Subjektiv devaluering av utsette påskjønningar
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar hos dyr og menneske som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Prosjektet ønskjer å avdekkja underliggjande mekanismar hos dyr og menneske som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Avgjerdsprosessar som omhandlar utsette påskjønningar eller konsekvensar kan ha direkte innverknad på alt frå personleg helse og økonomi til miljøbevaring og samfunnskostnader.
Manglande eller redusert toleranse for utsette konsekvensar er eit kjerneproblem ved mange forstyrringar og problem som mellom anna ADHD, spelavhengnad og rusmiddelavhengnad, og livsstils- og samfunnsproblem som mellom anna trening, røyking, kosthald, overdriven smarttelefonbruk og miljøåtferd.
Ved å studera korleis menneske og dyr vurderer og ofte veljar påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar, er målet å avdekkja dei underliggjande mekanismane som styrer slik åtferd.
Denne innsikta har viktige implikasjonar for korleis samfunnet tilnærmar seg alt frå avhengnad til økonomisk planlegging, og gir dermed grunnlaget for meir effektive tiltak og politikk som tenar både enkeltindivid og samfunnet samla sett.
Velkontrollerte studiar med stor grad av eksperimentell kontroll er viktig for å kunna avdekkja variablar som kontrollerer val av påskjønningar ein får med ein gong framfor framtidige, større påskjønningar.
Gjennom velkontrollerte modellstudiar av humlar, rotter og menneske ønskjer prosjektet å identifisera kontrollerande variablar og å utforska læringsprinsipp på tvers av artar og artsspesifikke tilpassingar.
Utforskinga av utsette påskjønningar gjennom dyreforsøk er ikkje berre eit steg mot å forstå grunnleggjande biologiske og åtferdsmessige mekanismar, men kan også gi auka vitskapleg innsikt med ein praktisk, positiv innverknad på samfunnet.
Prosjektet undersøkjer val mellom ei lita, omgåande påskjønning og ei større utsett påskjønning hos humler, rotter og menneske for å identifisera kontrollerande variablar, generelle læringsprinsipp og artsspesifikke tilpassingar, og har mål om å nytta denne kunnskapen til å utvikla treningsprosedyrar for å auka toleranse for utsette påskjønningar.
Studiane av dyremodellar blir gjennomførte ved humlelaboratoriet (The BeeHavior lab) og rottelaboratoriet.