FoodStories: Heritagisering for bærekraftig verdiskaping
FoodStories har som mål å øke forståelsen av Norges mat- og drikkearv og potensialet for verdiskaping, bærekraft og kulturell berikelse.
Vårt utgangspunkt er at mathistorie og -arv kontinuerlig inspirerer til kreativitet og innovasjoner, som igjen kan drive politiske endringer og svare på viktige samfunnsutfordringer. Vår hovedhypotese er at mattradisjoner og prosesser med heritagisering har stort potensial til å inspirere kreativitet og innovasjon, og dermed gi betydelig potensial for produkt- og tjenesteutvikling i den norske matverdikjeden.
Dette kan igjen øke inntektsmulighetene for lokale matprodusenter og leverandører og bidra til effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser.
Prosjektet bygger videre på FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av Matnasjonen Norge 2030 (2021-2024). Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) via Forskningsrådet.
Hva er heritagisering?
Heritagisation oversettes ofte til “arvskapning” på norsk. Dette handler om å se på arv som en prosess, ikke bare noe fast. Vi spør ikke bare hva arv er, men også hva arv gjør. Det betyr å finne, skape og gjenskape betydninger og verdier gjennom nye tolkninger av gamle og kanskje glemte ingredienser, teknikker og retter. Arvskapning skjer i ulike situasjoner, hvor nye generasjoner og (lokal-)samfunn gir nye betydninger til det som regnes som arv.
Forskningsspørsmål
- Hvordan kan mathistorier og heritagiseringsprosesser brukes til kunnskaps- og forretningsutvikling i landbruks- og drikkevareindustrien?
- På hvilke måter kan mathistorier og heritagiseringsprosesser bidra til en økt andel av norskprodusert mat- og drikkekonsum?
- Hvordan kan mathistorier og heritagiseringsprosesser optimalisere utnyttelsen av lokale ressurser og redusere matsvinn?
- På hvilke måter kan mathistorier og heritagiseringsprosesser kreativt tolkes og tilpasses for å utvikle nye, kulturelt berikede kulinariske produkter som resonerer med dagens forbrukerpreferanser, samtidig som deres historiske essens bevares?
Konsortiet
Det er satt sammen et tverrfaglig konsortium bestående av forskere fra et bredt spekter av akademiske bakgrunner sosiologi, arkeologi, kulturhistorie, historie, økonomi, gastronomi, innovasjon, entreprenørskap og forbrukerstudier.
Prosjektet inkluderer også partnere fra den bredere kultursektoren og fagfolk som arbeider med ulike former for matkultur, matindustrier, samt utvalgte bønder og kokker.
På bildet
Plommeterte med skjørost fra Rørosmeieriet. Retten ble utviklet av Stiftelsen Norsk Gastronomis kokker Live Edvardsen og Eli Anne Rosvold Sundset til Dyrsku'n-arrangement om surmjølksost høsten 2024. Foto: Eline Kjøl Berg
Formidling fra prosjektet
2. oktober 2025: Arven fra norsk seterkultur drar inn prestisjefylte kokkepriser (forskersonen.no)
Annechen Bahr Bugge, Alexander Schjøll og Hanna Seglem Tangen: Mat, meninger og muligheter. Resultater fra en forbrukerundersøkelse om holdninger, kunnskap og engasjement knyttet til landbruk og matproduksjon. SIFO-rapport nr. 10-2025
Film om melk
Et glass Norge. Film laget av Annechen Bahr Bugge og 15sekunder til Dyrsku'n 2026.
Prosjektdeltakere
Eksterne deltakere
- Ragnhild Hutchison / Tidvis
Les om forskningen
- Forbruk, klima og miljø
Bygg, marg og blod på tallerkenen: Løfter gamle norske råvarer til nye høyder
Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten. Et nytt prosjekt viser hvordan disse gamle teknikkene også kan være gode løsninger for framtiden.
- Forbruk, klima og miljø
Alt du ikke visste om brunosten
Visste du at brunosten ikke er en ost? At kong Abdullah av Jordan serverer den som snacks? Og at sørkoreanere blander den i kaffen og strør den over pizzaen?
- Forbruk, klima og miljø
Halvparten av befolkningen vil ha mer penger til landbruk
Nordmenn frykter for norsk mat: Syv av ti er bekymret for framtidig matforsyning.

