Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Ungdomslivet på bygda og i byane er overraskande likt

Ungdomslivet på bygda og i byane er overraskande likt

Det er små forskjellar mellom ungdomslivet i distrikta og i sentrale strøk, ifølgje nye tal frå Ungdata-undersøkinga.

Illustrasjonsbilete av ungdommar som sit i eit rom.
Foto: Maskot

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 16.02.2020Sist oppdatert: 18.11.2026
Helene Wille Lund

Mange tenkjer nok at det å vekse opp i Distrikts-Noreg er veldig ulikt frå det å vekse opp på større stader. No har NOVA-forskar Anders Bakken samanlikna liva til ungdom frå distrikta med ungdom som bur i meir sentrale område, og trass i enkelte forskjellar viser resultata langt fleire likskapar.

– Same kvar ungdom bur viser funna at dei aller fleste lever gode liv og driv med mange av dei same fritidsaktivitetane. Sidan rammene rundt ungdomslivet kan vere ulik i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskande at det er så mange likskapstrekk, seier Bakken.

– Det er viktig å sjå korleis ungdom frå ulike stader i Noreg har det, og det er også viktig for norsk politikk som har som mål å jamne ut forskjellane mellom by og bygd, seier han.

Godt sjølvbilete og trivast på skulen

Bakkens resultat viser altså at dei viktigaste faktorane i ungdomslivet er felles for dei fleste, uavhengig av heimstad.

Sidan rammene rundt ungdomslivet kan vere ulik i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskande at det er så mange likskapstrekk.

NOVA-forskar Anders Bakken

Undersøkinga viser mellom anna at mange unge har godt sjølvbilete, trivst på skulen og liker foreldra sine. Ungdom i Distrikts-Noreg er like oppteken av å trene, spele dataspel og vere på sosiale medium som ungdom som veks opp på andre stader.

Meløy kommune i Nordland er ein av 220 distriktskommunar som har delteke i ungdataundersøkinga. Undersøkinga vart gjennomført på ungdomsskulane og på vidaregåande skule i 2015 og 2019, ho vart også gjennomført på vidaregåande skule i 2013.

– Eg synest ungdataundersøkinga er viktig for at vaksne skal få vite korleis ungdom har det, og fordi resultata kan brukast for å gjere ting endå betre for unge. Eg trur dei fleste elevane i Meløy er positive til Ungdata, seier Sunniva Pettersen (15), medlem av Meløy kommunes ungdomsråd og elev ved Glomfjord skule.

Meløy kommune i Nordland er ein av 220 distriktskommunar som har delteke i ungdataundersøkinga. Undersøkinga vart gjennomført på ungdomsskulane og på vidaregåande skule i 2015 og 2019, ho vart også gjennomført på vidaregåande skule i 2013.

– Eg synest ungdataundersøkinga er viktig for at vaksne skal få vite korleis ungdom har det, og fordi resultata kan brukast for å gjere ting endå betre for unge. Eg trur dei fleste elevane i Meløy er positive til Ungdata, seier Sunniva Pettersen (15), medlem av Meløy kommunes ungdomsråd og elev ved Glomfjord skule.

Kjenner seg igjen i svara

Pettersen fortel at ungdomsrådet har sett på resultata til kommunen, og at dei kjenner seg igjen i svara.

Ifølgje henne har svara frå Ungdata-undersøkinga bidrege til at kommunen har fått ungdomsklubb og møtestader for unge.

– I Meløy kommune bruker vi ungdataundersøkinga aktivt i arbeidet med unge. Eg opplever at politikarane og skuleadministrasjonen ønskjer å vite korleis ungdommen har det, og at dei synest det er nyttige med eit verktøy som kan samanlikne elevane våre med ungdom frå andre kommunar, seier Marlene Blomstereng Karlsen, folkehelserådgivar i Meløy kommune.

Ulike utdanningsplanar

NOVA-forskarar har for første gong nytta Ungdata-materialet til å samanlikne distriktsungdom og ungdom frå meir sentrale område. Sjølv om forskingsrapporten viser at mykje er likt, klargjer den også nokre interessante forskjellar.

Den største forskjellen er at langt færre unge i distrikta siktar seg mot høgare utdanning enn ungdom frå sentrale område. Blant unge i distrikta trur 49 prosent av ungdommen at dei vil ta høgare utdanning, mot 63 prosent i sentrale strøk.

Kva kan forklare forskjellane?

– Undersøkinga viser at ungdom som veks opp i grisgrendte strøk ikkje ser for seg å vere like lenge i utdanningssystemet som ungdom frå resten av landet. Éi mogleg forklaring kan vere at fleire ønskjer å bli fagarbeidarar innan handverksfag og at ein ikkje treng høgare utdanning for å oppnå det, seier Bakken.

Prestasjonspress knytt til skulen er litt mindre utbreidd i distrikta.

Anders Bakken

Ifølgje Bakken kan forskjellane i utdanningsplanane også kjem av at distriktsungdom og ungdom frå sentrale område har ulike haldningar til utdanning, eller at det er fleire jobbar i distrikta som ikkje krev utdanning.

Mindre prestasjonspress blant distriktsungdom

Eit anna interessant funn viser at prestasjonspress knytt til skulen er litt mindre utbreidd i distrikta, og Bakken ser ikkje bort frå at desse to funna kan henge saman. 

– Unges utdanningsplanar kan påverkast av haldningar i miljøa deira. I vennegjengar der skuleprestasjonar og karakterar er viktig, kan dette påverke ønsket til den enkelte om å studere, seier Bakken.

Les og last ned rapporten

Bakken, A. (2020). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA-rapport 3/20 (nva.sikt.no)

Kontakt

  • Anders Bakken

    Anders Bakken

    • forsker II
    • +47 672 37 138
  • Fem ungdommer i et klasserom med bøker på pultene.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Ungdata: Færre ungdommer trives på skolen

    Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser.

  • To smilende jenter på sykkel fotografert nedenfra
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Norske barn har det veldig bra, men ikke alle

    Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.

  • Ungdommar som står i ein korridor på ein skule.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskap

    Er loddtrekking beste metode for å gi elevar plass på vidaregåande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo.

  • Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

    Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

  • Flere ungdommer får servert hamburgere ved et bord.
    • Forbruk, klima og miljø

    Unge drømmer om grønnsaker, men digger kjøtt

    Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 16.02.2020Sist oppdatert: 18.11.2026
Helene Wille Lund

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Om studien

Rapporten er skriven på oppdrag frå Distriktssenteret – kompetansesenter for distriktsutvikling. Analysane er baserte på Ungdataundersøkelsen som består av identiske spørsmål om ungdoms liv, og blir gjennomførte over heile landet.

I denne rapporten blir svara til ungdomsskuleelevar busette i dei 220 minst sentralt liggjande kommunane i Noreg samanlikna med ungdom som bur i meir sentrale kommunar. Sentralitet blir målt her i talet på arbeidsplassar og serviceinstitusjonar som kan nåast i løpet av ein 90 minutts køyretur.

Datamaterialet omfattar svar frå rundt 19.500 ungdomsskuleelevar frå dei minst sentrale delane av landet, og blir samanlikna med svar frå nærare 136.000 ungdommar i mellomsentrale og sentrale kommunar.