Den praktiske prøven bedømmes med bestått eller ikke bestått. Sensorene skal vurdere om innholdet i samtalen blir overført korrekt og i sin helhet. I tillegg følger sensorene med på flyten i tolkingen, noterer seg kontrollspørsmål, observerer stemmebruk og tolkens plassering i forhold til deltakerne i kommunikasjonssituasjonen. Til slutt bedømmer sensorene om kandidatens svar på eksaminasjonen er tilfredsstillende.
Helhetlig vurdering
Bedømmingen av en kandidats prestasjon i den praktiske delen av prøven vil nødvendigvis være basert på både objektive og subjektive kriterier for vurdering. Målet er likevel å redusere subjektiviteten i de vurderingene som gjøres og å få en mest mulig lik sensurpraksis på tvers av språk. Sensorveiledningen skal bidra til dette.
Sensorene skal gi en helhetsvurdering av kandidatens tolking av rollespillene. Vurderingen skal ivareta både språkfaglige og tolkefaglige kriterier:
- språkbruk og språkføring
- kunnskaper i fagspråk og terminologi
- nøyaktighet i informasjonsoverføringen
- tolketeknikk
- det allmenne inntrykket av kandidatens profesjonelle framtreden
Krav til bestått praktisk prøve
Kandidatene vurderes etter til sammen 32 kriterier. (Ett kriterium, nr. 20, er kun for tegnspråk, og et annet, nr. 31, kun for talespråk.) De faglige standardene for hvert av kriteriene er beskrevet i denne veiledningen og et skjema som brukes under vurderingen.
I tillegg til de 32 kriteriene kommer eksaminasjon i tolkeetiske og tolketekniske spørsmål.
Kandidatens ferdigheter vurderes gjennom hele rollespillet som tilfredsstillende (+) eller ikke tilfredsstillende (-). Det brukes ett skjema for hver kandidat. Hver kandidat gjennomfører to rollespill. Merknader kan legges i kommentarfeltet.
Til slutt gjøres en helhetlig vurdering av prestasjonen som tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende.
Kriteriene i vurderingsskjemaet er delt i tre kategorier. Inndelingen skal være en støtte for sensorene i en samlet vurdering som ligger til grunn for det endelige resultatet.
- Først i hver vurderingskategori er det oppført kriterier som regnes som grunnleggende. De er kalt "Obligatoriske kriterier" og er totalt 17 i antall. Alle de obligatoriske kriteriene må være vurdert som tilfredsstillende (+) for at statsautorisasjonsprøven skal være bestått.
- De resterende 15 kriteriene regnes også som nødvendige, men anses som områder som kan videreutvikles dersom kandidaten har vist tilfredsstillende prestasjon med hensyn til de grunnleggende kriteriene. Disse kriteriene er kalt «Andre viktige kriterier». Av dem må kandidaten oppnå tilfredsstillende vurdering av 10 kriterier. Det vil si at i denne kategorien kan kandidaten ha maksimalt 5 vurderinger som ikke er tilfredsstillende (–) og allikevel bestå prøven.
- Eksaminasjonen i tolkeetikk og tolketeknikk vurderes til slutt. Svarene kan justere sensorenes tidligere vurderinger på enkelte kriterier, der det har hersket tvil.
Ved vurdering råder konsensusprinsippet, hvilket innebærer at sensorene er likeverdige medlemmer av prøvenemnda og må oppnå enighet om utfallet.
Kriterier for vurdering av kommunikasjon
Kommunikasjon vurderes med hensyn til språkkunnskaper i både norsk og i det andre tolkespråket, og med hensyn til formidling av informasjon.
Språk
Sensorene skal vurdere om kandidaten behersker begge tolkespråk på et høyt nivå og har et bredt vokabular innen den konteksten som kandidaten testes i (juss, helse eller sosialforvaltning). Videre skal sensorene vurdere om kandidaten ivaretar sammenheng mellom ytringer og deler av samtalen, om kandidaten har kompetanse i sjanger- og stilmarkører og formidler disse på en hensiktsmessig måte til samtalepartneren, og om kandidaten behersker kompleks språkbruk innenfor ulike situasjoner.
Kriteriene for vurdering av språkkunnskaper gjelder både for vurdering av norsk og det andre tolkespråket. Fem av kriteriene, 1–5, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.
Obligatoriske kriterier:
1. Flyt: Kandidaten uttrykker seg språklig flytende og tilnærmet uanstrengt.
2. Idiomatisk språkføring: Kandidatens språkbruk er idiomatisk med lite interferens fra originalspråket.
3. Grammatikk: Eventuelle grammatiske feil virker ikke forstyrrende på kommunikasjonen.
4. Uttale: Kandidatens uttale, både enkeltlyder, trykk og intonasjon, bidrar til nyansert, presis og effektiv kommunikasjon. Uttalen er så god at det ikke er anstrengende å forstå kandidaten.
5. Fagspråk og vokabular: Kandidaten behersker bruken av relevante termer og fraser.
Andre viktige kriterier:
6. Stil og register: Stilnivået og språkregistret følger talerens stil og register.
7. Implisitte språkhandlinger: Kandidaten ivaretar implisitte språkhandlinger, dvs. underforståtte meninger i ytringer.
8. Språkvariasjoner: Kandidaten behersker språklige variasjoner, dvs. sosiale og geografiske varianter, og anvender passende språkvariant i tolkingen.
Kriteriene med tilhørende faglige standarder for det andre tolkespråket er like, men er nummerert fra 9-16.
Formidling
Kandidaten tolker samtalen effektivt og likeverdig med hensyn til samtalepartnere. Fremføringen er koherent, og kandidaten organiserer tolkingen og replikklengdene slik at begge parters rett til å uttrykke seg blir ivaretatt. Kandidaten tar ansvar for å reparere/korrigere effektivt i tolkingen, og kommer ikke i veien for kommunikasjonen partene imellom.
Ved vurdering av formidling vurderes to kriterier, 17 og 18, som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.
Obligatoriske kriterier:
17. Sammenheng og mening: Kandidatens tolkede ytringer henger sammen på tilsvarende måte som i originalen, og kan enkelt forstås i sammenheng med samtalens helhet.
18. Reparering og spørreteknikk: Kandidaten korrigerer eventuelle feil eller mangler ved egen tolking effektivt. Kontrollspørsmålene er presise og forstyrrer ikke kommunikasjonen.
Andre viktige kriterier:
19. Ikke-verbale ressurser: Ikke-verbale signaler som styrker eller svekker ytringer, blir formidlet. Kandidaten tilpasser seg kommunikative behov og bruker et spekter av strategier og ressurser som stemme, mimikk, gester, pek og avbildning.
20. Partenes turtakingssignaler (kun for tegnspråk): Kandidaten formidler samtalepartenes turtakingssignaler effektivt og idiomatisk på begge språk.
Kriterier for vurdering av tolking
Tolking
Kandidaten tolker ytringer nøyaktig, koherent og i sin helhet med kontekstrelevant og adekvat språkbruk. I talespråk organiserer kandidaten samtalen slik at begge parters rett til å ytre seg blir ivaretatt og begges ytringer tolkes nøyaktig.
Tre kriterier, 21, 22 og 23, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.
Obligatoriske kriterier:
21. Nøyaktighet i overføringen: Kandidaten tolker ytringene nøyaktig og nyansert. Tall og navn gjengis korrekt. Utelatelser eller unødvendige tillegg forekommer ikke.
22. Fungerende oversettelser: Kandidaten anvender hensiktsmessige oversettelsesstrategier og tar gode oversettelsesvalg når ikke ekvivalente begrep finnes.
23. Hensiktsmessig turtaking: Turtakingen sikrer samtalens flyt, kandidatens kapasitet og partenes behov for å uttrykke seg sammenhengende. Kandidaten avbryter ikke unødig den som taler, men utnytter naturlige pauser, slik at replikkenes lengde blir som i en normal samtale.
Andre viktige kriterier:
24. Speiling: Kandidatens taletempo, kroppsspråk og innlevelse speiler talerens.
25. Tolking av lengre sekvenser: Kandidaten viser god nok kapasitet til å kunne tolke lengre sekvenser.
Talespråk: Kandidaten har en hensiktsmessig notatteknikk, notatene understøtter kandidatens hukommelse og fremmer kommunikasjonen.
26. Kulturelle normer i begge språkenes kulturer: Kandidaten behersker kulturelle normer, som f.eks. formalitet i tiltale.
God tolkeskikk
Kandidaten framtrer profesjonelt under tolking og løser utfordrende situasjoner effektivt. Kandidaten viser profesjonell rolleforståelse og opptrer respektfullt og upartisk overfor partene.
To av kriteriene, 27 og 28, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.
Obligatoriske kriterier:
27. Viser respekt og upartiskhet: Kandidaten opptrer respektfullt og upartisk overfor partene. Kandidaten trekker ikke oppmerksomhet til seg eller framstår som dominerende eller som for passiv.
28. Utviser rolleforståelse: Kandidaten utviser rolleforståelse i interaksjon mellom partene. Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet, men skal heller ikke virke likegyldig.
Andre viktige kriterier:
29. Ivaretar sine profesjonelle behov: Kandidaten informerer om profesjonelle behov på en hensiktsmessig, forståelig og respektfull måte. Bruken av hjelpemidler er smidig, og den forstyrrer ikke flyten i kommunikasjonen.
30. Behersker belastning og stress: Kandidaten behersker belastning og stress.
31. Tolkens rolle (kun for talespråk): Kandidaten orienterer om sin rolle og funksjon på begge språk, på en smidig måte og tilpasset situasjonen.
Kriterier for vurdering av profesjonskunnskap
Samfunns- og kontekstkunnskap
Kandidaten viser kjennskap til norsk offentlig sektor, norsk forvaltningspraksis og forskjeller mellom disse og strukturene i det andre tolkespråkets område. Kandidaten formidler forskjeller i samfunnsstrukturene på en smidig måte i tolkingen.
Viktige kriterier:
32. Kjennskap til norsk offentlig sektor: Kandidaten viser kjennskap til strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor i forhold til tolkespråkets område.
33. Profesjonell og kontekstrelevant oppførsel: Kandidaten viser kontekstrelevant oppførsel og fremstår profesjonell.
Eksaminasjon i tolkeetikk og tolketeknikk
Når kandidaten er ferdig med tolkeoppgavene, skal kandidaten svare på to spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk. Spørsmålene tar utgangspunkt i tolkelovens og tolkeforskriftens krav til hvordan tolker skal utøve yrket sitt og har en utfyllende funksjon i prøven. Det første spørsmålet skal ha en sammenheng med kandidatens prestasjon, slik at kandidaten får mulighet til å reflektere rundt prestasjonen.
Dersom kandidatens svar på spørsmålene er gode og reflekterte, kan de justere sensorenes tidligere vurderinger på enkelte kriterier der det har hersket tvil.
Profesjonell innsikt
Kandidaten kan reflektere over egne valg og avgjørelser i tolkingen. Kandidaten kan drøfte utfordringer ut fra et profesjonelt standpunkt.
1. Vurdering av egen profesjonsutøvelse: Kandidaten vurderer og analyserer egen profesjonsutøvelse på bakgrunn av blant annet sentrale bestemmelser i tolkeloven og tolkeforskriften og sin egen prestasjon.
2. Refleksjoner rundt tolkeetiske valg og konsekvenser av disse: Kandidaten reflekterer (i tråd med tolkeloven og tolkeforskriften) over egne tolkeetiske valg og konsekvenser av disse.
Kandidaten skiller mellom egne og andre profesjonsutøveres ansvarsområder.