Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Utvikle skolen med hjelp utenfra: Hva skal til for å lykkes?

Utvikle skolen med hjelp utenfra: Hva skal til for å lykkes?

Stadig flere eksterne aktører tilbyr faglige opplegg rettet mot skolen. En ny avhandling undersøker hva som skal til for at hjelpen faktisk bidrar til utvikling.

ungdomsskolelærer holder undervisning i klasserommet.
Foto: NTB/Gorm Kallestad

Forskningsartikkel av: Senter for profesjonsforskning (SPS)

Publisert: 27.05.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Eilev Hegstad

Skoler arbeider kontinuerlig med å forbedre praksis og styrke elevenes læring. I dette utviklingsarbeidet kan de ta i bruk såkalte eksterne kunnskapsressurser – det vil si ferdigutviklede faglige opplegg, verktøy og anbefalinger fra aktører utenfor skolen, som Utdanningsdirektoratet, universiteter, høyskoler eller kommersielle leverandører.

Men hva skal egentlig til for at slike ressurser faktisk bidrar til utvikling i skolen? Det er temaet for Guro Kirkeruds doktoravhandling «Skolers bruk av eksterne kunnskapsressurser – utvikling eller innvikling?» levert ved Senter for profesjonsforskning (SPS) ved OsloMet.

Fører ikke alltid til endret praksis

– Tilgangen på eksterne kunnskapsressurser har økt kolossalt, sier Kirkerud.

Hun fortsetter:

– Mange aktører tilbyr faglige opplegg rettet mot lærere og skoleledere, med mål om å forbedre praksis. Men selv om oppleggene i seg selv kan være gode, må de tas i bruk på en måte som faktisk gir mening i skolens hverdag. 

– Det er hvordan skoler kan lykkes med dette utviklingsarbeidet jeg har undersøkt i doktorgraden min. Mye av dette arbeidet fører ikke til endret praksis.

Kan føre til frustrasjon og motstand

Gjennom observasjon og intervjuer med lærere og skoleledere ved fire grunnskoler undersøkte Kirkerud hvordan eksterne kunnskapsressurser bringes inn i skolen, hva slags kunnskap de eksterne aktørene bidrar med, og hvordan denne kunnskapen blir tolket, forstått og tatt i bruk.

– Mange steder fører dette til stor frustrasjon, dårlig stemning og motstand mot opplegget. Det oppleves at det er stor avstand mellom det som presenteres og den virkeligheten skolene står i. Kunnskapen oppleves ikke alltid som relevant, og det kan føre til frustrasjon. Derfor er det en risiko for at utviklingsarbeid fører til lokal motstand snarere enn utvikling, forteller Kirkerud.

Må forankre behovene hos lærerne

Hvordan bør skolene jobbe for å sikre faktisk utvikling?

– Lærere og skoleledere må sammen ta eierskap til prosessen, og opplegget må tilpasses hverdagen de står i. Det innebærer å identifisere skolens utfordringer og skape en felles forståelse av hva man forsøker å forbedre, sier Kirkerud.

Hun legger til:

– Rektor må sørge for at utviklingsarbeidet er forankret i lærerstaben, slik at det blir noe man gjør sammen. Det er også viktig at både den forskningsbaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte kunnskapen lærerne sitter med, blir anerkjent. Dette må kobles og gjøres relevant for å få til reell utvikling. 

Forsker på egen arbeidsplass

Kirkerud var rektor på en ungdomsskole i 20 år før hun begynte på doktorgradsløpet. Da ble hun den første som ble tatt opp ved Senter for Profesjonsforskning som såkalt «offentlig sektor-ph.d.», en ordning finansiert av Norges Forskningsråd.

– Jeg hadde ikke tenkt å ta en doktorgrad før jeg leste om denne ordningen, forteller hun.

Har doktorgradsarbeidet vært nyttig i jobben som skolefaglig rådgiver?

– Ja, det har faktisk endret litt på hvordan vi arbeider, både i kommunen og i regionen. Jeg bruker det i veiledning av skoleledere, og har blitt kjent med mye relevant forskning for norsk skole, forskning som altfor få kjenner til. Det er dessverre et stort gap mellom forskningsmiljøene og de som jobber i skolen.

Relatert forskning

  • Lærer i klasserom med mang elever som rekker opp hånda
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Dette må fremtidens lærere kunne

    Godt faglig innhold på lærerutdanningen er ikke nok for å utdanne profesjonelle lærere.

  • Bilde av kvinnelig student med nettbrett i forgrunnen og med andre studenter og en lærer i bakgrunnen
    • Oppvekst, skole og utdanning
    • Informasjonssystemer og teknologi

    Mangler kompetanse om universell utforming

    Lærere i høyere utdanning er positive til universell utforming av IKT, men mangler kompetanse, får for lite støtte og opplever at det ikke er prioritert.

  • Elever i skolegård
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Gir mer juss en mer rettferdig skole?

    Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem

Forskningsartikkel av: Senter for profesjonsforskning (SPS)

Publisert: 27.05.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Eilev Hegstad

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring
Portrettbilde av forskeren, Guro Kirkerud.
Rektor og tidligere stipendiat, Guro Kirkerud. Foto: Tuva Kleven

Guro Kirkeruds avhandling

  • En avhandling finansiert igjennom ordningen «offentlig sektor-ph.d.»
  • Ordningen tillater at ansatte i offentlig sektor kan forske på problemstillinger fra egen arbeidsplass
  • Målet er å utvikle kunnskap og kompetanse som er relevant og nyttig for egen virksomhet