Trening kan ha positive effekter for regulering av appetitten
Forskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje.
Alle vet at det er bra å trene.
– Ikke bare for den muskulaturen som faktisk jobber, men for hele kroppen og den mentale helsen, sier professor Vigdis Aas, som står bak en ny studie ved OsloMet.
Det er kanskje ikke så godt kjent, men skjelettmuskler er faktisk et stort organ som kan skille ut mange aktive stoffer, spesielt under fysisk aktivitet og trening. Noen slike kjente stoffer er melkesyre og en rekke proteiner.
Vigdis Aas har i samarbeid med forskere på Ullevål sykehus, undersøkt om skjelettmuskler fra mennesker kan lage og skille ut ekstracellulære vesikler, som er små nanopartikler.
Disse er viktige for kommunikasjonen mellom kroppens celler. Både ved sykdom som kreft og normale fysiologiske prosesser.
Kort fortalt har forskerne sett på hva disse ekstracellulære vesiklene fra skjelettmuskelceller inneholder, og om innholdet har endret seg etter trening.
Med andre ord ble det forsket på om vesiklene kan «gi beskjeder» til andre deler av kroppen om at musklene har trent. Blant annet kan disse beskjedene handle om appetittregulering.
Bidrar til å regulere appetitten
Funnene i studien viser at skjelettmuskler kan kommunisere via disse vesiklene.
Og forskerne fant at innholdet i vesiklene ble endret etter trening. Både innholdet av proteiner og mikroRNA, som er to typer signalstoffer (se faktaboks).
– Vi fant flere tusen forskjellige proteiner og mikroRNA, og to av de vi fant er kjent for å ha med appetittregulering å gjøre, forklarer Vigdis Aas, som har ledet prosjektet.
– Det betyr at skjelettmuskler kan være med på å bedre reguleringen av appetitten, slik at man ikke spiser mer enn man trenger. Og det kan gjøre det lettere å holde vekta.
Har forsket på vevsprøver fra overvektige
Forskerne har tatt muskelbiopsier, det vil si vevsprøver, fra sykelig overvektige kvinner. Fra disse biopsiene ble det dyrket skjelettmuskelceller, og cellene ble «trent» på laboratoriet.
Ved å sette strøm på cellene i cirka et døgn, får man en effekt som ligner på trening.
– Våre celler var fra ekstremt overvektige personer med diabetes type 2, noe som kan bety at celler fra tynne, friske personer kanskje responderer annerledes. Vi kan ikke utelukke det.
Hun understreker at det neste som bør gjøres, er å forske på mennesker som faktisk trener for å bekrefte funnene.
– Jeg har også lyst til å finne ut mer om hvilke organer i kroppen som tar opp disse beskjedpakkene fra musklene. Går de til hjernen, bukspyttkjertelen eller leveren? Hvor blir de av, og hvordan vil de påvirke cellene de kommer til? Dette gjenstår å finne ut av.
Skjelettmuskler kan være med på å bedre reguleringen av appetitten, slik at man ikke spiser mer enn man trenger. Og det kan gjøre det lettere å holde vekta.
Mer overskudd og bedre livskvalitet
I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre år ekstra leveår, sammenlignet med fysisk inaktive. Jo mer fysisk aktiv, desto flere leveår.
Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Blant annet depresjon, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og visse typer kreft.
Fra tidligere forskning er det også kjent at fysisk aktivitet fører til at muskler skiller ut signalstoffer og proteiner.
– Vi har nå funnet at ekstracellulære vesikler også er viktige signaler fra muskler under muskelarbeid, og innholdet i disse kan bidra til appetittregulering. Dette kan være en mulig forklaring på hvordan trening bidrar til vektkontroll.
– Skjelettmuskulaturen er interessant, og musklene ser ut til å gjøre flere ting. De sender også beskjeder, som kan gi gunstige effekter for resten av kroppen. Å finne ut hvilke beskjeder det er snakk om, er spennende, avslutter Aas.
Referanser
- Aas, V., Øvstebø, R., Brusletto, B.S., Aspelin, T., Trøseid, A-M.S., Qureshi, S., Eid, D.S.O., Olstad, O.K., Nyman, T.A., Haug, K.B.F. (2023): Distinct microRNA and protein profiles of extracellular vesicles secreted from myotubes from morbidly obese donors with type 2 diabetes in response to electrical pulse stimulation. Front Physiol (pubmed.gov).
- Helsenorge (2022): Hva fysisk aktivitet gjør med kroppen (helsenorge.no).
Relaterte saker
- Helse og sosialt arbeid
Muskel- og skjelettsmerter kan starte allerede i barndommen
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
- Helse og sosialt arbeid
Eldre med demens trenger trening
Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.
- Helse og sosialt arbeid
Trening etter hjertesykdom kan redde liv
Hjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering.
Forskningsartikkel av: Fakultet for helsevitenskap (HV)
