Samtykke fra elevene
- Samtykke til å delta i forskning er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp.
- Ung i Oslo er en frivillig undersøkelse, som barn og ungdom selv bestemmer om de vil delta på.
- Elevene samtykker ved å besvare spørsmålene i undersøkelsen. Samtykket skjer etter at elevene er blitt informert om undersøkelsen.
- Skolene er pålagt å gi alle elever som deltar i undersøkelsen informasjon om formålet med undersøkelsen, at det er frivillig å delta og andre forhold knyttet til personvern og beredskap. Dette skal alle elevene informeres om i klasserommet før de svarer på undersøkelsen.
- De som velger å være med kan hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på eller avslutte undersøkelsen underveis, uten å måtte oppgi grunn.
- I forkant av undersøkelsen (i starten av januar 2026) vil elever og foresatte få tilsendt et informasjonsbrev. Foresatte vil også få tilgang til spørreskjemaet. Skolene vil også legge ut informasjon på sine nettsider.
Samtykke fra foresatte på barne- og ungdomsskolen
Foresatte til elever på barne- og ungdomsskolen må samtykke til at barnet deres kan delta i Ung i Oslo. I Ung i Oslo skjer dette gjennom at foresatte informeres om undersøkelsen i forkant. Foresatte som samtykker til barnets deltakelse, trenger ikke foreta seg noe. Foresatte som ikke ønsker at sitt barn skal være med, må gi beskjed til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter, senest 16. januar 2026.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) har gitt en uttalelse om bruk av passivt samtykke fra foresatte i Ungdata-undersøkelsene. NESH finner at det er forsvarlig å basere seg på passivt samtykke fra foresatte i gjennomføringen av Ungdata når kravene knyttet til informasjon og reservasjon er ivaretatt. Les NESHs uttalelse her (forskningsetikk.no).
Reservasjonsadgang for foresatte til elever i videregående
Elever på videregående er over 16 år og kan selv samtykke til deltakelse i samfunnsvitenskapelig forskning uten foresattes samtykke.
Foresatte til elever under 18 år gis likevel mulighet til å reservere sitt barn fra å være med i undersøkelsen. Foresatte som ønsker å bruke reservasjonsretten, må si ifra til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter, senest 16. januar 2026.
Behandling av data og personopplysninger
For elever fra 5. til 10. trinn er undersøkelsen anonym. Det betyr at det ikke er mulig å identifisere noen enkeltpersoner gjennom svarene deres.
Til elever på videregående er det flere bakgrunnsspørsmål enn til elever på barne- og ungdomstrinnet, men det spørres verken om navn, adresse eller andre direkte identifiserbare spørsmål. Alle svar blir behandlet strengt fortrolig. Verken lærere, ansatte i administrasjonen eller andre i kommunen vil få tilgang til data med personopplysninger (unntatt noen få ansatte ved KORUS Oslo, se under). Les mer om dette i avsnittet om særskilt informasjon som gjelder elever på videregående nedenfor.
Resultatene blir offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan barn og ungdom som helhet har svart, eller hvordan ulike grupper har svart (f.eks. etter alder eller bydel). Ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes i de publiserte resultatene. Kun forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll), vil få tilgang til alle opplysningene som samles inn.
Barn og unge som deltar i Ung i Oslo skal være sikre på at ingen får vite hva akkurat de har svart på undersøkelsen. For å ivareta integriteten til deltakerne i undersøkelsen, er det innført publiseringsregler (ungdata.no).
Reglene gjelder for rapporter som publiseres offentlig på fylkes-, kommune- og skolenivå, og innebærer at rapportene kun viser resultater når et visst antall deltakere har svart på de enkelte spørsmålene i undersøkelsen.
Særskilt informasjon som gjelder elever på videregående
I Ung i Oslo behandles personopplysninger i undersøkelsen på videregående. Undersøkelsene på barne- og ungdomsskolen er anonyme. Ung i Oslo på videregående samler inn flere bakgrunnsopplysninger enn på barne- og ungdomsskolen. Dette er blant annet opplysninger om hvilket utdanningsprogram eleven går på, landbakgrunn, bosituasjon og foresattes arbeidssituasjon.
Selv om verken navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger kartlegges, regnes dataene for videregående som personopplysninger.
Undersøkelsen for videregående innebærer behandling av det som i henhold til personvernforordningen (GDPR) (datatilsynet.no) defineres som «særlige kategorier av personopplysninger av svært personlig karakter og i stort omfang». NOVA har sammen med Sikt – Kunnskapsektorens tjenesteleverandør foretatt en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) (pdf). DPIA er vurdert av personvernombudet ved OsloMet og godkjent av instituttdirektøren ved NOVA.
Sikt har vurdert at behandlingen av personopplysninger i Ung i Oslo er i samsvar med personopplysningsloven (Prosjekttittel: Ungdata 2024, prosjektnummer 844317). Behandling av personopplysninger i Ung i Oslo gjelder kun den delen av undersøkelsen som omfatter deltakere på videregående.
For at behandlingen av personopplysninger skal være lovlig må den ha et rettslig behandlingsgrunnlag. Det rettslige behandlingsgrunnlaget er at Ung i Oslo ivaretar viktige samfunnsinteresser (jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3 bokstav b, jf. personopplysningsloven § 8) og at formålet er forskning (personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j, jf. personopplysningsloven § 9).
Deltakernes besvarelser vil bli behandlet strengt fortrolig. Kun et begrenset antall personer har tilgang til data med personopplysninger. De som har tilgang er forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll). Det er kun ansatte som faktisk skal arbeide med data fra Ung i Oslo som vil få tilgang. Alle som behandler data med personopplysninger har undertegnet en taushetserklæring, og har taushetsplikt.
NOVA bruker Tjenester for sensitive data (TSD) som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata. Forskningsdata som inneholder indirekte personopplysninger, vil bli oppbevart i fem år – frem til 2031. Etter det blir dataene anonymisert og lagret for videre bruk til forsknings- og utviklingsformål.
Deltakerne har rett til å be om å få se hvilke personopplysninger som er registrert om dem og kan også be om retting og sletting. Sjansen er liten for at rettighetene kan oppfylles, siden det ikke samles inn navn eller andre direkte personopplysninger. Deltakerne har rett til å protestere og klage til Datatilsynet.
. Det er også mulig å kontakte .
Beredskap
For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige. Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ung i Oslo brukes av det enkelte barn eller den enkelte ungdom til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være mulig for noen å følge opp hva den enkelte har svart.
Alle som deltar i undersøkelsen, blir derfor informert før undersøkelsen starter om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no) om de ønsker å snakke med en voksen.
Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres, og er beredt dersom det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både før og etter undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til hvis de har behov for å snakke med noen.