Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsprosjekter
  4. Fødselsprogresjonsstudien

Fødselsprogresjonsstudien

Hovudformålet var å undersøkje kliniske konsekvensar ved bruk av to ulike retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel for å redusere frekvensen av keisarsnitt utan at det påverka helsa til mor eller barn negativt.

Periode
01.12.2014 – 31.01.2017
Finansiering
Sykehuset Østfold
Prosjekteier
  • Fakultet for helsevitenskap (HV)
  • Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)
Prosjektleder
  • Stine Bernitz
  • Rebecka Dalbye

Prosjektdeltakere

  • Stine Bernitz

    Stine Bernitz

    • professor
    • +47 672 36 506
  • Ellen Blix

    Ellen Blix

    • professor
    • +47 672 36 504
  • Rebecka Dalbye

    Rebecka Dalbye

    • Professor
    • +47 672 37 730

Eksterne deltakere

  • Pål Øian, Noregs arktiske universitet (UiT)
  • Torbjørn Moe Eggebø, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og St. Olavs hospital, Universitetssjukehuset i Trondheim
  • Nina Gunnes, Oslo universitetssjukehus (OUS)
  • Kathrine Frey Frøslie, Noregs miljø og biovitskaplege universitet (NMBU)
  • Inge Christoffer Olsen, Oslo universitetssjukehus (OUS)
  • Jim Zhang, Xinhua Hospital, Shanghai Jiaotong University School of Medicine, Kina

Forskningsgrupper

  • Kvinners og barns helse

Forskingsnyheiter frå prosjektet

  • Kvinne i en sykehusseng med et nyfødt barn på magen
    • Helse og sosialt arbeid

    – Fødende kvinner blir overbehandlet i dag

    Ny studie gir innsikt i hva som kan være viktig for å få ned antall unødvendige keisersnitt.

Publisert: 27.10.2023Sist oppdatert: 08.04.2025

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Meir om prosjektet

Langsam framgang i fødsel er den hyppigaste årsaka til akutte keisarsnitt, trass i manglande konsensus om definisjon på langsam framgang i fødsel, nasjonalt og internasjonalt.

For å visualisere fødselsprogresjonen blir mormunns-dilatasjonen til kvinna dokumentert i eit partogram.

Tradisjonelt sett følgjer fødselsprogresjonen ei lineær kurve basert på prinsipp om mormunns-dilatasjon i samsvar med Friedman si forsking på 1950-talet.

WHO-partogrammet er basert på Friedman si kurve og har sidan 1997 vore det tilrådde verktøyet for vurdering av framgang i fødsel.

I 2010 presenterte Zhang ei ny dynamisk retningslinje basert på ein kohort på nesten 27 000 førstegongsfødande kvinner.

Den nye retningslinja avvik markant frå Friedman si kurve, ved at mormunnen dilaterer saktare før seks centimeter, for så å akselerere raskare frå seks centimeter.

Samanlikna effekten av dei to retningslinjene

LAPS er den første studien som har samanlikna effekten av dei to retningslinjene for vurdering av framgang i fødsel. 

Resultata viste ein nedgang i akutte keisarsnitt på 26,7 prosent i gruppa som tok omsyn til Zhang si retningslinje. Samtidig viste resultata ein reduksjon på 37,8 prosent for dei som var i kontrollgruppa. 

Forskjellen i keisarsnittfrekvens mellom gruppene var ikkje statistisk signifikant, men viste altså ein markant generell nedgang i keisarsnittsfrekvens gjennom gjennomføringa til studien. Resultata viste at dei i intervensjonsgruppa hadde lenger fødselsforløp samanlikna med kontrollgruppa.

Sjølv om det ikkje var forskjell i andel deltakarar som fekk fødselen stimulert med oxytocin i dei to gruppene så var det signifikant færre som fekk oxytocin før ein mormunnsåpning på seks centimeter i intervensjonsgruppa samanlikna med kontrollgruppa.

Varigheit av stimulering var lengre i intervensjonsgruppa samanlikna med kontrollgruppa. Det var heller ikkje forskjell i fødselsoppleving mellom dei to gruppene. Hovudresultata frå studien vart i 2019 publiserte i det anerkjende tidsskriftet The Lancet.

LAPS har fått stor merksemd nasjonalt og internasjonalt og har vorte inkludert i WHO sitt arbeid med å revidere gjeldande retningslinjer for vurdering av framgang i fødsel som resulterte i publikasjon av WHO si nye og tilrådde retningslinje "The Labour Care Guide" i 2020.

Samarbeidspartnarar

  • Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Oslo universitetssjukehus
  • Sjukehuset Østfold
  • Bærum sjukehus
  • Drammen sjukehus
  • Sjukehuset i Elverum
  • Lillehammer sjukehus
  • St. Olavs hospital, Universitetssjukehuset i Trondheim
  • Universitetssjukehuset i Nord-Noreg, Tromsø
  • Nordlandssjukehuset, Bodø
  • Stavanger universitetssjukehus