Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Tips til bedre klimaledelse i byene

Tips til bedre klimaledelse i byene

Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?

To hender som holder to puslespillbrikker opp mot en solnedgang.
Foto: Canva

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 03.12.2024Sist oppdatert: 16.11.2026
Kristin Horn Talgø

Økende protester og populisme tilknyttet klimatiltak kan redusere tilliten til de som styrer klimapolitikken. Det kan føre til at det grønne skiftet bremser opp.

Klimaprotestene gjør det derfor nødvendig for politisk ledelse og administrasjon i byer å tenke nytt rundt innbyggerinvolvering og samarbeid i klimaomstillingen.

Hvordan de kan gjøre det på best mulig måte har et stort prosjekt ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet undersøkt (se faktaboks).

Nyttig for politikere og organisasjoner

Gjennom forskningsprosjektet, har forskerne samlet nye forskningsfunn og innsikter som kan bidra til bedre klimaledelse i byer.

– Denne innsikten er nyttig for politikere og praktikere i offentlige eller private organisasjoner som er direkte engasjert i, eller har ansvar for å utvikle klimapolitikk, sier Hege Hofstad, prosjektleder og forsker hos By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Forskningsprosjektet til Hofstad så på hvordan sosiale bevegelser i Oslo, Bergen, Stockholm og Gøteborg samhandler med bymyndighetene i klimaprosesser, og kartla ulike protestgrupper i byene:

De som ønsker å styrke klimapolitikken og de som ønsker å begrense eller endre tiltakene.

Byene i studien håndterer klimaprotestene på ulike måter, og det er disse ulike måtene å møte motstand og støtte som har gitt Hofstad ny kunnskap om innbyggerinvolvering i klimaomstillingen.

Sen involvering

Et fellestrekk for byene Hofstad har studert, er at de har ambisiøs klimapolitikk og ønsker store endringer kjapt.

– Byene vi undersøkte skaper en mer moderne og klimavennlig by for et flertall av innbyggerne gjennom for eksempel satsning på kollektiv, sykkel og gange, fortetting, bomring og bilfrie soner og el-kjøretøy, sier Hofstad.

Samtidig møter byene ofte sterke protester og mye konflikt. Det er også stor forskjell på hvordan de ulike protestgruppene samhandler med byene.

For eksempel så har støtte-gruppene jevnlig kontakt med myndighetene og bidrar konstruktivt til å utvikle strategier og løsninger. Motstands-gruppene derimot opplever at de ikke blir involvert i strategiene og løsningsforslagene. De blir involvert for sent i prosessen, noe som skaper følelser av å ikke bli hørt og inkludert.

Og stedsutvikling, fortetting, mobilitet og tiltak for å begrense bilbruk er viktige temaer som skaper debatt og protestaksjoner.

Kritisk til kunnskapsgrunnlaget

Denne type protester knyttet til tiltak som fortetting, bomring, og byutvikling, utfordrer tradisjonell klimastyring. Protestene stiller spørsmålstegn ikke bare ved de løsningene som foreslås, men kunnskapsgrunnlaget for dem.

– Dette finner vi både i fortettingssakene, der fortetting som klimatiltak forsøkes motbevist gjennom alternative utredninger, og i mobilitetssakene der bomring som klimatiltak blir utfordret, sier Trond Vedeld, forsker ved NIBR OsloMet og prosjektdeltaker.

Vedeld legger til at de også finner eksempler på alternative utredninger, som for eksempel bybanen i Bergen.

– Vi finner også en kritikk av at myndighetene ikke tar inn folks hverdagsliv og hverdagsbehov når ny politikk utvikles.

I tillegg kritiseres de ordinære styrings- og planprosessene for å være preget av for tett samkvem mellom næringslivet og politikk og administrasjon.

– Utredninger oppfattes som bestillingsverk. Samtidig drives byplanleggingen i for stor grad gjennom tett kontakt mellom utbyggere og planleggere, med liten involvering av folk som bor i områdene som skal fortettes, sier Vedeld.

Så hvordan kan politisk ledelse og administrasjon i byer tenke nytt rundt innbyggerinvolvering og samarbeid?

Byer må tenke nytt

Hofstad, Vedeld og kollegaene i prosjektet ser for seg minst to muligheter.

– Det ene er å utvide det politiske repertoaret for å involvere ulike befolkningsgrupper bredere enn i dag, sier Vedeld.

Hofstad utdyper at dette innebærer å utvikle og inkludere nye metoder som innhenter kunnskap om folks preferanser i starten av planprosesser. Deretter kan de diskutere alternativer og mer samskapte løsninger før endelige løsninger foreslås og gjennomføres.

Det er også viktig å trekke med folk i gjennomføringen for å tilpasse løsninger løpende til lokale behov.

– Da må utbyggere, som ofte driver planprosessen, utfordres og ansvarliggjøres slik at det blir en reell samskaping med lokalbefolkningen, understreker Hofstad.

Målet er bredere og dypere eierskap blant ulike grupper til de foreslåtte løsningene.

– Det er flere måter å gjøre dette på, fra etablerte lokalsamfunnsutvalg og bylaber til behovsorienterte prosesser, og fra workshops til folkepanel, legger Vedeld til.

Inkludere bydeler og lokalsamfunn

Den andre måten byer kan tenke nytt rundt innbyggerinvolvering og samarbeid er å utfordre og ansvarliggjøre lokalsamfunn og grupper til å finne gode løsninger som svarer ut vedtatte visjoner og målsettinger og tiltak.

Det vil si bidra til å begrense og ramme inn rommet for mulig protest.

– Både politisk ledelse og administrasjon i byer kan gjøre dette ved å invitere lokalsamfunn mer åpent inn til diskusjon av lokale mål og løsninger, innenfor gitte rammer, sier Hofstad.

Dette viser hvilket handlingsrom byene har, påpeker forskeren.

– Det viser også hvilket rom som finnes for samarbeid og hvordan det bør utvides og utvikles, avslutter Hofstad.

Kontakt

  • Hege Hofstad

    Hege Hofstad

    • forsker I
    • +47 672 35 689
  • Trond Vedeld

    Trond Vedeld

    • forsker I
    • +47 672 37 033

Relaterte saker

  • Et skilt med avskallet, hvit maling hvor det står ordet protest med utropstegn i stor, rød skrift.
    • Forbruk, klima og miljø
    • By, regioner og urbanitet

    Klimatiltak i byene møter motstand

    Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.

  • En gruppe ungdommer med voksne står i en ring ute, mens de legger hendene sine oppå hverandre.
    • By, regioner og urbanitet

    Slik kan kommuner mestre kriser

    Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.

  • En gruppe mennesker går nedover en gang, tre mennesker foran snakker samme, en kvinne med langt brunt hår og rød skjorte, en kvinne i hvit genser og mørkt krøllete hår og en man med mørkt hår, skjegg og briller i stripete genser.
    • Helse og sosialt arbeid
    • By, regioner og urbanitet

    Samarbeid + ledelse = sant?

    Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 03.12.2024Sist oppdatert: 16.11.2026
Kristin Horn Talgø

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Tips til bedre klimaledelse

  1. Utvikle og inkluder nye metoder for å innhente kunnskap om folks preferanser tidlig i planprosesser.
  2. Åpne for mer inkluderende diskusjoner med lokalsamfunn om mål og løsninger før endelige beslutninger blir tatt.
  3. Involver folk i gjennomføringen for å tilpasse løsninger til lokale behov.
  4. Utbyggere må bli utfordret og ansvarliggjort for å sikre reelt samarbeid med lokalbefolkningen.
  5. Man kan skape reelt samarbeid gjennom lokalsamfunnsutvalg, bylaber, workshops og folkepanel.
  6. Be bydeler og lokalsamfunn finne beste område og tilnærming til sin andel av utbygginger.

Utbyggere, som ofte driver planprosessen, må utfordres og ansvarliggjøres slik at det blir en reell samskaping med lokalbefolkningen.

Hege Hofstad
Portrettbilde av forsker Hege Hofstad som ser i kamera og smiler.

Om prosjektet

  • Prosjektet DEMOCLIM (Cities confronted by protests: Democratic governance for efficient and socially just climate transformation) er finansiert av Norges forskningsråd og ledet av NIBR ved OsloMet.
  • Til sammen har forskerne gjort intervjuer med 87 representanter for ulike bevegelser, ansatte og politikere i byene og noen få private aktører (i ett case i Oslo).
  • I tillegg har de studert byenes klimastrategier og kommuneplaner. Forskerne har gjort intervjuer og vært i dialog med mer enn 20 ulike protestgrupper.
  • En del av prosjektet studerte hvordan sosiale media fungerer som kanal for innflytelse, organisering og informasjon innen de sosiale organisasjonene og mellom dem og myndigheter/offentligheten.
  • Forskerne har også vært i aktiv dialog med byene og bidratt som dialogpartner i utviklingen av klimastrategier (Bergen og Stockholm), samskapingstiltak (Gøteborg) og utvikling av planvirkemidler (Oslo).

Vi finner også en kritikk av at myndighetene ikke tar inn folks hverdagsliv og hverdagsbehov når ny politikk utvikles.

Trond Vedeld
Portrettbilde av forsker Trond Vedeld som ser i kamera og smiler.