Formålet med studiet er å synleggjere og styrke rasialiserte elevars stemmer i alderen 10–12 år ved at nyansere og skape innsikt i kvardagsopplevingane og erfaringane deira med (non)-belonging og othering – både i og utanfor klasserommet og skolen.
Med ein metodologisk inngang som kombinerer kritisk etnografi, mini-etnografisk casestudie, foto-elisiteringsintervjuer og autoetnografi, belyser studiet kløfta mellom politiske inklusjonsrammer og barns levde erfaringar.
Ved å framheve stemmene til elevane bidrar studiet til diskusjonar om utdanningsrettferd, mangfald og likskap i lærarutdanning og barndomsstudiar.
Overordna forskingsspørsmål
Korleis opplever og forhandlar rasialiserte elevar og familiane deira tilhøringhet og identitet i nordiske skolar, og korleis påverkar utdanningspraksisar og posisjoneringa til forskaren desse opplevingane?
Bidrag til feltet
Undersøkinga tilfører ny kunnskap til nordisk utdanningsforsking ved å framheve rasialiserte elevars perspektiv og kritisk belyse kløfta mellom politiske inklusjonsrammer og barns levde erfaringar. Ved at plassere forteljingane til elevane i sentrum skaper studiet grunnlag for refleksjon og diskusjon om utdanningsrettferd, mangfald og likskap – særleg i relasjon til lærarutdanning og barndomsstudiar.