Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsprosjekter
  4. Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling

Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling

I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.

Periode
01.12.2021 – 31.12.2025
Finansiering
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Prosjekteier
  • Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Prosjektleder
  • Elisabeth Ugreninov

Formålet med oppdraget er å gi ny kunnskap og komme med anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative virkninger av pandemien.

Prosjektet har en kostnadsramme på 24 millioner og består av 12 delstudier.

Det legges opp til å benytte flere datakilder og empiriske design som vil identifisere kort- og langtidseffekten av pandemien på oppvekstsvilkår og likestilling, og vil dermed gi et godt grunnlag for anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative konsekvenser. 

Prosjektet er et samarbeid mellom NOVA, AFI, SIFO, FHI, ISF og Helseutvalget og finansieres av Bufdir.

Prosjektet består av to hoveddeler (arbeidspakker) og tolv delprosjekter.

Prosjektdeltakere

  • Andreea Ioana Alecu

    Andreea Ioana Alecu

    • forsker II
    • +47 672 35 349
  • Anders Bakken

    Anders Bakken

    • forsker II
    • +47 672 37 138
  • Elisiv Bakketeig

    Elisiv Bakketeig

    • forsker I
    • +47 672 36 318
  • Vegar Bjørnshagen

    Vegar Bjørnshagen

    • forsker II
    • +47 672 36 722
  • Dagmara Bossy

    Dagmara Bossy

    • forsker II
    • +47 672 38 453
  • Ingar Brattbakk

    Ingar Brattbakk

    • Forsker II
    • +47 672 37 523
  • Tonje Gundersen

    Tonje Gundersen

    • Forsker I
    • +47 672 36 359
  • Ida Marie Hydle

    Ida Marie Hydle

    • forsker I
  • Sigurd Eid Jacobsen

    Sigurd Eid Jacobsen

    • forsker II
    • +47 672 35 294
  • Alida Skiple

    Alida Skiple

    • forsker II
    • +47 672 38 602
  • Synne Granum Sætrang

    Synne Granum Sætrang

    • rådgiver
    • +47 672 35 041
  • Elisabeth Ugreninov

    Elisabeth Ugreninov

    • førsteamanuensis
    • +47 672 37 349
  • Janikke Solstad Vedeler

    Janikke Solstad Vedeler

    • forskningsleder
    • +47 672 36 707
  • Kaja Larsen Østerud

    Kaja Larsen Østerud

    • forsker II
    • +47 672 36 909

Eksterne deltakere

Institutt for samfunnsforskning:

  • Pål Schøne,
  • Daniel Arnesen,
  • Vibeke Wøien Hansen,
  • Hege Kitterød,
  • Mirjam Wentzel,
  • Kjersti Misje Østbakken,
  • Sigtona Halrynjo,
  • Audun Fladmo,
  • Marjan Nadim,
  • Inés Hardoy 

Folkehelseinstituttet:

  • Idunn Brekke,
  • Maren Sand Helland,
  • Tonje Holt

Helseutvalget:

  • Bera Ulstein Moseng

Forskningsgrupper

  • Helse- og velferdsforskning

Aktuelt fra prosjektet

  • En mor sittende på gulvet med sin funksjonshemmede sønn. I fanget har de en Ipad.
    • Helse og sosialt arbeid
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Dei fleste barn og unge kom seg godt gjennom pandemien – men ulikskapane auka

    Ny forsking frå OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene større for unge i sårbare situasjonar.

  • Elisabeth Ugreninov, forskar ved NOVA

    24 millionar til forsking på konsekvensar av pandemien på oppvekst og likestilling

    NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.

Publisert: 17.12.2021Sist oppdatert: 03.03.2025

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Delstudier

Pandemiens konsekvenser for barn og unges oppvekst (arbeidspakke 1)

For å få frem kompleksiteten og gi et helhetlig innblikk i de forholdene som er viktige for barn og unges oppvekst, har vi inkludert seks delstudier.

De gir hver for seg og til sammen et viktig bidrag til å forstå konsekvensene av pandemien for barn og unges oppvekst. Vi undersøker også hvordan konsekvensene sammenfaller med andre levekårskomponenter som sosioøkonomisk bakgrunn, husholdningsinntekt, innvandringsbakgrunn og helse.

Bruk av helsetjenester og ivaretakelse av unges psykiske helse

Likeverdig tilgang til helsetjenester og ivaretakelse av psykisk helse er viktig for å redusere sosiale forskjeller i helse som igjen kan påvirke oppvekstsvilkår, og dermed ulike fremtidsutsikter.

I dette prosjektet vil vi benytte registerdata for å identifisere sårbare husholdninger etter kjennetegn som lavinntekt, antall yrkesaktive voksne i husholdningen, familiesammensetning og innvandringsbakgrunn, og utvikle mål på grad av sårbarhet ved å identifisere husholdninger med flere av kjennetegnene nevnt over.

Fagpersoner er viktige for å fange opp barn og unges behov for oppfølging av helsetjenester, spesielt hos familier som av ulike grunner ikke selv tar kontakt med helsetjenester ved behov. Under pandemien, hvor omsorgs- og utdanningstilbud var stengt eller hadde redusert kapasitet, kan fagpersoners mulighet til å følge opp og fange opp barn og unges behov ha vært utilstrekkelig. 

For å få bedre kunnskap om hvordan pandemien og regionale smitteverntiltak har påvirket barn og unges bruk av helsetjenester vil vi studere endringer i tre perioder: pre- (2018 & 2019), under- (2020 & 2021) og postpandemi (2022 & 2023).

Vi vil måle effekten av pandemien innenfor to problemstillinger: 

  1. I hvilken grad har det skjedd en endring i barn og unges bruk av helsetjenestene pre-, under og postpandemi?
  2. I hvilken grad har regionale smittevernstiltak og smittetrykk påvirket sammensetningen av hvem som bruker helsetjenestene (a-d) langs individuelle kjennetegn som kjønn og alder, og kjennetegn ved husholdningen som lavinntekt, antall yrkesaktive voksne i husholdningen, familiesammensetning og innvandringsbakgrunn?

Seksuelle minoriteters bruk av lavterskeltilbud

Undersøkelser viser at seksuelle minoriteter ofte opplever symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med egen psykisk helse.  Under pandemien, hvor flere tjenester hadde redusert tilbud eller var nedstengt, kan lavterskeltilbud ha vært spesielt viktig for denne gruppen.

Denne delstudien vil ta utgangspunkt i seksuelle minoriteters bruk av lavterskeltilbud ved å undersøke: 

  1. om profilen til brukerne av tilbudene endrer seg over tid
  2. om det er de mest sårbare personene som faller fra
  3. kartlegge eventuelle endringer i grunnene til at tilbudet ble benyttet
Datagrunnlag og metode 

Delprosjektet baserer seg på data fra spørreundersøkelser som er samlet inn blant brukere av og ansatte og frivillige hos to av stiftelsen Helseutvalgets lavterskeltilbud: Youchat, som er en anonym chat for unge LHBT-personer, og Sjekkpunkt, som er et lavterskel hivtest-tilbud for menn som har sex med menn.

Kontaktperson for delprosjektet er Vegar Bjørnshagen (NOVA, OsloMet). 

Ungdoms fritid. Erfaring med skole og livskvalitet

I dette delprosjektet vil vi måle langvarige virkninger av pandemien innen områder som fritidsaktiviteter, relasjoner med venner og familie og hvordan disse forholdene korrelerer med livskvalitet, helse og trivsel på skolen.

Vi vil spesifikt undersøke om: 

  1. deltakelse i og frafall fra ulike fritidsaktiviteter (idrett, kultur, fritidsklubber, religion og andre) og sosiale relasjoner har endret seg, og for hvilke grupper eventuelle endringer har vært størst
  2. nedstengningen har langtidsvirkninger på ungdoms trivsel og stress i skolesammenheng
  3. sammenhengen mellom de overnevnte forholdene på psykisk helse og livskvalitet
  4. pandemien har skapt sosiale forskjeller mellom jenter og gutter, og mellom ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn
Datagrunnlag og metode 

Vi vil bruke Ungdata, gjennomført blant ungdom fra mer enn 200 kommuner i 2021, hvorav mange vil gjennomføre nye undersøkelser i 2024. 

Endringene som skjer fra 2021–2024 vil kontrasteres mot endringer i de samme utfallsmål over tilsvarende treårsperioder før pandemien. Eventuelle endringer i utfallsmål fra 2021 til 2024 sammenliknet med tilsvarende treårs-perioder forut for pandemien, kan indikere konsekvenser av pandemien. 

Kontaktpersoner for delprosjektet er Anders Bakken (NOVA, OsloMet) og Daniel Arnesen (Institutt for samfunnsforskning). 

Økonomisk usikkerhet for skoleprestasjoner og psykisk helse

Delprosjektet vil bidra med ny kunnskap om hvordan endringer i forelders økonomiske usikkerhet, som følge av koronapandemien, påvirker barnas skoleprestasjoner og psykiske helse.

Hypotesen er at husholdninger der foreldre har yrker som er sterkt rammet av smittevernstiltak opplever et negativt inntektssjokk, som kan ha direkte (gjennom lavere inntekt) og indirekte (gjennom forskjellige friksjoner og ustabilitet i husstanden) negative effekter på barna. 

Analyser på kort sikt vil bli gjort innenfor prosjektperioden 2021–2025. Innenfor denne prosjektperioden håper vi å få data til og med 2023. Dette vil derfor blir definisjon på korttidseffekter.  

Vi foreslår å levere en delrapport som studerer effekten på psykiske helse og skoleprestasjoner innenfor denne analyseperioden. Deretter, leveres en delrapport som leveres i prosjektperioden 2026-2030 som ser mer langsiktige effekter på disse mål for de yngste barn og overgang mellom skole og arbeid, og videre utdanning.

Datagrunnlag og metode 

Vi vil benytte registerdata med informasjon om både barn og deres foreldre. De viktigste opplysningene er informasjon om skoleprestasjoner og helse om barna og informasjon om demografi og arbeidsmarkedsopplysninger, spesielt informasjon om foreldrenes næring og yrke.

Metodisk vil vi benytte oss av at pandemien uforholdsmessig har påvirket noen yrker og næringer mer enn andre. Konkret vil vi konstruere tiltaks- og kontrollgrupper av foreldre basert på hvilket yrke eller næring de hadde før pandemien kom. Vi vil benytte informasjon om hvilke yrker og næringer som ble hardt rammet (tiltaksgruppe) og hvilke som var mer beskyttet (kontrollgruppe). 

Kontaktperson for delprosjektet er Pål Schøne (Institutt for samfunnsforskning).

Hjemmeforhold og familiekonflikt

Smittevernrestriksjoner rammet mange barnefamilier hardt. Ap1e vil bidra med ny kunnskap om hvordan og i hvilken grad dette har påvirket hjemmeforhold, familiekonflikt og familiemedlemmers livssituasjon ved å: 

  1. Følge utvikling av konfliktbelastninger over tid og hvordan foreldrestress under pandemien påvirker konfliktutviklingen under og etter pandemien.
  2. Kartlegge hva som kjennetegner familiene (deres arbeidssituasjon, utdanning og økonomi, foreldrenes relasjon, antall barn og alder på barna) som opplevde, eller ikke opplevde, en økning i foreldrekonflikter gjennom pandemien. 
  3. Undersøke forskjeller i konfliktutvikling mellom familier som har opplevd ulik grad av smitteverntiltak. 
Datagrunnlag og metode 

Vi vil benytte data fra studien «Familier i Norge: foreldreskap, samliv og konflikt» (FamilieForSK). Studien er longitudinell og undersøker hvordan forhold i og rundt familien henger sammen med foreldre og barns trivsel og utvikling over tid.

I studien har foreldre og barn blitt spurt om blant annet familiedynamikk og familierelasjoner, sin psykiske helse og trivsel, og ulike sider ved sin hverdag.

Se mer informasjon om studien Familier i Norge (fhi.no).

Kontaktperson for delprosjektet er Tonje Holt (FHI).

Pandemiens konsekvenser for likestilling (arbeidspakke 2)

Det er internasjonalt stor oppmerksomhet om samfunnsmessige konsekvenser av koronapandemien. Flere bidrag konkluderer med at krisen har rammet sosialt skjevt og at kvinner har vært særlig utsatt, med vekt på likestillingen i arbeidslivet, balansen mellom familie- og arbeidsliv og økt utsatthet for vold og hatytringer (Global Institute for Women’s Leadership 2021). 

Arbeidspakke 2 vil ha konsekvenser av koronapandemien på likestilling som omdreiningspunkt, og inkludere analyser av kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn, funksjonsnedsettelse, alder og andre sosiale dimensjoner av relevans, som for eksempel regionale forskjeller.

Mer informasjon

Samarbeidspartnere

  • Institutt for samfunnsforskning
  • Folkehelseinstituttet
  • Helseutvalget

Publikasjoner

Ugreninov, E. & Skiple, A. (2025). Betydningen av koronapandemien for oppvekst og likestilling. Sluttrapport. NOVA Notat 10/25 (nva.sikt.no)

Alecu, A.I.; Brekke, I. & Ugreninov, E. (2025). Betydningen av koronapandemien for barn med funksjonsnedsettelser og deres foreldre. En registerbasert studie om helse- og omsorgstjenester, arbeidsdeltakelse og sykefravær. NOVA Notat 9/25 (nva.sikt.no)

Heggebø, K. (2025). Sosiale ulikheter i barn og unges helsetjenestebruk før, under og etter koronapandemien. NOVA Notat 7/25 (nva.sikt.no)

Brekke, I; Ugreninov, E. & Skiple, A. (2025). Betydningen av koronapandemien for barnevernet. En registerbasert studie om barn og unge som på ulike måter omfattes av barnevernet. NOVA Notat 5/25 (nva.sikt.no)

Holt, T., Oftedal, A., Larsen, L., & Baardstu, S. (2025). Hjemmeforhold og familiekonflikt – Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling. Notat. Folkehelseinstituttet (fhi.no)

Rogne, A. F. ; Wentzel, M. & Østbakken, K. M. (2025). Alt blir bra? Koronapandemiens konsekvenser for likestilling i arbeidslivet. ISF-rapport 5/25 (brage.unit.no)

Bakken, A.; Jacobsen, S. E.; Hansen, V. W.; Stoltenberg, D. (2025). Ungdoms fritidsvaner, livskvalitet og sosiale relasjoner før, under og etter pandemien. NOVA Notat 4/25 (nva.sikt.no)

Hardoy, I. & Schøne, P. (2025). Foreldres arbeidsmarkedssituasjon i koronaperioden og utfall for barna. ISF-rapport 3, 2025 (brage.unit.no)

Østerud, K.L. (2024). Opplevelser av velferdstilbudet for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Før, under og etter pandemien. NOVA-notat 2/24 (nva.sikt.no)

Skiple, A.; Folkvord, M.S. & Hydle, I. (2024). Koronapandemiens betydning for barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet. Erfaringer fra ungdom og barnevernansatte. NOVA Notat 1/24 (nva.sikt.no)

Ugreninov, E. m.fl. (2023). Arbeid, helse og tilrettelegging under og etter koronapandemien. En studie av yrkesaktive og studenter med funksjonsnedsettelser og langvarige helseproblemer. NOVA-notat 5/23 (nva.sikt.no)

Halrynjo, S. og Kitterød, R.H. (2023). Likestilling hjemme og på jobb før og etter koronapandemien. Rapport 8/2023. Oslo: Institutt for samfunnsforskning (samfunnsforskning.no)

Bjørnshagen, V. & Moseng, B.U. (2023). Koronapandemien og seksuelle minoriteters bruk av lavterskeltilbud. NOVA Notat 3/23 (nva.sikt.no)

Fladmoe, A.T. og Nadim, M. (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Rapport 7/2023. Oslo: Institutt for samfunnsforskning (samfunnsforskning.brage.unit.no)

Seminar: Kan vi inkludere flere?

Onsdag 9. oktober 2024 ble det arrangert seminar om inkludering i arbeidslivet. Hva lærte pandemien oss om muligheter og barrierer for inkludering av mennesker med helseutfordringer på arbeidsmarkedet – og hvor går veien videre?

Nå kan du se opptak fra seminaret (film.oslomet.no).

Forskerne Kristian Heggebø, Vegar Bjørnshagen og Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet), og Lamija Delalic fra analyseseksjonen i Nav la frem fire ulike studier av koronapandemien og hvilke konsekvenser den fikk for personer med helseutfordringer og deres deltakelse i arbeidslivet.

Deretter ble det en lærerik paneldebatt med mange gode poenger. Deltakerne var Adrian Lorentsson, generalsekretær ved Mental Helse Ungdom, Lamija Delalic, Kristian Heggebø og Torhild Stimo Fontenehus Norge.

Koronapandemiens konsekvenser for barnevernet

Et overordnet mål for dette delprosjektet er å belyse hvordan pandemien, i sin helhet, og gjennom regionale forskjeller i smittetrykk og koronarestriksjoner, har påvirket og påvirker sentrale livsområder for barn og unge som mottar tiltak fra kommunalt og/eller statlig barnevern. 

For å få frem kompleksiteten og gi et helhetlig innblikk, vil vi undersøke effekten av koronapandemien fra et individ-, familie-, og institusjonsperspektiv.

Ikke minst mangler det kunnskap om hvordan barn og unge med ulike posisjoner i forhold til kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsevne og etnisitet har opplevd endringene, og vi vil undersøke slike erfaringer i et interseksjonelt perspektiv for å se hvordan de ulike makt- og identitetsdimensjonene spiller sammen. 

Datagrunnlag og metode 

Delprosjektet baseres på både kvantitative og kvalitative metodiske tilnærminger. I den kvantitative delen vil vi benytte tre registerbaserte SSB-data kilder: FD-Barnevern, FD-trygd og Utdanning. 

I den kvalitative delen vil vi gjennomføre intervjuer med barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, samt fokusgruppeintervjuer med barnevernstjenestene. 

Kontaktpersoner for delprosjektet er Alida Skiple (kvalitativ del) og Elisabeth Ugreninov (kvantitativ del) ved NOVA, OsloMet.

Familie- og arbeidsliv

Koronapandemien har utfordret arbeidsliv og familieliv på nye måter. Nedstengning av barnehager, pålegg om hjemmekontor og stort arbeidspress i samfunnskritisk virksomheter innebar store endringer i organiseringen av folks dagligliv. Særlig kunne utfordringene være store for barnefamilier, der foreldre skulle ta seg barna hjemme samtidig som de skulle jobbe. 

I denne arbeidspakken vil vi undersøke likestillingskonsekvenser av koronapandemien. Vi undersøker først og fremst kjønnslikestilling, men ser også på betydningen av demografiske og sosioøkonomiske faktorer, herunder ulike minoritetstilhørigheter. 

Vi ser på følgende spørsmål: 

  1. Fordeling av husarbeid og omsorgsarbeid for barn etter pandemien sammenlignet med før pandemien. Vi spør om arbeidsdelingen er blitt mer eller likestilt, og undersøker også betydningen av hjemmekontor under pandemien og av organiseringen av hus- og omsorgsarbeidet under pandemien.  
  2. Opplevelsen av stress og press i dagliglivet etter pandemien sammenlignet med før pandemien, og hvordan dette varierer mellom menn og kvinner og med andre faktorer. 
  3. Opplevelsen av motivasjon, mening, mestring og press og belastning i jobben etter pandemien sammenlignet med før pandemien, og hvordan dette henger sammen med kjennetegn ved jobben under pandemien, som for eksempel bruk av hjemmekontor og uvanlig stor arbeidsbelastning.   
Datagrunnlag og metode 

Analysene i denne arbeidspakken bygger på spørreundersøkelsen Effekter av korona på likestilling og hatefulle ytringer som ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper våren 2022, altså kort tid etter at de siste smitteverntiltakene ble opphevet.

Undersøkelsen dekker altså to hovedtema, og det er spørsmålene som omhandler effekter på likestilling som analyseres i denne arbeidspakken. 

Kontaktperson for delprosjektet er Ragni Hege Kitterød (Institutt for samfunnsforskning).

Hatytringer, trakassering og rasisme i koronapandemien

Koronapandemien forsterket bekymringen for omfanget av hatefulle, trakasserende og rasistiske ytringer. I dette delprosjektet undersøker vi: 

  1. omfanget av erfaringer med trakasserende, hatefulle og rasistiske kommentarer blant personer med ulike minoritetsbakgrunner (nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn, LHBT) og ulike sosiodemografiske grupper i den øvrige befolkningen, og om det har vært en økning fra før pandemien (2018) 
  2. konsekvensene av slike erfaringer, i form av emosjonelle reaksjoner, atferdsmessige tilpasninger og psykisk helse
  3. i hvilken grad slike erfaringer kan knyttes til pandemien
Data- og metodegrunnlag

Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Mange av dem som svarte deltok i alle undersøkelsene, slik at deres erfaringer kan følges over tid. 

Kontaktperson for delprosjektet er Audun Fladmoe (Institutt for samfunnsforskning).

Personer med funksjonsnedsettelser: Bruk av tjenester og yrkesdeltakelse

Tilgang til helse- og velferdstjenester er ulikt fordelt langs dimensjoner som bosted, innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn. 

Under pandemien ga manglende koordinering og nedstengning av tjenester større utfordringer med å balansere yrkesaktivitet og omsorg for barn med funksjonsnedsettelser. Dette kan ha ført til større forskjeller i bruk av tjenester som allerede er ulikt fordelt langs dimensjoner som bosted, innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn og dermed påvirket foreldres yrkesdeltakelse ulikt. 

Vi vil utnytte potensialet i registerdataene og benytte pandemien som en eksogen påvirkning for å måle effekten av pandemien innenfor tre problemstillinger: 

  1. I hvilken grad har bruk av tjenestene brukerstyrt personlig assistent (BPA) og, hjemme- og institusjonsbasert avlastning endret seg pre-, under og postpandemi?
  2. I hvilken grad har yrkesdeltakelsen og sykefraværet til foreldre med funksjonshemmede barn endret seg pre-, under og postpandemi? 
  3. Hvordan de overnevnte forholdene relateres til individuelle kjennetegn (kjønn, alder) og kjennetegn ved husholdningen (lavinntekt, antall yrkesaktive voksne i husholdningen, familiesammensetning og innvandringsbakgrunn) og regionale forskjeller i smittevernrestriksjoner og smittetrykk?
Data- og metodegrunnlag 

For å besvare disse problemstillingene vil vi benytte registerdata med longitudinelle design hvor vi kan følge de samme individene eller husholdningene pre-, under- og postpandemi.

Vi vil inkludere et sett med detaljerte variabler på individnivå (kjønn, alder), husholdningsnivå (inntekt, yrkesaktivitet, familiesammensetning, innvandringsbakgrunn) og bostedsregion (smittetrykk, smittevernstiltak).

Kontaktperson for delprosjektet er Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet). 

Personer med funksjonsnedsettelser: Medvirkning til helhetlig tjenesteyting, skolegang og fritid

Etter gjenåpningen av omsorgstilbud og offentlige tjenester er det uvisst hvilken betydning nedstengningen har hatt for unge funksjonshemmede.

Vi vil intervjue unge (13-25) med funksjonsnedsettelser og/eller kronisk sykdom for å frembringe ny kunnskap om tilbudte tjenester samsvarer med nødvendige behov og opplevelse av medbestemmelse, og inkludering i skole og fritid. Disse forholdene blir belyst i et før-pandemi og post-pandemi perspektiv. 

Data- og metodegrunnlag 

15 til 20 ungdom rekrutteres til å delta i to intervjuer, høsten 2022 og høsten 2023. 2022-intervjuet vil være et livshistorieintervju, hvor omdreiningspunktet er livet før og etter nedstengningen. 2023-intervjuet vil være et livsformintervju, med hensikt å få konkret innsikt i ungdommens hverdag fra de står opp til de legger seg.

I begge intervjuene er medbestemmelse, skolegang og fritid sentrale dimensjoner.

Kontaktpersoner for delprosjektet er Dagmara Bossy og Kaja Larsen Østerud (NOVA, OsloMet).

Personer med funksjonsnedsettelser: Yrkesdeltakelse og arbeidssituasjon

Det kan være mange og sammensatte årsaker til lav yrkesdeltakelse blant personer med funksjonsnedsettelser. Denne delstudien vil bidra med kunnskap om hvordan pandemien har påvirket arbeidssituasjonen og mulighetene for yrkesdeltakelse ved å undersøke: 

  1.  ivaretakelse av tilretteleggingsbehov for utførelse av arbeid
  2. betydningen av manglende helsetjenester for yrkesdeltakelse
  3. arbeidsmiljø, trivsel på jobb og sykefravær
  4. selvopplevd forskjellsbehandling og endring i diskrimineringssaker
Data- og metodegrunnlag 

For å belyse disse forholdene vil vi benytte SSBs Livskvalitetsundersøkelser 2020, 2021 og 2023, en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og innmeldte og behandlede klagesaker hos diskrimineringsnemda for 2019, 2020 og 2021.

I tillegg gis det innblikk i betydningen av pandemien for diskriminering i ansettelsesprosesser ved å referere til funn fra et felteksperiment som ble gjennomført før og under koronapandemien.

Kontaktperson for delprosjektet er Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet).