Planen skal inkludere informasjon om organisering av datainnsamling og hvordan arbeidet skal følges opp og kontrolleres.
OsloMet innhenter årlig kjønnsdelte nøkkeldata som rapporteres og følges opp gjennom likestillings- og mangfoldsredegjørelsen og årsrapporten (ansatt.oslomet.no). Kjønnsdataene og andre kartlegginger av, og erfaringer fra, likestillingsarbeidet på universitetet, tegner oppsummert dette tilstandsbildet:
Kjønnsbalanse
Kvinner utgjør 67 prosent av OsloMets ansatte. Balansen varierer sterkt mellom enheter og fagområder. OsloMet har en høy kvinneandel i akademisk toppstilling (58 prosent), og er det universitetet i Norge med den høyeste kvinneandelen i denne stillingskategorien (professor, dosent og forsker 1).
Kjønn og lønn
Lønnskartleggingene de siste årene viser ingen systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn ved OsloMet. Kjønnsdelt lønnsutvikling følges opp i lokale forhandlinger, med mål om lik lønn for likt arbeid som et sentralt likestillingstiltak.
Midlertidighet
OsloMet har ikke en nevneverdig utfordring med midlertidighet og kjønnsforskjellene blant de midlertidige er ikke signifikante.
Deltid
Ved OsloMet jobber 17 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene deltid, hovedsakelig grunnet helse eller arbeidsforhold utenfor universitetet. Blant deltidsansatte i faste stillinger ønsker en ikke-ubetydelig andel på 21 prosent en høyere stillingsprosent. Det er ikke kjent om det er en kjønnsforskjell her.
Foreldrepermisjon
Kvinner tok i snitt ut 17 uker og menn 10 uker i 2024 (av felleskvoten, kvotene som er øremerket hhv mor og far kommer i tillegg). Kjønnsgapet er redusert fra året før, men det er fremdeles kvinner som gjennomgående tar ut mest foreldrepermisjon.
Kultur og arbeidsmiljø
Mangfold og likestilling er kjerneverdier som aktivt fremmes gjennom universitetets kulturtilbud, markeringer og arbeidsmiljøtiltak.
Sykefravær
Tall fra SAP-Innsikt (2021–2024) viser et gjennomsnittlig sykefravær på 6 prosent for kvinner og 3 prosent for menn ved OsloMet. Fraværet er høyest blant kvinner i alderen 50–61 år og menn i alderen 40–49 år.
Hovedutfordringen knyttet til kjønnslikestilling
Hovedutfordringen knyttet til kjønnslikestilling på OsloMet kan oppsummert sies å være kjønnssegregering i fagmiljøer og på enheter. Dataene viser til dels store og vedvarende skjevheter i kjønnsbalansen mellom fagområdene; kvinneoverskudd i helse, utdanning og estetiske fag, og mannlig dominans i teknologi- og ingeniørfag.
Dette speiler det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i samfunnet ellers, og utfordrer målet om god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier. Med god kjønnsbalanse menes gjerne en fordeling innenfor forholdstallet 60-40.
Det er et særlig behov for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte fag og roller. Det er også noe kjønnsforskjeller i foreldrepermisjonsuttak. Kvinner tar fortsatt betydelig mer foreldrepermisjon enn menn, noe som kan påvirke kjønnsbalansen i karriereutvikling over tid. Kvinners høye sykefravær er en utfordring fordi det reduserer tilgjengelig arbeidskraft (særlig i kvinnedominerte sektorer som helse og omsorg) og øker samfunnskostnader.
Det kan også gå ut over kvinners livskvalitet og tilknytning til arbeidslivet. Videre kan kjønnsforskjeller i lønn, karriere og økonomisk selvstendighet, forsterkes. For å møte utfordringen trengs mer kunnskap, bedre forebygging og en god balanse mellom arbeid og privatliv.