Barns levekår: betydningen av familiens økonomi for barns hverdag
Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Tre hovedproblemstillinger
- Hvordan er levekårsprofilen i familier som hadde lav inntekt i 2000 (lavinntektsutvalget) sammenliknet med familier i kontrollutvalget på sentrale levekårsdimensjoner som foreldrenes inntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, bostandard og tilgjengelighet til sentrale forbruksgoder?
- Hvordan beskriver barna sitt forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter? Er det noen sammenheng mellom familiens inntekt og barnas hverdagsliv? Hvordan opplever og håndterer barna og foreldrene sin livssituasjon?
- Hvilke tiltak kan bedre livssituasjonen til barn i familier med lav inntekt?
Paneldata
Undersøkelsen var en panelstudie hvor de samme barna og familiene deres ble intervjuet ved tre tidspunkt: 2003, 2006 og 2009. Ved første intervjurunde var barna i alderen 6–12 år. Da ble foreldrene intervjuet på vegne av de yngste barna (6–8 år). I 2009 var de blitt ungdommer i alderen 12–18 år.
Statistisk sentralbyrå hadde ansvar for trekking av utvalg og gjennomføringen av intervjuene.
Ved hvert tidspunkt ble barna intervjuet om ulike sider ved hverdagslivet sitt hjemme, på skolen og i fritiden og om sin helse, forbruk og sitt syn på familiens økonomiske situasjon. Foreldrene ble intervjuet om demografiske forhold, tilknytning til arbeidsliv, familieøkonomi og sosiale relasjoner. Både foreldre og barn fylte også ut papirskjemaer.
I tillegg koplet Statistisk sentralbyrå til registerdata om blant annet innvandrerbakgrunn, utdanning, inntekter og bruk av offentlige stønader.
Prosjektet hadde også en kvalitativ del hvor 26 foreldre og et tilsvarende antall barn fra lavinntektsutvalget ble intervjuet (Thorød, 2006, 2008).
Funn fra 2009
Hvordan har de unge det?
Barn som vokser opp i familier med lav inntekt skiller seg ikke så mye fra andre barn:
- De trives like godt på skolen.
- De har et like godt forhold til lærerne.
- De har like mange og gode venner.
- De har et like godt forhold til foreldrene sine.
Det er likevel noen forskjeller. Noen barn i familier med lav inntekt:
- får litt dårligere karakterer
- skulker skolen noe oftere
- dropper oftere ut av videregående skole
- opplever sin helse som dårligere enn andre barn og unge (her har forskjellene blitt større med alder).
På barne- og ungdomsskolen deltok barn fra familier med lav inntekt, særlig jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn barn fra familier med høy inntekt. På videregående skole finner vi fikk denne forskjellen.
Hvordan har familiene det?
De aller fleste familiene har bedret inntektene og levekårene sine. Likevel ser vi at de familiene som hadde særdeles lav inntekt tidlig på 2000-tallet, fortsatt har lavere inntekt og dårligere levekår sammenliknet med familier som hadde høyere inntekt da undersøkelsen startet.
Resultatene som forelå ved siste datainnsamling viser at omtrent en av fire av de husholdningene som hadde lav inntekt tidlig på 2000-tallet, fortsatt har lav inntekt på slutten av undersøkelsen. Disse familiene:
- eier sjeldnere sine egne boliger
- har noe sjeldnere tilgang til forbruksgjenstander som oppvaskmaskin og bil
- opplever sin egen økonomi som vanskeligere
- har en markert dårligere helsesituasjon
I likhet med tilsvarende norske og internasjonale undersøkelser finner også vi at de fleste foreldre prioriterer barna sine høyt. Mange foreldre med lav inntekt lar være å kjøpe ting til seg selv eller til huset for at barna skal få de samme gjenstandene og delta på de samme aktivitetene som andre barn og unge. I familier der den økonomiske situasjonen er svært vanskelig, har familiene ikke muligheter for å gjøre slike prioriteringer.
Barn og unge er forskjellige og forholder seg til familiens dårlige økonomi på ulike måter. Mens noen holder det skjult for vennene sine at de har dårlig råd, er andre åpne. Mange barn lar være å spørre foreldrene om det de trenger eller ønsker seg når de vet at foreldrene ikke har penger.
Prosjektdeltakere
Eksterne deltakere
Ulike forskere har vært knyttet til prosjektet. Ved prosjektslutt bestod forskergruppen av: Thomas Hansen, Jon Ivar Elstad, Anne Skevik Grødem, Lars B. Kristofersen, Anne Brita Thorød, Elisabeth Ugreninov og Mona Sandbæk (prosjektleder). Viggo Nordvik (forskningsleder) og Axel West Pedersen (leder for FAMI) deltok også aktivt.




