- Arbeidspakkeleder: Ragnar Audunson
Denne arbeidspakken består av en rekke casestudier og et Ph.d.-prosjekt som omhandler pågående eller nylig avsluttede politikkutviklingsprosesser i kultursektoren, som på ulike måter illustrerer de politiske dynamikkene som gjøres gjeldende i sektoren.
Casestudie 1: Regionalisering i kultursektoren
- Deltagere: Roger Blomgren, Erik Henningsen
I 2011 gjennomførte Sverige en forvaltningsreform som innebar at ansvaret for deler av den statlige finansieringen av kultursektoren ble overført til regionale myndigheter. Som en del av forberedelsene til regionreformen som ble iverksatt i 2020, signaliserte den norske regjeringen i flere år at den ønsket å gjennomføre en lignende overføring av ansvar og oppgaver fra staten til fylkeskommunene innfor kultursektoren. En rapport som ble lagt fram i 2018 av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, foreslo en omfattende regionalisering i kultursektoren. Dette førte til en opphetet debatt innenfor sektoren. I en utredning om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet som Kulturdepartementet la fram i 2019, gikk departementet inn for regionalisering, men i et mindre omfattende omfang enn det ekspertgruppen foreslo. I 2020 besluttet Kulturdepartementet å skrinlegge regionaliseringsreformen på kulturområdet. I denne casestudien vil vi belyse den politiske prosessen som utspilte seg innenfor og utenfor offentligheten i forbindelse med forslaget om regionalisering av kulturpolitikken og politiske dynamikker dette illustrerer. Casestudien legger særlig vekt på rollen teatrene og museene hadde i denne prosessen. Innspillene fra disse aktørene i en høringsrunde om regionaliseringsreformen tyder på at denne prosessen illustrerer en tendens i kultursektoren til at aktører «slutter rekkene» for å øve press på myndighetene. Høringsrunden tyder også på at det ikke bare var aktørenes økonomiske interesser som ble oppfattet å stå på spill i denne politiske prosessen, men også symbolske interesser, knyttet til aktørers klassifisering og status som «nasjonale» eller «regionale». Casestudien vil være basert på dokumentstudier og kvalitative intervjuer med aktører som medvirket i den politiske prosessen. Det vil bli gjort sammenligninger mellom Norge og Sverige, basert på tidligere studier av regionaliseringsreformen i den svenske kultursektoren.
Casestudie 2: Boklov
- Deltagere: Terje Colbjørnsen, Håkon Larsen
Et av de viktigste elementene i såkalte boklover er retten til å sette bindende videresalgspriser på nye bokutgivelser. Dette er ansett som et viktig kulturpolitisk virkemiddel i en rekke europeiske land. I Norge har det over mange år blitt diskutert hvorvidt man skal innføre en slik lov eller ikke. Bokbransjens sentrale foreninger støtter opp om en slik lov, mens aktører som står utenfor organisasjonene, så vel som representanter for den allmenne offentligheten, har vist stor skepsis til innføringen av en boklov. Politisk er det en splittelse mellom venstre- og høyresiden, hvor førstnevnte ønsker å innføre en boklov, mens sistnevnte er imot boklov og ønsker i stedet å videreføre en bokavtale som regulerer konkurransevilkårene på bokmarkedet. En slik bokavtale er en frivillig avtale mellom forleggerforeningen og bokhandlerforeningen. Regjeringen har godkjent avtalen som et unntak fra konkurranseloven, gitt bokmediets viktighet. Innholdet i avtalen må reforhandles hvert annet år, noe som skaper en kontinuerlig dynamikk i de litteraturpolitiske diskusjonene. Casestudien vil baseres på dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med diverse aktører i den norske bokbransjen. Vi blir i stand til å øke vår forståelse av den politiske dynamikken i kultursektoren gjennom å studere disse diskusjonene, og aktivitetene til aktørene som jobber for å innføre en boklov, for å videreføre den eksisterende avtalen eller for å innføre fripris på bøker.
Casestudie 3: Nye hovedbibliotek i Oslo og Helsinki
- Deltagere: Ragnar Audunson, Eeva-Liisa Eskola, Gunilla Widen
De siste par tiårene har det vært et økende fokus på bibliotek som åpne demokratiske plasser. Dette fokuset på bibliotek som sted gjenspeiler seg også i store investeringer i nye prestisjebygg for bibliotek, for eksempel de nye hovedbibliotekene i Helsinki og Oslo. Det nye hovedbiblioteket i Helsinki åpnet i 2018 og det nye hovedbiblioteket i Oslo ble innviet i juni 2020. I begge byene har planleggingsprosessen pågått i flere tiår og gått gjennom ulike prosjektfaser. I Oslo ble flere ulike plasseringer vurdert og nærmet seg beslutning før det ble bestemt å plassere biblioteket på tomta til den nedlagte Vestbanestasjonen. I det som framsto som en politisk hestehandel mellom Kulturdepartementet og byrådet i Oslo i 2008, ble det imidlertid bestemt å plassere biblioteket på den nåværende tomta i Bjørvika, rett ved Operaen. Beslutningen om plassering framstår i betydelig grad som et resultat av hensyn som er eksterne i forhold til biblioteket. Denne studien vil analysere beslutningsprosessen knyttet til realiseringen av de to hovedbibliotekene fra 1980-tallet fram til i dag på grunnlag av dokumentstudier og intervjuer med involverte aktører. Disse to prosessene kan fungere som et laboratorium som gjør det mulig å sette søkelyset på det dynamikken i samspillet og konfliktene mellom ulike interessenter og politiske og profesjonelle aktører på dette feltet av kulturpolitikken. Dette er på den ene siden relatert til interesser knyttet til plassering av bygningene, på den andre siden til bygningenes form og arkitektoniske design. Planene fra 1990-tallet tok sikte på å integrere bibliotekene i modernistiske og funksjonalistiske shoppingsentra, mens de prosjektene som til slutt materialiserte seg i Oslo og Helsinki føyer seg inn i en internasjonale trenden med investeringer i ikoniske kulturbygg som fungerer som landemerker. Slik kan disse prosjektene illustrere den allmenne kulturpolitiske endringen i retning av «politics of display».
Casestudie 4: E-bøker og digitale lydbøker
- Deltagere: Terje Colbjørnsen, Ann Steiner, Kim Tallerås
Distribusjon og spredning av e-bøker og digitale lydbøker til bibliotek har vært gjenstand for kontrovers i Norge og andre skandinaviske land de senere årene og eksemplifisert hvordan kulturfeltets politiske dynamikker kan nå opp til overflaten av den offentlige debatten. Denne casestudien undersøker hvordan introduksjonen av digitale bøker har preget politiske dynamikker i det litterære feltet som gjelder forhold mellom aktører, ulike uttrykk for kulturelle verdisett og beslutningsprosesser, inkludert etableringen av lover og regler. I kjernen ligger spørsmål om kulturøkonomi og oppfatninger av samfunnsoppdrag, innrammet av lover og avtaler som setter vilkårene for offentlig distribusjon av bøker og for forfatter- og forlagskompensasjon. Biblioteker og forlag har vært tydeligst til stede i debatten, men viktige aktører er også forfattere og politikere. Lignende debatter har funnet sted i alle skandinaviske land, men med forskjellige forløp. Casestudien vil være basert på analyser av politiske dokumenter, intervjuer med aktører innen det politiske og kulturelle området, samt en bred innholdsanalyse av offentlig debatt om digitale bøker fra introduksjonen av Bokhylla.no i 2009 til den ferske debatten om lydbøker. Intervju- og dokumentstudien vil hovedsakelig ta for seg den norske konteksten, mens studien av den offentlige debatten er en sammenlikning av dynamikken i Norge og Sverige.
Ph.d.-prosjekt
I tillegg til de fire casestudiene, vil Arbeidspakke 2 omfatte et ph.d.-prosjekt, som skal knytte an til prosjektets overordnede tematikk. Ph.d.-prosjektet vil ha oppstart i 2021.