Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Utdanning er ikke en garanti mot arbeidsløshet og fattigdom

Utdanning er ikke en garanti mot arbeidsløshet og fattigdom

Til tross for at utdanningsnivået i befolkningen øker, betyr ikke det at risikoen for å bli arbeidsledig, sosialhjelpsmottaker eller uføretrygdet reduseres i tilsvarende grad, viser fersk forskning fra OsloMet.

Ung mann med skjegg og briller leser bok i biblioteket
Foto: Colourbox.com

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 15.06.2022Sist oppdatert: 17.11.2026
Christine Gulbrandsen

– Det er på mange måter paradoksalt, for mange vil nok tenke at det økte utdanningsnivået fører til lavere risiko for dette, sier Jon Ivar Elstad, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Høyt utdanningsnivået beskytter ikke hele kullet

Elstad har sammenlignet seks fødselskull, det første født rundt 1955 og det siste rundt 1980, og funnet ut at risikoen for å bli arbeidsløs, uføretrygdet eller mottaker av sosialhjelp ved 35 års alder, var omtrent den samme i alle fødselskullene. Det til tross for at utdanningsnivået var betydelig høyere i 1980-kullet enn i de tidligerefødte. 

– Det betyr selvsagt ikke at utdanning er uten betydning, sier han og legger til at utdanning ofte regnes som en solid garanti mot arbeidsløshet og fattigdom. Statistikkene peker på at det er de lavt utdannede som har størst vansker på arbeidsmarkedet. 

Men det NOVA-studien viser, er at det gjennomsnittlige utdanningsnivået i et fødselskull ikke har betydd mye for hvor ofte fødselskullet, alt i alt, har opplevd arbeidsledighet eller andre typer for økonomisk marginalisering. Et kollektivt høyere utdanningsnivå vil ikke beskytte en generasjon eller et årskull mot økonomisk marginalisering, understreker Elstad.  

Risikoen har ikke endret seg til tross for økt utdanning

Innad i hvert fødselskull er det likevel tydelig at den enkeltes utdanningsnivå henger sterkt sammen med risikoen for økonomisk marginalisering. 

 – De med bare grunnskole, for eksempel, ble oftere arbeidsløse, sosialhjelpsmottakere og uføretrygdet enn de med mer utdanning, sier han og forteller at disse forskjellene har blitt større over tid.

– Etter hvert som de lavt utdannede har blitt færre, har gapet opp til resten av befolkningen økt på flere områder, presiserer han.

– Et påfallende trekk

Et annet funn fra studien, som Elstad også beskriver i en fagartikkel i boken "Generational tensions and solidarity within advanced welfare states", er hvordan sammensetningen av de økonomisk marginaliserte har endret seg de siste tiårene. 

De økonomisk marginaliserte består i økende grad av folk med mer enn grunnskole.

Jon Ivar Elstad

– Et påfallende trekk er at de økonomisk marginaliserte i økende grad består av folk med mer enn grunnskole, sier han. 

I 1990 hadde for eksempel få av 35-åringene som mottok sosialhjelp, utdanning: 90 prosent av dem hadde ingen utdanning etter grunnskolen. I 2015, til sammenligning, hadde minst 30 prosent av dem minimum videregående.

Lignende funn fant forskeren når det gjaldt arbeidsledighet. I 1990 hadde tre av fire arbeidsledige bare grunnskole som høyeste utdanning, i 2015 var antallet krympet til en fjerdedel. Tre av fire arbeidsledige hadde da enten videregående eller enda høyere utdanning, ifølge studien.

– Tidligere dominerte de grunnskoleutdannede blant de økonomisk marginaliserte. Etterhvert som utdanningsnivået har økt, er det blitt et stadig økende innslag av godt utdannede blant de økonomisk marginaliserte, kommenterer Elstad. 

Hard konkurranse er en mulig forklaring

En forklaring er at utdanningseksplosjonen de siste årene har ført til at høyskole- eller universitetsutdanning ikke er noe unikt. Derfor er det heller ikke noen umiddelbar billett til en trygg og solid posisjon i dagens arbeidsliv. 

– I mange bransjer hvor man sysselsetter kvalifisert arbeidskraft, er det hard konkurranse. Det betyr at enkelte med høy utdanning må slite med usikre jobber, korttidskontrakter og ustabile inntekter. Noen skyves også nedover i yrkeshierarkiet, sier han og fortsetter:

– Utdanningspapirene gir altså ingen garanti for fine yrkeskarrierer, for en del kan til og med økonomisk marginalisering bli utfallet.  

Advarer mot overdreven tro på massiv utdanning

Elstad forteller at andre studier i utlandet har pekt på tendenser som ligner dem han selv har funnet, altså at mer utdanning i befolkning i seg selv ikke fører til lavere arbeidsløshet, mindre utstøting fra arbeidslivet, redusert økonomisk marginalisering eller til større sosial likhet.

Han poengterer samtidig at det er utvilsomt mange positive sider som følger med et høyere utdanningsnivå, blant annet høyere materiell levestandard og bedre folkehelse. 

Selv om jaget etter mer utdanning kan være smart for den enkelte, er det ikke nødvendigvis smart for samfunnet som helhet.

Jon Ivar Elstad

– Det er selvsagt lett å forstå jaget etter mer utdanning. Foreldre vet at barnas muligheter bedres med en høyskole- eller universitetseksamen. Ansatte vet at eksamenspapirer og kurs og tilleggsutdanning er fint å vise til i lønnsforhandlinger. 

Likevel advarer han altså både politikere og folk flest til en overdreven tro på at utdanning – og enda mer utdanning – vil føre til at samfunnets utfordringer overvinnes.  

– Når politikere ser at dem uten videregående utdanning er særlig utsatt for økonomisk marginalisering, er det lett å tenke at løsningen må være at alle må fullføre videregående. Og selv om jaget etter mer utdanning kan være «smart» for den enkelte, er det ikke nødvendigvis «smart» for samfunnet som helhet. 

– Kan være dysfunksjonelt for samfunnet

For om jaget etter utdanning først og fremst dreier seg om å bedre individets sjanser i konkurransen med andre, kan det være dysfunksjonelt for samfunnet, hevder han og illustrerer poenget sitt:

– Tenk deg en fotballtribune der tilskuerne sitter, og alle ser noenlunde bra. Men om én tilskuer reiser seg for å se ekstra bra, vil snart flere og flere reise seg, og tilslutt er alle tilskuerne tvunget til å stå oppreist, samtidig som ingen ser bedre enn de gjorde da de satt.

Elstad legger samtidig til at det han sier, ikke må tas som en generell kritikk av utdanningsvesenet, eller som en advarsel mot å bruke utdanningsmulighetene. 

– Men det er viktig at mulige uheldige sider av utdanningseksplosjonen ikke blir oversett.

Kilde

Elstad, J.I. (2021). Will more education work? Economic marginalization and educational inequalities across birth cohorts 1955–1980. I Falch-Eriksen, A., Takle, M. & Slagsvold, B. (red.): Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States (routledge.com).

NOVA 25 år!

Boka Generational Tensions and Solidarity Within Advances Welfare States er gitt ut i forbindelse med NOVAs 25-årsjubileum og er åpent tilgjengelig.

  • NOVA 25 år!

    Velferdsforskingsinstituttet NOVA feira 25-årsjubileum i 2021. I 25 år har vi forska på levekår og livskvalitet for enkeltmenneske og grupper.

Kontakt

  • Jon Ivar Elstad

    Jon Ivar Elstad

    • Forsker I emeritus
    • +47 672 38 037

Relatert forskning

  • To mørhårede 16-årige jenter ser sammen på mobiltelefon og smiler.
    • Oppvekst, skole og utdanning
    • Journalistikk, medier og kommunikasjon

    Media oppmuntrer til digital generasjonskonflikt

    Media tegner et ganske skremmende bilde av barn og unges hverdagsliv på nett. Sånt kan det bli generasjonskonflikt av, mener forskere fra NOVA ved OsloMet.

  • Eldre far og sønn ser ut over høstgul skog på veranda.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Dette mener forskerne kan skape motsetninger mellom generasjoner

    – Ikke fall for fristelsen til å forklare ting med generasjonstilhørighet, advarer forskere ved NOVA. De har funnet at 68-er-generasjonen ofte får urettferdig mye tyn.

  • Tre unge jenter som kommuniserer på smarttelefon. Rødhåret jente med gul genser i forgrunnen.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år

    – Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.

  • Illustrasjonsfoto: Logo for Vår forskning viser
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • Film

    Hva skjer med velferdsstaten hvis de unge ikke bidrar?

    Forsker Tale Hellevik stiller spørsmål om hva som skjer dersom de unge ikke vil være med på skattedugnaden.

Les flere forskningsnyheter fra OsloMet

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 15.06.2022Sist oppdatert: 17.11.2026
Christine Gulbrandsen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring