Om SIFO
SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.
Vår visjon: Ny kunnskap for en bedre forbrukerhverdag.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et ikke-kommersielt tverrvitenskapelig forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet. SIFO er en forkortelse for Statens institutt for forbruksforskning, som var navnet fra 1974, fram til sammenslåingen med Høgskolen i Oslo og Akershus, OsloMets forløper, i 2016.
SIFO har ca. 40 forskerårsverk, og forskerstaben består hovedsakelig av sosiologer, samfunns- og kulturforskere. Enkelte av disse har i tillegg naturvitenskaplig kompetanse, f.eks. i kjemi, tekstilfag eller som ingeniører.
Våre kjerneområder
- Bærekraftig forbruksutvikling
- Klær (uni.oslomet.no)
- Markedsbasert velferd
- Mat, matkultur og ernæring (uni.oslomet.no)
- Teknologi og digitalisering
SIFOs forskere i tall
Forskere
39
Forsker 1-kompetanse
15
SIFOs historie: 80 år i 2019
SIFOs historie går tilbake til 1930-årenes husstellforskning.Statens forsøksvirksomhet i husstell ble opprettet i 1939 og Statens opplysningskontor i husstell i 1940 for å skaffe og formidle vitenskapelig kunnskap om husstell.
Etter andre verdenskrig tok staten ansvar for beskyttelse av forbrukerne på samme måte som i de andre skandinaviske landene. Det statlige Forbrukerrådet ble opprettet i 1953. Forbruksforskningen ble del av den bredere politiske konflikten mellom Arbeiderpartiets vekt på sterk statlig styring av økonomien og de borgerlige partienes motstand mot regulering. Da regjeringen flyttet de to husstellinstitusjonene til Departementet for familie- og forbrukersaker i 1959, var det et forsøk på å satse på forbruksforskning og ikke husstell. I 1970 ble de slått sammen i det nye Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser (SIFV).
Overgangen fra selvforsyning til stadig nye ferdigvarer og forbrukerprodukter forandret husmødrenes hverdag. SIFO og dets forløpere testet gjennom flere tiår mat, tekstiler, vaskemidler og andre varer. Målet var å gi forbrukerne oppdatert og nøytral informasjon om de mange nye produktenes egenskaper og kvalitet.
Den første ansatte i SIFO, direktør Bergliot Qviller Werenskiold, arbeidet med vitaminer inspirert av amerikansk forbruksforskning. Instituttet var da lokalisert på Statens lærerskole i Husstell på Stabekk. Instituttets første publikasjon handlet om c-vitamininnholdet i nyper av ulik modningsgrad.
Laboratoriet arbeidet med testing for offentlige institusjoner, media og næringsliv. Spørsmål om hvorvidt de nye vaskemaskinene vasket like rent som håndvask, og om de slet på tøyet, var viktig i starten. Det samme var testing av den nye fryseteknologien. Senere ble laboratoriene brukt til testing for ordninger som miljømerket Svanen og energimerking.
En samfunnsvitenskapelig forbruksforskning ble diskutert fra begynnelsen av 1960-tallet, men i praksis ble det ikke ansatt mange samfunnsvitere i SIFO før på 1980-tallet. Det samfunnsvitenskapelige preget ble styrket i 2013 da Barne- og likestillingsdepartementet besluttet å legge ned SIFOs laboratorium.
I 2016 ble SIFO slått sammen med tre andre institutter under den daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Under HiOA lå både den tidligere hustellærerskolen og den tidligere kvinnelige industriskolen og dermed med de kunnskapstradisjoner SIFO har sitt opphav i. I 2018 ble HiOA til OsloMet – storbyuniversitetet.
Kilde: Hegnes, Jannike Wehn. (2019, 30. januar). Forbruksforskningsinstituttet SIFO. I Store norske leksikon. Hentet 27. juni 2019 fra Store norske leksikon sin artikkel om SIFO (snl.no).
Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskning
Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskning
I 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge.





