– Det er helt avgjørende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainsk
Da OsloMet lyste ut ekstraordinære studieplasser i tolking i offentlig sektor i 2022, var ikke Khrystyna i tvil. Hun måtte gripe sjansen.
De mange ukrainske flyktningene som kom til Norge etter Russlands fullskalainvasjon i 2022, ble avgjørende for at Khrystyna Solomchak (36) begynte på studier i Tolking i offentlig sektor.
– Jeg hadde erfaring med å arbeide med flyktninger, og vet hvor viktig det er at de blir møtt med empati, trygghet og forståelse. Jeg var også klar over at det fantes svært få tolker i ukrainsk, og derfor kunne jeg ikke stå på sidelinjen, sier hun.
Nå er Khrystyna på sitt tredje år i bachelorstudiet.
Sterk interesse for språk
Khrystyna kom til Norge i 2011. Hun hadde en mastergrad i journalistikk fra Ukraina, men ønsket mer utdanning.
– Jeg valgte da en bachelorgrad i Midtøstenstudier med arabisk. Det var flere grunner til det, men hovedårsaken var nok at jeg alltid har hatt en sterk interesse for språk, sier hun.
Etter bachelorgraden jobbet hun for Røde Kors, både i Norge og i utlandet. Etter å ha fullført et oppdrag som delegat i Israel og Palestina, bestemte hun seg for å fortsette med Midtøstenstudier på masternivå med fordypning i arabisk.
I 2015 fikk hun erfaring som tolk på arabisk for flyktninger som kom fra Syria. Hun har også tatt sporadiske tolkeoppdrag på russisk og ukrainsk, men sier hun visste lite om utdanningsmuligheter og karriereveier innen tolkeyrket.
Krigen førte til karriereendring
Krigen i Ukraina førte til en brå endring i Khrystynas karriere, da det ble et stort behov for oversettelse fra norsk til ukrainsk i offentlig sektor. Hun fikk tilbud om jobb i Utlendingsdirektoratet (UDI), hvor hun fortsatt jobber ved siden av studiene ved OsloMet.
Etter februar 2022 begynte Khrystyna å få mange forespørsler om tolking på ukrainsk, og allerede 7. mars 2022 besto hun Tospråktesten i ukrainsk.
Hun er glad for at OsloMet raskt tilpasset seg det økte behovet for tolker på ukrainsk.
– Etter å ha fått informasjon på e-post om ledige plasser ved tolkeutdanning ved OsloMet, grep jeg sjansen, og startet på studiet allerede i mai samme år.
En liten utfordring var at hun på det tidspunktet ennå ikke hadde fullført mastergraden sin i Midtøstenstudier, som hadde blitt utsatt på grunn av andre arbeidsoppgaver hun hadde fått som følge av krigen i Ukraina.
– Det var vanskelig å vite når neste mulighet for å ta tolkeutdanning ville dukke opp, så jeg valgte å kjøre to parallelle løp.
Ukrainsk får stadig større betydning
Khrystyna forteller at selv om mange i Ukraina snakker russisk, får ukrainsk stadig større betydning i samfunnet, spesielt i offentlig og statlig kommunikasjon.
– Det er derfor helt avgjørende at Norge utdanner dyktige tolker i ukrainsk. Jeg er veldig stolt av språket mitt, og vet at mange tolker legger ned mye tid og ressurser for å sikre god og smidig kommunikasjon mellom ukrainere og nordmenn.
Grundig forståelse av tolkeyrket
Hun opplever at tolkeutdanningen har gitt henne en grundig forståelse av hva tolkeyrket innebærer, både for den enkelte tolk og for samfunnet som helhet.
– Den teoretiske delen viser hvor komplekst dette yrket faktisk er, mens den praktiske delen lærer oss å håndtere tolkefaglige oppgaver på en god måte. Vi lærer også mye om samarbeid mellom studentene og får en dyp forståelse av hvor viktig profesjonsetikk er i tolkeyrket.
På grunn av jobben i UDI har hun for tiden bare tid til å ta sporadiske tolkeoppdrag.
– Jeg har likevel stor nytte av denne utdanningen, ettersom enheten jeg arbeider i i UDI har ansvar for tolke- og språktjenestene. I tillegg har tolking og oversettelse mange fellestrekk.
I tolkeutdanningen lærer studentene også å evaluere egen og andres tolking.
– Dette er svært nyttig for meg, spesielt med tanke på at det i fremtiden kan bli aktuelt å jobbe med kvalitetssikring eller veiledning av tolker.
– Viktig for å oppfylle tolkeloven
– Det er viktig for OsloMet å utdanne tolker slik at tolkeloven kan trå i full kraft, sier førsteamanuensis Randi Havnen. Hun underviser ved OsloMets tolkeutdanning.
Tolkeloven ble innført i 2022, og slår fast at offentlige organer har plikt til å bruke kvalifisert tolk. I Nasjonalt tolkeregister kan offentlige tolkebrukere se de formelle kvalifikasjonene til de registrerte tolkene.
– Foreløpig gis det dispensasjon fra tolkeloven fordi det ikke finnes nok kvalifiserte tolker i tolkeregisteret. Det er derfor veldig viktig at antallet med tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon øker.
Havnen forteller at mange profesjonsutøvere etterspør kompetanse i kommunikasjon via tolk, noe de ikke nødvendigvis får gjennom utdanningen sin eller på arbeidsplassen.
Det er viktig for OsloMet å utdanne tolker slik at tolkeloven kan trå i full kraft.
– Tolkemedierte samtaler krever kunnskap og ferdigheter. Dette gjelder både når man forbereder, gjennomfører og evaluerer kommunikasjonen, sier Havnen.
– Deltakere på våre videreutdanninger i mangfoldskompetanse trekker ofte fram at manglende oppmerksomhet rundt kvalitet i tolkingen er en form for diskriminering. De ser at kvaliteten i deres egen profesjonelle kommunikasjon blir bedre når de forstår hva slags ferdigheter og kompetanse de trenger for å kommunisere via tolk. Og ikke minst når de forstår at tolking er en egen profesjon.
Studenthistorier
- Språk og tolking
Som tolk må Alla beherske mer enn språket
– Tolkeyrket er et yrke på linje med andre. Å ta profesjonsutdanning skal være naturlig og selvsagt for en som ønsker å jobbe som tolk, sier Alla Koskova-Ofstad, student på bachelorstudiet Tolking i offentlig sektor.
- Språk og tolking
Studenter med lidenskap for tegnspråk vil bidra til et inkluderende samfunn
Et årsstudium i tegnspråk ga mersmak for studentene Didrik og Maria som nå har begynt på bachelor i norsk tegnspråk.
- Språk og tolking
– Tegnspråk er mye mer enn et språk
- For å bli en god tegnspråktolk må man by på seg selv i studietiden, forteller Eirin.