Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling
I dette prosjektet skal vi undersøke konsekvensene av pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser.
Formålet med oppdraget er å gi ny kunnskap og komme med anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative virkninger av pandemien.
Prosjektet har en kostnadsramme på 24 millioner og består av 12 delstudier.
Det legges opp til å benytte flere datakilder og empiriske design som vil identifisere kort- og langtidseffekten av pandemien på oppvekstsvilkår og likestilling, og vil dermed gi et godt grunnlag for anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative konsekvenser.
Prosjektet er et samarbeid mellom NOVA, AFI, SIFO, FHI, ISF og Helseutvalget og finansieres av Bufdir.
Prosjektet består av to hoveddeler (arbeidspakker) og tolv delprosjekter.
Prosjektdeltakere
Eksterne deltakere
Institutt for samfunnsforskning:
- Pål Schøne,
- Daniel Arnesen,
- Vibeke Wøien Hansen,
- Hege Kitterød,
- Mirjam Wentzel,
- Kjersti Misje Østbakken,
- Sigtona Halrynjo,
- Audun Fladmo,
- Marjan Nadim,
- Inés Hardoy
Folkehelseinstituttet:
- Idunn Brekke,
- Maren Sand Helland,
- Tonje Holt
Helseutvalget:
- Bera Ulstein Moseng
Forskningsgrupper
Aktuelt fra prosjektet
- Helse og sosialt arbeid
- Oppvekst, skole og utdanning
Dei fleste barn og unge kom seg godt gjennom pandemien – men ulikskapane auka
Ny forsking frå OsloMet viser at dei fleste barn, unge og familiar kom seg relativt godt gjennom koronapandemien. Samstundes blei skilnadene større for unge i sårbare situasjonar.
24 millionar til forsking på konsekvensar av pandemien på oppvekst og likestilling
NOVA ved OsloMet har fått 24 millionar kroner frå Bufdir til eit prosjekt som skal gi ny kunnskap og foreslå tiltak som kan dempe eller snu negative verknader av pandemien for barna og unges oppvekstvillkår og likestilling i familie- og arbeidsliv for sårbare grupper i samfunnet.













