– Om Norge skal få gjennomslag uten å sitte ved EU-bordet, er kommunene stadig viktigere
Sentrale myndigheter burde lytte mer til kommunene når de utformer EU-politikk, mener OsloMet-forskere. De får støtte fra KS.
Nær 80 prosent av alt EU-arbeid i Norge skjer i kommunene, anslår Ole Andreas Danielsen.
Han er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
– Norske kommuner er blitt en langt mer integrert del av EU enn man kanskje skulle trodd, siden EU først og fremst er et samarbeid mellom stater, sier han.
– Staten bør lytte
Danielsen er prosjektleder for et stort, flerårig forskningsprosjekt om kommunenes tilknytning til EU (MIMAS).
Funnene hans er klare:
– Lokale myndigheter er gradvis blitt nøkkelaktører i den praktiske utformingen og utførelsen av EU-politikk. Sentrale myndigheter bør lytte mer til dem, sier han.
Han får støtte fra KS.
De har en rekke eksempler hvor de mener staten burde hørt mer på kommunene i EU-spørsmål.
– Et godt eksempel er da regjeringen sendte EØS-utredningen på høring i april i fjor. Den ble ikke sendt til kommunene. Det er underlig, tatt i betrakting den omfattende berøringen kommunene har med EØS-avtalen, sier Åse Erdal, fagsjef for EU og EØS i KS.
Erdal mener det er få og vage signaler fra regjeringen til kommunene i EU-arbeidet.
– Norge deltar i 300 arbeidsgrupper i EU, men kommunenes perspektiv er ikke representert i disse, sier hun.
Men Erdal er ikke i tvil om at norsk kommunesektor faktisk er del av en felles europeisk administrasjon. Det er nemlig kommunene som har ansvaret for å forvalte EU-regelverk på en rekke områder.
Som for eksempel reglene om vann og avløp.
– Avløpsdirektivet vil antakelig ha svært store økonomiske kostnader for kommunene. Men Klima- og miljødepartementet laget ikke en fullstendig konsekvensanalyse av hva det reviderte forslaget fra EU ville bety for Norge, sier hun.
EU-kommisjonen lager slike analyser for EU-landene. Men ikke for Norge.
Erdal mener et tidligere og tettere samarbeid mellom regjeringen og kommunene ville ivaretatt norske interesser i EU bedre.
– Avløpsdirektivet er et godt eksempel på det, sier Erdal.
Tre grunner til økt relevans
Ifølge forskerne bak MIMAS-prosjektet er det særlig tre grunner til at EU og kommunene er blitt viktige for hverandre:
- EU-prosjekter er en sentral del av norsk kommunehverdag
- EU tilbyr nettverk
- Kommunene tilbyr nærhet
Mange norske kommuner deltar i EU-prosjekter.
– På den måten får vi en direkte styringslinje mellom EU og lokale myndigheter i Norge, sier Danielsen.
I veldig mange norske kommuner har fagmiljøene tett samarbeid med lignende fagmiljøer i andre land.
– Prosjektarbeid har blitt et viktig bindeledd mellom fagmiljøer både på tvers av landegrenser, og mellom EU og lokale styresmakter, sier Danielsen.
EU = nettverk
Særlig norske by-kommuner deltar i stadig større grad i tette, transnasjonale kommunenettverk.
For eksempel gjennom nettverk som Eurocities eller Procura+ deltar kommuneansatte i en løpende dialog om EUs politikk og regelverk.
– For fagpersoner i kommunene gir nettverkene påfyll av kompetanse og en arena for å utveksle erfaringer med praktisk politikk og hva som kan være «beste praksis» for å sette EU-reglene ut i live, sier Danielsen.
Ofte jobber nettverkene konkret med EUs regelverk.
Nettverkene øker også byenes relevans i dialogen med EU-kommisjonen, mener Danielsen.
– Selv om EU-organer ikke formelt deltar i nettverkene, blir de ofte invitert med på møter for å diskutere politikk, felles utfordringer og mulige løsninger. På den måten bygger fagpersoner fra norske kommuner personlige nettverk både med fagpersoner i andre europeiske kommuner og på tvers av forvaltningsnivå, sier han.
Kommunene = nærhet
Et viktig bakteppe for å forstå det tettere samarbeidet på tvers av land og mellom kommuner og sentrale EU-organer, er at lokale myndigheter har en særlig nærhet til problemene EU-reglene skal fikse.
Tradisjonelt har EU overlatt iverksetting av felles regelverk til medlemsstatene.
– Resultatet er at etterlevelsen har blitt ujevn. På stadig flere områder anerkjenner EU behovet for tettere samarbeid om den daglige praktiseringen av felles regelverk. Og EU-kommisjonen har innsett at lokale myndigheter står for mye av den praktiske kompetansen, sier Danielsen, og legger til:
– Fra EU-kommisjonens ståsted har særlig byene betydelig kapasitet til å drive innovasjon og omstilling.
EU-kommisjonen arbeider gradvis for mer samarbeid og mer direkte kontakt med Europas byer.
– Dialogen mellom kommunalt og europeisk nivå vil nok bare fortsette å vokse, og den vil bli tettere og mer organisert, sier Danielsen.
Bedre informasjon og lokale hensyn
Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. Avtalen gir imidlertid ingen adgang for norske beslutningstakere til de organene som vedtar EUs forordninger og direktiver.
– Norske myndigheter har i 30 år, siden EØS-avtalens inngåelse, ønsket å bøte på det ved å benytte de muligheter som fins så aktivt og pragmatisk som mulig, sier Danielsen.
Han mener imidlertid kommunene har blitt litt glemt, og han tror de vil spille en stadig større rolle.
– Dersom Norge skal få gjennomslag uten å sitte ved bordet i EU, er kommunene stadig viktigere. Mesteparten av EØS-regelverket gjennomføres i praksis lokalt. Kommunene sitter med nødvendig kompetanse som EU-kommisjonen har fått øynene opp for, sier han.
Han mener også at kommunenes kompetanse på EU-regelverket kan gi staten et bedre informasjonsgrunnlag.
– Samtidig kan det sikre at lokale ønsker og behov tas hensyn til i utformingen av statlige, norske EØS-posisjoner. Det vil alle tjene på, sier Danielsen.
Han mener flere av funnene til MIMAS-prosjektet bør få praktiske implikasjoner.
– Særlig når det gjelder rollen kommunen kan spille i det norske påvirkningsarbeidet mot EU. For Norges del vil det være mye å vinne på å involvere kommunene tettere i det nasjonale EU/EØS-arbeidet, sier Danielsen.
Han har allerede blitt hørt av myndighetene. Som følge av at MIMAS har påpekt at det er for liten kontakt mellom stat og kommune i EU-arbeidet, har KS blitt invitert til møter med Utenriksdepartementet, og vice versa.
– KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen møtte statssekretæren i UD, Maria Varteressian (Ap), før jul, og de avtalte at KS og UD skal jobbe tettere sammen i EU- og EØS-saker, sier Erdal, og legger til:
– Hensikten er å danne en bedre base for felles arbeid med interessepolitisk arbeid med EU-regelverk i tiden fremover.
Lite politisk styring
Jarle Trondal, professor ved UiA, har også deltatt i MIMAS-prosjektet. Han er enig i at kommunenes tilknytning til EU i stor grad går under den politiske radaren.
– Norsk forvaltning har blitt aktive deltakere i EU-arbeidet. Og de jobber delvis uten styringssignaler fra politisk ledelse, sier Trondal.
Selv om strukturen på norsk forvaltning ikke har endret seg vesentlig som følge av EØS-avtalen, mener Trondal forvaltningen både har blitt europeisert og føderalisert.
– EØS-avtalen har formet beslutningsprosessene i forvaltningen. Det har gjort de ansattes hverdag mer komplisert – og mer spennende, sier han.
Relaterte saker
- By, regioner og urbanitet
Lokalpolitikerne har fått mindre makt
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
- By, regioner og urbanitet
Sosialt bærekraftige lokalsamfunn
Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?
- By, regioner og urbanitet
Slik kan kommuner mestre kriser
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
- By, regioner og urbanitet
Samarbeid om startlån kan styrke distrikta
– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga.
- By, regioner og urbanitet
Ni måter vi kan få fart på boligbyggingen
Bak nye boliger ligger i snitt tre år med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned så boligbyggingen kan ta seg opp.
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
