Vandrende dialog
Deltagerne sitter i sirkel. Dialogen i veiledningen kan foregå som en “vandring” mellom deltagerne (Tveiten, 2024, s. 151). Veilederen ber to av deltagerne ha en dialog om noe de selv synes er viktig for det som er fokus i denne veiledningen (eller i denne situasjonen). Etter 3-4 minutter ber veilederen de to neste deltagerne fortsette på dialogen som de to første påbegynte. Etter nye 3-4 minutter fortsetter to nye deltagere dialogen. Til sist skal hele gruppen ha deltatt. Avslutningsvis inviterer veilederen til metasamtale; eller en dialog om dialogen.
Vandrende dialog kan benyttes i alle deler av veiledningen, og med hell der fokuset i veiledningen er uklart, eller når temaet berører alle deltagerne sterkt.
Referanse: Sidsel Tveten: Veiledning - mer enn ord, Fagbokforlaget, 2024.
Tegning som metode
Tegning som metode kan bidra til utvikling av personlig kompetanse, og dermed fungere profesjonsutviklende. Innholdet i tegningen må imidlertid knyttes til aktuelle temaer i praksisfeltet.
Tegning er en metode innenfor gestaltveiledning som bygger på gestaltteori som ble utviklet av Fritz Perls (1992). Hensikten med tegning som metode er at veisøkeren skal oppdage noe ved seg selv og dermed lære seg selv bedre å kjenne. Hun kan oppdage egenskaper hun ikke visste at hun hadde. Gjennom tegning kan veisøker få andre perspektiver på livet sitt, og hun får anledning til å uttrykke seg på en annen måte enn gjennom språket, og dermed utvikle den personlige kompetansen.
Eksempler:
- tegn deg selv som veileder nå
- tegn deg selv som gruppeveileder i en veiledningssituasjon
- tegn deg selv som relasjonsbygger i praksisfellesskapet.
Organisering:
- velg en gruppeveileder
- gruppen får ca. 15 minutter til tegning, ut fra bestilling
- en og en deler, utdyper tegningen, veileder kan stille spørsmål, undre seg, reflektere - det samme kan gruppen
- sam-refleksjon etter at alle har delt. Hvilken effekt har metoden på den enkelte og på gruppen?
- metasamtale.
Anerkjennende intervju (som teori og metode)
Med utgangspunkt i grunnleggende menneskelige behov for annerkjennelse - kjærlighet, rett og sosial tilhørighet (Honneth, 2008) - kan anerkjennende intervju benyttes som metode i veiledningsprosessen. Anerkjennende intervju (Appreciative Inquiry - AI) (Hauger, Høyland & Kongsbak, 2008; Whitney og Trosten-Bloom, 2010) tar utgangspunkt i en dialog om styrker, suksess, verdier, håp og drømmer, og gjennom disse legge til rette for positiv endring og finne veien mot nye mål.
AI vil kunne være en metode som tar utgangspunkt i målet om å benytte nyutdannede som en ressurs i det profesjonelle fellesskapet gjennom å utforske den nyutdannedes styrker og kunnskap. Videre vil dette kunne legge til rette for at den nyutdannede finner en plattform i sine positive sider som kan lede til ønsker, håp og drømmer om videre utvikling. På denne måten kan AI som veiledningsmetode gi den nyutdannede trygghet til å håndtere arbeidssituasjonen og støtte til å videreutvikle sin profesjonskompetanse.
Anerkjennelsesteorien har også relativt nylig blitt benyttet for å beskrive inkluderende og tilpasset undervisning i norsk skole (Jordet, 2020), og spesielt for kroppsøvingsfaget (Moen & Jordet, 2023).
Referanser:
- Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Pax (norsk oversettelse av tysk utgave fra 1992).
- Hauger, B., Højland, T. G. & Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer, Appreciative Inquiry - ledelse av styrkebaserte og innovative endringsprosesser.
- Whitney, D.D. & Trosten-Bloom, A. (2010). The power of appreciative inquiry: A practical guide to positive change. Berrett-Koehler Publishers.
- Jordet, A. N. (2020). Anerkjennelse i skolen - En forutsetning for læring. Cappelen Damm Akademisk.
- Jordet, A. N. (2023). Anerkjennelse i kroppsøving - et teoretisk rammeverk. I K. M. Moen & A. N.
- Jordet (Red.), Et anerkjennende kroppsøvingsfag.