Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forbruksforskningsinstituttet SIFO
  4. Om SIFO

Om SIFO

SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.

Vår visjon: Ny kunnskap for en bedre forbrukerhverdag. 

Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et ikke-kommersielt tverrvitenskapelig forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet. SIFO er en forkortelse for Statens institutt for forbruksforskning, som var navnet fra 1974, fram til sammenslåingen med Høgskolen i Oslo og Akershus, OsloMets forløper, i 2016.

SIFO har ca. 40 forskerårsverk, og forskerstaben består hovedsakelig av sosiologer, samfunns- og kulturforskere. Enkelte av disse har i tillegg naturvitenskaplig kompetanse, f.eks. i kjemi, tekstilfag eller som ingeniører. 

Våre kjerneområder

  • Bærekraftig forbruksutvikling
  • Klær (uni.oslomet.no)
  • Markedsbasert velferd
  • Mat, matkultur og ernæring (uni.oslomet.no)
  • Teknologi og digitalisering

Kontakt SIFO

SIFOs forskere i tall

Forskere

39

Forsker 1-kompetanse

15

SIFOs ledergruppe

SIFOs historie: 80 år i 2019

SIFOs historie går tilbake til 1930-årenes husstellforskning.Statens forsøksvirksomhet i husstell ble opprettet i 1939 og Statens opplysningskontor i husstell i 1940 for å skaffe og formidle vitenskapelig kunnskap om husstell. 

Etter andre verdenskrig tok staten ansvar for beskyttelse av forbrukerne på samme måte som i de andre skandinaviske landene. Det statlige Forbrukerrådet ble opprettet i 1953. Forbruksforskningen ble del av den bredere politiske konflikten mellom Arbeiderpartiets vekt på sterk statlig styring av økonomien og de borgerlige partienes motstand mot regulering. Da regjeringen flyttet de to husstellinstitusjonene til Departementet for familie- og forbrukersaker i 1959, var det et forsøk på å satse på forbruksforskning og ikke husstell. I 1970 ble de slått sammen i det nye Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser (SIFV).

Overgangen fra selvforsyning til stadig nye ferdigvarer og forbrukerprodukter forandret husmødrenes hverdag. SIFO og dets forløpere testet gjennom flere tiår mat, tekstiler, vaskemidler og andre varer. Målet var å gi forbrukerne oppdatert og nøytral informasjon om de mange nye produktenes egenskaper og kvalitet.

Den første ansatte i SIFO, direktør Bergliot Qviller Werenskiold, arbeidet med vitaminer inspirert av amerikansk forbruksforskning. Instituttet var da lokalisert på Statens lærerskole i Husstell på Stabekk. Instituttets første publikasjon handlet om c-vitamininnholdet i nyper av ulik modningsgrad.

Laboratoriet arbeidet med testing for offentlige institusjoner, media og næringsliv. Spørsmål om hvorvidt de nye vaskemaskinene vasket like rent som håndvask, og om de slet på tøyet, var viktig i starten. Det samme var testing av den nye fryseteknologien. Senere ble laboratoriene brukt til testing for ordninger som miljømerket Svanen og energimerking.

En samfunnsvitenskapelig forbruksforskning ble diskutert fra begynnelsen av 1960-tallet, men i praksis ble det ikke ansatt mange samfunnsvitere i SIFO før på 1980-tallet. Det samfunnsvitenskapelige preget ble styrket i 2013 da Barne- og likestillingsdepartementet besluttet å legge ned SIFOs laboratorium.

I 2016 ble SIFO slått sammen med tre andre institutter under den daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Under HiOA lå både den tidligere hustellærerskolen og den tidligere kvinnelige industriskolen og dermed med de kunnskapstradisjoner SIFO har sitt opphav i. I 2018 ble HiOA til OsloMet – storbyuniversitetet.

Kilde: Hegnes, Jannike Wehn. (2019, 30. januar). Forbruksforskningsinstituttet SIFO. I Store norske leksikon. Hentet 27. juni 2019 fra Store norske leksikon sin artikkel om SIFO (snl.no).

Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskning

  • Berit Ås

    Berit Ås og framveksten av norsk forbruksforskning

    I 2025 er det 60 år siden Berit Ås la fram sin rapport om behovet for forskning om norske forbrukere og deres rolle og stilling. Rapporten er en milepæl for den samfunnsvitenskapelige forbruksforskningen i Norge.

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Forskningsgrupper

  • Teknologi og bærekraft
  • Berekraftig tekstil- og matforbruk
  • Forbrukarpolitikk og -økonomi
Jorge Jensen

Jorge Jensen

  • Instituttdirektør SIFO
  • +47 672 36 126
Mikko Laamanen

Mikko Laamanen

  • Forskningsleder
  • +47 672 35 450
Silje Elisabeth Skuland

Silje Elisabeth Skuland

  • Forskningsleder
  • +47 672 35 623
Preben Paulsen

Preben Paulsen

  • Økonomi- og administrasjonssjef
  • +47 672 35 773
Karina Wethal

Karina Wethal

  • seniorrådgiver FoU
  • +47 672 36 852
Alexander Schjøll

Alexander Schjøll

  • forskningsleder
  • +47 672 35 609

Finansiering

SIFOs forskning finansieres dels over statsbudsjettet, dels gjennom prosjekter fra Norges forskningsråd og EU (Horizon 2020), samt oppdragsprosjekter. 

Etablert i

1939

under navnet Statens forsøksvirksomhet i husstell

Høsten

2016

blir SIFO en del av OsloMet

Fra SIFOs historie
Utstillinger ble tidlig brukt som en del av forskningsformidlingen ved SIFO. Her fra utstillingen "Bo med plan" i 1970.
foto av Bergljot Qviller Werenskiold
SIFOs første direktør, Bergljot Qviller Werenskiold, forsket på innholdet av c-vitaminer i nyper av ulik modningsgrad. Bilde fra arkivet.
bokforsider fra SIFO-arkivet, collage
Håndtering av mat og stell av klær og tekstiler har vært, og er fortsatt, sentralt i SIFOs forskning. Her illustrert med noen bokforsider fra arkivet.