I NB Oslofjorden (Naturbaserte løsninger Oslofjorden) arbeider forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og kystsamfunn sammen om småskala restaureringsprosjekter i indre Oslofjord. Prosjektet eies av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).  

Vibeke Sjøvoll leder OsloMets deltakelse i prosjektet. De har stått for videreutvikling og produksjon av kunstig korallrev i samarbeid med Urbant HAV ved Elin T. Sørensen og Eli Rinde (NIVA).

Revene ble satt ut i fjordbunnen utenfor Lysaker i oktober og er et av ti tiltak som testes ut for fremme livet i fjorden. Andre tiltak er utplanting av taregrus for å restaurere sukkertareskog, og utsetting av tare- og blåskjelltau for å bidra til rensing av sjøvannet. 

Skaper nye hjem for artene i fjorden 

OsloMet har hatt ansvaret for utviklingen av CORA-kurver: «kurver» med kunstige rev.  

– Prosjekt CORA-kurv består av fire identiske kunstige rev som er utplassert i fjorden, forteller Sjøvoll.  

– De skal bidra til å skape nye leveområder for marint liv i Oslofjorden. Hver «kurv» er delt inn i fire kamre med ulike materialer: pukkstein fra lokalområdet der revene plasseres ut, keramikk og to typer betong. I tillegg til ulike materialer så prøver vi også ulike overflatestrukturer og farger. 

– Nå blir kurvene overvåket slik at vi kan finne ut hvordan de ulike materialene, strukturene og formene blir tatt i bruk av artene på fjordbunnen.  

Håpet er at hummer, torsk og andre marine arter finner nye hjem i konstruksjonene. 

Med seg i prosjektet har Sjøvoll hatt to kolleger fra Institutt for produktdesign.  

– Korallrevene etterligner vokseformen til kalkalgene rugl, som danner den viktige naturtypen ruglbunn. Strukturene skal gi skjul og leverom for fjordens mangfold av liv.  

– Produktdesigner Anna Egan ved OsloMet har stått for videreutvikling av revene i keramikk og betong. Professor emeritus og kunstner Gunnar H. Gundersen, har produsert kurvene. 

Tverrfaglige løsninger når kunst, design og marinbiologi møtes 

Det er første gang Sjøvoll jobber med et prosjekt som dette.  

– Bakgrunnen min er fra kunst og design, og jeg har ikke jobbet med marin økologi før. Det er nettopp det som gjør prosjektet så spennende, sier hun.  

– Her får jeg bringe inn kunstnerisk forskning og kunnskap om materialer, form, håndverk i et tverrfaglig samarbeid med marinbiologer, landskapsarkitekter og andre fagfolk. Det er fantastisk å oppleve at denne kunnskapen faktisk kan bidra til å løse konkrete utfordringer i fjorden. 

Fellesnevneren er engasjement for kysten og havet

Sjøvoll kom inn i prosjektet NB Oslofjorden (niva.no) via et eget kunstnerisk forskningsarbeid. 

– Jeg undersøker oppstadveven og kvinners tekstiltradisjoner langs kysten, og hvordan denne kunnskapen kan være relevant for dagens design- og bærekraftsarbeid, forklarer hun. 

– Samarbeidet med med Elin T. Sørensen (Urbant HAV) og Eli Rinde (NIVA) springer ut av et felles og dypt engasjement for kysten og havet, og av omsorgen for det som lever i grenselandet mellom land og hav.  

Hun konkretiserer: 

– Sørensen er marin landskapsarkitekt og kunstner. Sammen med b.a. Rinde står hun bak restaureringsmodulene Corapod (utgangspunktet for CORA-kurvene) og Calsirope, som tar i bruk en teknologi som etterligner måten skjell og andre skalldyr naturlig bygger skallene sine på. 

– Da min forskning på kystens vev-tradisjoner møtte dette arbeidet, så vi muligheten til å la kunst, design, håndverkskunnskap, naturbaserte løsninger og marin økologi inspirere og berike hverandre videre i arbeidet med marin restaurering, forteller Sjøvoll. 

– Prosjektet fikk arbeidstittelen “Marine Weaving” og vever sammen håndverk, kulturelt minne og omsorg for livet under vann.  

– NB Oslofjorden ble en naturlig ramme for dette samarbeidet. 

Neste steg 

– I den videre forskningen tester vi en ny prototype som heter Calsirug. 

– Målet er blant annet å kunne gjøre glatte flater under vann, som kaier og andre konstruksjoner av betong, om til naturbaserte leveområder for marint liv.  

Sjøvoll utdyper:  

– Når ledende metalltråder aktiveres med svak, solcelledrevet strøm, legger mineraler fra sjøvannet seg gradvis på trådene. Det dannes ujevne, kalkholdige  overflater som marint liv kan feste seg til og finne ly i. 

– Med utgangspunkt i erfaringene så langt, og inspirert av tekstile teknikker, skal vi utvikle strukturer i metall der denne prosessen tas i bruk.

Å skape noe som skal eksistere under vann 

Sjøvoll synes det har vært svært lærerikt og givende å delta i NB Oslofjorden-prosjektet. 

– Her har vi fått sette noe ut i naturen, ned på fjordbunnen, i virkeligheten. Det er både nervepirrende og veldig engasjerende å slippe kontrollen og overlate arbeidet til havet.  

– Det er også en stor glede å få jobbe i et fellesskap der ulike fagfelt utfyller hverandre, og der kunst og design er en del av kunnskapsutviklingen. 

Hun trekker frem senkningen av CORA-kurvene som et sterkt øyeblikk.  

– Etter lang tid med planlegging, testing og produksjon ble arbeidet denne dagen en del av et levende økosystem.  

– Nå gleder jeg meg til  å følge overvåkingen videre og se hvordan marint liv tar i bruk de ulike materialene, strukturene og formene.  

– Å skape noe som skal eksistere under vann, åpner en helt ny verden av muligheter, utfordringer og perspektiver.