Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakken

Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakken

Undersøking om matvanane i Norden viser at matvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra.

Folk som sit og et ved fleire langbord i ein restaurant med vindauge ut mot ei bygate.
Foto: Ola Petersson

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Publisert: 19.09.2018Sist oppdatert: 17.11.2026
Sonja Balci

Forskar og sosiolog Unni Kjærnes ved SIFO på OsloMet fortel at utvalet av matvarer og retter er i stadig endring, men matvanane held seg ganske stabile i heile Norden.

– Måltida blir framleis stort sett etne heime eller på arbeid og skule. Uteeting har auka, men er ikkje ein del av dagleglivet, seier ho.

SIFO har, saman med sosiologar i dei andre nordiske landa, gjennomført to spørjeundersøkingar om matvanar og uteeting i Noreg, Sverige, Finland og Danmark med 15 års mellomrom.

Undersøkinga viser at det å eta ute på restaurantar og kafear, først og fremst er ein fritidsaktivitet i Noreg og Danmark, vanlegvis med venner og familie på ettermiddag og kveld.

I Sverige og Finland er dette meir knytt til arbeidsliv, ved lunsjtider og med kollegaer. Uteeting har òg auka mest i dei to sistnemnde landa, og då særleg i Sverige.

Undersøkinga viser at 30,4 prosent i Sverige og 26,3 prosent i Finland et på restaurantar og kafear med kollegaer. Til samanlikning er tala 19,8 prosent i Noreg og 11,5 prosent i Danmark.

Meir uteeting i byane

I undersøkinga til Kjærnes er 2000 personar i kvart av landa spurde om etevanane sine.

– Me finn stort sett dei same trekka i alle dei fire nordiske landa, bortsett frå det med lunsjvanane, forklarer ho.

Resultata i studien viser at alle går ut og et på restaurant av og til, men det er likevel ein liten del av daglivet til dei fleste. Familiemåltida eksisterer framleis i beste velgåande.

Einslege med god inntekt i store byar, gjerne yngre utan barn, går oftast ut og et. Barnefamiliar og folk utanfor store byar gjer det derimot sjeldan. Det handlar altså både om folks høve og kva tilbod som er på staden.

Ikkje uventa et aldersgruppa 25-34 år hyppigast ute. Dei eldre et oftast heime.

Fleire personar i Sverige (44,4 prosent) og Finland (37,7 prosent) et ute to til tre gonger i månaden eller oftare samanlikna med Danmark (18,4 prosent) og Noreg (27,6 prosent).

Ulike tradisjonar i Norden

– Kva fortel skilnadene i dei nordiske landa oss?

Svenskane er rett og slett meir vant til å eta ute enn dei andre landa i Norden.

SIFO-forskar Unni Kjærnes

– Sjølv om Norden er ganske likt når det gjeld utdanningsnivå, inntekt og arbeidsliv, så er organiseringa av etinga likevel ganske ulikt.

– I Sverige og Finland er varm lunsj viktig. Dei har ofte kantiner på arbeidsplassane, og dei tilbyr varme skulemåltid, seier ho.
Alle elevar i grunnskulen har rett til eit gratis skulemåltid dagleg i Sverige og Finland, medan i Noreg og Danmark er det ikkje slike rettar. Både i Noreg og Danmark eksisterer matpakken i beste velgåande.

– I Sverige et dei òg oftare ute på kvelden, og svenskane er rett og slett meir vant til å eta ute enn dei andre landa i Norden. Det er likevel ikkje så mykje som mange andre land med tradisjonar for uteeting, som til dømes USA, der det er mykje rimelegare å gå ut og eta. Så prisen er ei av forklaringane på dei nasjonale skilnadene, seier Kjærnes.

Tydelege sosiale skilnader

Forskaren meiner me ser ulike dynamikkar som påverkar uteetinga.

– Det eine er tilpassinga til arbeidslivet, med varm lunsj på jobb som krev meir organisering versus matpakke som er laga heime. Det andre er uteetinga som ein fritidsaktivitet og noko ekstra.

– Når det gjeld eting som noko ekstra – som til dømes feiring og det å vera sosial, så ser me tydelege sosiale skilnader i befolkninga. Det kan bli dyrt å eta ute, og dei med høg inntekt gjer oftare dette, seier ho.

Danskane er dei som går minst på restaurantar og kafear i denne undersøkinga.

– Men er ikkje danskane Nordens latinere, som liker å gå ut og eta?

– God mat og måltid er viktig i Danmark, men det skjer heime, innanfor ramma av familien – i og for seg som latinere. Medan svenskane bekymrar seg for lunsjtilbodet og nordmenn er opptekne av kva som er lett og praktisk, diskuterer danskane korleis det går med familiemåltidet.

Referanse

T.B. Lund, U. Kjærnes, L. Holm: Eating out in four Nordic countries: National patterns and social stratification. Appetite, Volume 119, 1 December 2017 (sciencedirect.com).

Denne artikkelen vart opphavleg publisert på hioa.no/vitenogpraksis 04.04.2018.

Relatert forsking

  • Ung kvinne smiler mens hun ser på klær.
    • Forbruk, klima og miljø

    Unge mest skeptisk til gjenbruk

    En ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting.

  • Sommerfugler og andre flyvende insekter laget av papir på en vegg, en av sommerfuglene har fjær limt på vingene
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Tidlig barnehagestart gir forsprang

    Barn som begynner tidlig i barnehagen, får bedre logiske ferdigheter.

  • Små barn på lekeplassen. Dame passer på jente på trehjulsykkel.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Slik forbereder du barnet til barnehagestart

    Gode råd fra en barnehageforsker.

  • Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning.
    • By, regioner og urbanitet

    Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

    Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.

  • Ung mann som lener seg mot ein graffitifylt vegg.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Difor har ungdom vorte mindre valdelege

    Valdsbruken blant ungdom er halvert dei siste åra.

  • Blått hav
    • Forbruk, klima og miljø
    • Informasjonssystemer og teknologi

    Billigere og tryggere miljøovervåkning

    Undervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy.

Fleire forskingsnyheiter

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Publisert: 19.09.2018Sist oppdatert: 17.11.2026
Sonja Balci

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Uteeting har auka, men er ikkje ein del av dagleglivet.

SIFO-forskar Unni Kjærnes
Portrett av Unni Kjærnes