Bør leger manipulere pasienter?
Er det riktig av leger å påvirke pasienters valg gjennom måten de ordlegger seg på?
«Nudging», det som på norsk kan kalles «dulting», er en teknikk leger kan bruke for å påvirke pasientene sine. I hvilken grad dulting kan være etisk riktig, er tema for Ainar Miyatas avhandling «Nudging and the ethics of non-rational influence», avlagt på Senter for profesjonsforskning (SPS) ved OsloMet.
Språket påvirker våre valg
«Med denne behandlingen er det 90 prosent sjanse for at du overlever.»
La oss si at dette er beskjeden en pasient blir møtt med. «Det kunne vært verre,» tenker hun kanskje.
Derimot vil pasienten kunne oppfatte det som dårlige odds hvis legen i stedet sier: «Med denne behandlingen er det 10 prosent risiko for at du dør.»
– Det er ikke rasjonelt å foretrekke behandlingen med 90 prosent sjanse for overlevelse fremfor den med 10 prosent risiko for død, for disse to tingene betyr det samme. Likevel gjør den første formuleringen det mer sannsynlig at vi sier ja til behandling, forteller Miyata.
Hvis legen velger formuleringen om 90 prosent sjanse for overlevelse for å få pasienten til å si ja til behandlingen, har vi et eksempel på dulting. Dette er en type påvirkning som fungerer fordi vi mennesker ikke er helt rasjonelle.
Skremmebilder kan gi gode valg
Er det greit at leger ordlegger seg på denne måten, eller bruker lignende metoder, i et forsøk på å påvirke pasienters valg?
– Noen mener at dulting er en «snillere» måte å påvirke andre på, sammenlignet med for eksempel å tvinge dem. Andre ser på dulting som en form for umoralsk manipulasjon, og som går på tvers av det grunnleggende prinsippet om at pasienter skal kunne ta frie og informerte valg, sier Miyata.
Selv ønsker han å nyansere bildet:
– På den ene siden kan dulting bidra til at pasienter tar gode valg, for eksempel hvis de ikke tar innover seg at røyking er farlig. Da kan en innpakning med et skremmende bilde av lungekreft, som er en annen type dulting, gjøre at de tar det litt mer seriøst enn de ellers ville ha gjort.
Leger vet ikke alltid hva som er best
På den andre siden kan dulting svekke pasientens forståelse, ifølge Miyata:
– Tenk deg at legen har bilder på veggen av fornøyde personer som har gjennomgått kneoperasjon, i et forsøk på å oppmuntre pasienter til å takke ja til operasjon. Folk overvurderer ofte nytten av kneoperasjoner, og da risikerer slik dulting å forsterke den allerede urealistiske oppfatningen om at operasjon vil være løsningen.
Leger har ofte meninger om hva som er best for pasienten, uten egentlig å ha godt nok belegg for det.
Han fortsetter:
– Ofte har nok også leger meninger om hva som er best for pasienten, uten egentlig å ha godt nok belegg for det. I mange situasjoner finnes det ikke noen sterk medisinsk konsensus om hva som er den eneste riktige behandlingen, og ulike leger vil gi ulike anbefalinger.
I slike tilfeller er det ikke noen god idé å dulte. Da er det pasientens mening som burde være avgjørende, argumenterer Miyata.
Legens ansvar i samtale med pasienter
Iblant kommer leger i skade for å dulte pasienter, uten at det er med vilje. Også dette kan være umoralsk, mener Miyata:
– Vi kan se for oss en lege som prøver å gjøre alt etter boka. En som gir pasienten riktig informasjon, men som likevel pakker den inn på en måte som påvirker pasienten i den ene eller den andre retningen, kanskje uten å være klar over det selv. Likevel kan det hende at legen da opptrer skjødesløst, at legen burde vært klar over hvilken påvirkning det kan ha på pasienten.
Hva bør man så tenke over som lege hvis man vurderer å dulte en pasient, annet enn å være bevisst på at det er nettopp det man gjør?
Miyata foreslår følgende fremgangsmåte:
– Da bør legen begynne med å spørre seg selv: «Er behandlingen jeg dulter pasienten mot, det eneste gode alternativet for pasienten? Ville de fleste leger i verden være enige med meg i dette?»
Og deretter:
– Hvis svaret på dette er ja, bør man spørre videre: «Vil dultingen gjøre pasientens forståelse av situasjonen dårligere? Vil det være vanskelig for pasienten å si nei om jeg dulter?» Hvis svaret på dette er nei, da kan du dulte.
Relaterte forskningsnyheter
- Helse og sosialt arbeid
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Kven skal bestemme når legen og pasienten er ueinige?
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Legers faglige beslutninger er under press
- Hvorfor var ikke den operasjonsstuen i bruk i går? Leger utsettes for sterk styring gjennom nye, digitale systemer.
- Helse og sosialt arbeid
Fastlegen set heller nyttige enn rette diagnosar
Medan me pasientar trur det finst ein rett diagnose, er fastlegane opptekne av å finna diagnosar som gir heldige utfall.
Forskningsartikkel av: Senter for profesjonsforskning (SPS)