Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Kunstig intelligens kan gi raskere hjelp mot tørre øyne

Kunstig intelligens kan gi raskere hjelp mot tørre øyne

Mange sliter med svie, sandfølelse og uklart syn på grunn av tørre øyne. Kunstig intelligens (KI) kan hjelpe øyeleger å velge de mest nyttige undersøkelsene og finne mer målrettet behandling.

Mann med litt slitent ansikt ser inn i dataskjerm.
Foto: Maskot/NTB

Forskningsartikkel av: Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)

Publisert: 16.06.2026Sist oppdatert: 12.11.2026
Olav-Johan Øye

Kort oppsummert

  • KI kan gi raskere og mer treffsikker utredning og behandling av tørre øyne.
  • Legen ser særlig etter dette når hen skal undersøke om du har tørre øyne: kjerteloljen i øyelokket (meibomkjertler), tegn til irritasjon/betennelse på øyets overflate og hvor mye tårer som lages.
  • Forskningen peker på nye spor i tårene og bakteriemiljøet, og et åpent bildedatasett kan gjøre laboratoriearbeid raskere og mer presist.
  • Trygg bruk av KI krever høy treffsikkerhet, testing på flere klinikker og tydelige forklaringer.

Kort oppsummert er delvis laget ved hjelp av Sikt KI. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

Dette går fram av Fredrik Andreas Fineides doktorgradsarbeid i ingeniørvitenskap ved OsloMet.

Tørre øyne er blitt svært vanlig og kan være plagsomt i hverdagen. Tørre øyne kan du få når tårefilmen som smører øyet er for tynn, ustabil eller fordamper for fort.

Kjennetegn på tørre øyne kan være svie, sandfølelse, røde øyne og svingende tåkesyn. Vanlige årsaker kan være mye skjerm og lite blunking, tørt inneklima, kontaktlinser; for lite tårer eller for lite olje eller for dårlig kvalitet på oljen fra øyelokkskjertlene.

Fineides forskning tar for seg hvordan forklarbar kunstig intelligens kan støtte utredning og behandling hos øyelegen. At den kan forklares, betyr at den er klar og tydelig på hvordan den kommer fram til konklusjoner.

– Målet er enklere valg i konsultasjonen, raskere svar for pasienten og trygg bruk i klinikken, forteller Fredrik Fineide, som ved siden av forskningen også er lege med erfaring fra Tørreøyne klinikken.

Verktøyene som bruker kunstig intelligens skal støtte, og ikke erstatte, fagfolk.

Slik finner legen ut om du har tørre øyne

Legen ser særlig etter tre ting når hen skal undersøke om du har tørre øyne, det er

  • funksjon i fettkjertlene i øyelokkene
  • tegn på betennelse på øyets overflate
  • hvor mye tårer som lages

Nye spor i jakten på tørre øyne

Fineide har i forskningen sin funnet nye spor i tårevæsken og bakteriemiljøet på øyet som kan gi mer skreddersydd behandling i framtiden.

Det handler om bestemte proteiner og fettstoffer som man tidligere ikke var klar over var knyttet til tørre øyne, som mulig kan være biomarkører for tørre øyne. Dette må bekreftes i videre forskning.

Han har også funnet endringer i bakteriemiljøet på øyet, der enkelte bakterier ser ut til å være mer eller mindre vanlige hos personer med tørre øyne enn hos friske.

Kunstig intelligens finner spor i tårevæske og bakteriemiljø

Fineide brukte kunstig intelligens til å finne og rangere nye spor i tårevæsken og bakteriemiljøet på øyet, blant annet ved å trene datamodeller som skiller mellom pasienter og friske, og så bruke forklarbar KI til å vise hvilke proteiner, fettstoffer og bakterier som betydde mest.

Fineide og forskerteamet hans har også samlet et datasett med bilder av spesielle celler i øyets slimhinne, begerceller, som lager slimet som hjelper tåren til å feste seg, og beskytter overflaten. Bildedatasettet er merket og kvalitetssikret manuelt av forskerne.

Dette er fritt tilgjengelige bilder som gjør at dataprogrammer med kunstig intelligens kan ta mye av analysearbeidet i et laboratorium. Fineide brukte KI modeller for å automatisere telling og analyse av cellene, og dette kan gjøre laboratoriearbeidet raskere og mer presist.

Hva betyr dette for pasientene?

– For pasientene kan dette bety raskere og mer målrettet utredning: Legen kan lettere prioritere de undersøkelsene som er av størst verdi, i stedet for å prøve flere ulike undersøkelser, sier Fineide.

Det kan også føre fram til behandling som treffer bedre: Hvis KI for eksempel antyder at betennelse eller lav tåreproduksjon driver plagene, kan tiltakene velges deretter.

Forklarbar KI gir ikke bare svar på hva som feiler pasienten, men kan også vise hvilke prøver og funn som taler for og imot konklusjonen til KI, altså hva som dro vurderingen i ulike retninger. For eksempel kan den si at ustabil tårefilm er sannsynlig fordi kjerteloljen er dårlig og det er tegn til irritasjon, mens normal tåremengde kan trekke i motsatt retning.

At forklarbar KI ikke bare gir en konklusjon, men også viser hvilke funn som taler for og imot, er nyttig når flere mulige forklaringer er aktuelle.

Slik kan KI brukes trygt

Før KI kan brukes i stort omfang i klinikker, må det gjøres mye utprøving og kvalitetssikring av metodene:

  • Det er viktig med høy treffsikkerhet: Modellene må prestere godt før de tas i rutinebruk.
  • De må også fungere på data fra andre klinikker, ikke bare der de er utviklet.
  • Løpende kvalitetssikring er også viktig: Hvor godt de fungerer må overvåkes over tid.

Og forklaringene må være tydelige: Behandleren må kunne se hvorfor modellen foreslår noe.

Opplæring og åpenhet er også avgjørende: Legene må kjenne modellens styrker, svakheter og hva den er trent på.

Og det er mennesket som bestemmer: KI er et støtteverktøy, den tar ikke over ansvaret.

Veien videre

Veien videre i forskningen på KI i diagnostikk og behandling av tørre øyne kan være

  • at det trengs flere og bredere datasett fra ulike steder, det vil si flere eksempler på tørre øyne
  • å teste KI-modellene på andre klinikker enn der de er laget, og de må leveres som enkle, trygge og forståelige verktøy, med klare råd og forklaringer
  • å legge vekt på at løsningen fungerer godt også for pasientgrupper som ofte er underrepresentert, det kan for eksempel være barn og ungdom, de eldste, etniske minoriteter og folk som bruker ulike medisiner, som generelt kan være underrepresentert i slike studier

Brobygger mellom medisin og teknologi

Doktorgraden er forankret i ingeniørvitenskapen, men er et direkte resultat av et tett samspill med medisinfaget.

– Evnen til å jobbe tverrfaglig er viktigere enn noen gang. Dataingeniører og leger har gjerne helt ulike måter å tenke på. Utfordringen er at ingeniørene ikke alltid forstår hva som er viktigst for legen, mens legen på sin side ikke kjenner til hvilke teknologiske muligheter og begrensninger som finnes.

– Helsevesenet og teknologibransjen trenger brobyggere som snakker begge språk, og jeg er enormt takknemlig for at jeg har fått verktøyene til å fylle nettopp den rollen, sier Fineide.

Referanse

Fredrik Andreas Fineide: Transforming Dry Eye Disease Research. An Artificial Intelligence-Driven Approach to Data Analysis. OsloMet Avhandling 2026, nr. 27. (nva.sikt.no)

Relaterte saker

  • Martin Urnes sitter og ser i kameraet
    • Helse og sosialt arbeid

    Tørre øyne rammer flere unge

    Martin Urnes på 31 år er en av mange som er blitt rammet av sykdommen.

  • Jente sitter foran pc og tar seg for øynene.
    • Helse og sosialt arbeid
    • Informasjonssystemer og teknologi

    Forskere jakter på bedre behandling av tørre øyne

    Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)

Publisert: 16.06.2026Sist oppdatert: 12.11.2026
Olav-Johan Øye

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Slik sjekker legen

  • Olje fra øyelokkskjertlene (meibomkjertler) hindrer at tårene fordamper. Er oljen seig eller det kommer lite, tørker øyet fort; legen sjekker ved å se og presse lett på øyelokket.
  • Legen ser etter betennelse: En ufarlig fargedråpe avslører tørre og irriterte flekker på øyets overflate. Mye irritasjon gjør tårefilmen ustabil og gir ubehag.
  • En enkel test måler hvor mye tårer som lages. For lite tårer gjør at filmen brytes raskt; da kan kunstige tårer eller andre tiltak hjelpe.
Portrett av Fredrik Andreas Fineide
Fredrik Andreas Fineide er lege med erfaring fra Tørreøyne klinikken, og har levert en doktorgradsavhandling i nært samspill mellom medisin og ingeniørvitenskap. Foto: Sonja Balci/OsloMet