størst forskjell mellom innvandrergruppene og befolkningen på spørsmålet «forstå hvorfor du eller familien kan trenge vaksiner». Hele 45 prosent av personer med pakistansk bakgrunn synes det er vanskelig.  

Pettersen understreker at informasjon om koronavaksine derfor må bli mer tilgjengelig og mer tilpasset de ulike innvandrergruppene.  

Svakere digitalt 

Forskerne har delt helsekompetansen vår inn i tre underområder, nemlig kunnskap, ferdigheter og holdninger til forebygging av sykdom, helsetjenester og hva som gir god helse.  

–  Personer med innvandrerbakgrunn opplever spesielt utfordringer med å finne informasjon om behandlinger av sykdommer sammenliknet med den generelle befolkningen, sier Pettersen.  

Dette kan gjøre det vanskeligere for disse gruppene å finne kvalitetssikret digital informasjon om korona

Professor Kjell Sverre Pettersen

Flere av innvandrergruppene rapporterer også svakere digitale ferdigheter enn befolkningen generelt.  

Mens rundt halvparten i befolkningen mangler sentrale digitale kunnskaper og ferdigheter, gjelder dette rundt åtte av ti i innvandrergruppene fra Vietnam og Tyrkia.  

–  Dette kan for eksempel gjøre det vanskeligere for disse gruppene å finne kvalitetssikret digital informasjon om korona, eller å mestre digitale helsetjenester generelt, sier Pettersen.  

Ikke godt nok forberedt 

Rapporten slår fast at helsemyndighetene nå må satse mer på å styrke helsekompetansen i innvandrerbefolkningen. 

–  Under pandemien har vi sett at myndighetene ikke var godt nok forberedt på å nå ut med viktig koronainformasjon til ulike innvandrergrupper, sier Pettersen.  

Under pandemien har vi sett at myndighetene ikke var godt nok forberedt på å nå ut med viktig koronainformasjon til ulike innvandrergrupper.

Professor Kjell Sverre Pettersen

Forskerne kommer med flere råd til helsemyndighetene.  

–  De bør ha et godt samarbeid med ulike organisasjoner, både religiøse og andre. Vi anbefaler også at de etablerer en «beredskapstropp» av gode rollemodeller fra innvandrergrupper som kan bidra til å formidle viktig informasjon. For eksempel om covid-19-tiltak eller vaksinering, sier Pettersen.  

Koronainfo i riktige kanaler 

Han understreker også hvor viktig det er at helseinformasjon er tilgjengelig på det språket målgruppen kan best, og i de kanalene som innvandrergrupper faktisk bruker.  

–  Direktesendte pressekonferanser på NRK eller vg.no er nok ikke de rette kanalene for koronainformasjon til flere av innvandrergruppene, avslutter han.  

Referanser 

Le, C., Finbråten, H.S., Pettersen, K.S., Guttersrud, Ø.: Helsekompetansen i fem utvalgte innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam. Befolkningens helsekompetanse, del II. Rapport fra Helsedirektoratet, 2021 (helsedirektoratet.no)

Le, C., Finbråten, H.S., Pettersen, K.S., Guttersrud, Ø.: Befolkningens helsekompetanse, del 1. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19). Rapport fra Helsedirektoratet, 2020 (helsedirektoratet.no)

Kontakt

  • Kjell Sverre Pettersen

    Kjell Sverre Pettersen

    • Professor emeritus
  • Illustrasjonsbilde av pressekonferanse om koronasituasjonen.
    • Helse og sosialt arbeid

    Mange synes det er vanskelig å forstå helseinformasjon

    En av tre mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny undersøkelse.

  • kvinne sitter alene ved havet
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • Forbruk, klima og miljø

    Mindre fornøyd med livet under korona

    De med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet.

  • kvinne med ansiktsmaske i skog, kikker oppover
    • Forbruk, klima og miljø

    Nye forbruksvaner kan være godt nytt for klimaet

    Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.

Forskningsartikkel av: Fakultet for helsevitenskap (HV)

Publisert: 10.06.2021Sist oppdatert: 17.11.2026
Heidi Ertzeid

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Fakta om rapporten

For første gang er helsekompetansen i fem utvalgte innvandrergrupper i Norge kartlagt i en stor representativ spørreundersøkelse.

Rapporten tar for seg fem innvandrergruppers selvrapporterte helsekompetanse: Personer med bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam.

Helsedirektoratet, OsloMet og Høgskolen i Innlandet (INN) står bak rapporten. Den er en oppfølger av «Befolkningens helsekompetanse, del 1» som ble lansert i januar 2021. Spørreundersøkelsen inngår i et større datainnsamlingsprosjekt, hvor cirka 20 europeiske land deltar, ledet av WHO Europa.