Bioingeniørstudent analyserer koronaprøver på Ahus
Tina er bioingeniørstudent ved OsloMet og var i praksis på Ahus då koronakrisa trefte Noreg. Ho heldt fram med å analysere koronaprøver.
Korleis hamna du på lab'en på Ahus?
- Genteknologi på Ahus var ein av dei stadene eg ønskte å ha tredjeår-praksisen min på og så var eg så heldig at eg fekk det. Når koronakrisa for alvor trefte Noreg så var eg framleis i praksis på seksjonen og gjekk deretter over til å jobbe med koronaanalysar der, fortel Tina.
Korleis går analysane føre seg av koronaprøvene?
- Viruset finst i celler og sekret frå øvre luftvegar. Prøva blir derfor teken med ein tynn og bevegeleg pensel frå nase og hals, og cellematerialet blir løyst opp i eit flytande medium. Det er arvematerialet til viruset vi påviser, så aller først må vi få tak i dette ved å øydeleggje humane celler og fiske ut arvematerialet.
- Arvematerialet til viruset er RNA, i motsetning til dei humane cellene våre som har DNA som arvemateriale. Fordi RNA ikkje toler den litt hardhendte prosessen i etterkant, krevst det først ei omgjering av RNA til komplementært DNA. Til slutt blir ein PCR-analyse utført, som er ein kopieringsprosess som kopierer dette DNAet til ei mengd det er mogleg å detektere. Analysen består altså av fleire trinn, og det trengst fleire avanserte instrument i tillegg til manuell handtering av kvar prøve. Heile prosessen frå mottak av prøve til ferdig resultat tek 4-5 timar, forklarer ho.
Kva er dei største utfordringane ved laboratoria no for tida?
- Eg vil seie kapasitet og smitte. Det varierer kvar avgrensinga i testkapasitet ligg, men det er ei stadig utfordring. Det trengst nok personale til å utføre analysane, nok maskiner til å køyre prøvene på, nok reagens til å drifte maskinene og nok prøvetakingsutstyr til å ta prøvene.
- Genteknologi har på kort tid lagt om heile drifta si og eg er imponert over korleis alle har stått på, vore kreative og brettet opp ermane for å på beste moglege måte handtere denne situasjonen. Utfordringa med smitte deler vi med resten av helsevesenet og også samfunnet elles. Viss vi blir sjuke så vil det vere færre personar tilgjengelege som kan analysere desse prøvene. I tillegg er vi på eit sjukehus og sjølv om vi ikkje har direkte pasientkontakt så er det viktig å unngå smittespreiing på eit sjukehus, understrekar Tina.
Korleis har du opplevd praksisperioden?
- Eg har opplevd den som utruleg lærerik. Ein kan dele han i før og etter korona. Begge periodar har vore lærerike, men etter korona har læringskurva vore enormt mykje brattare. Det har vore veldig spennande å få oppleve og også vere ein del av responsen på denne krisa, seier Tina.
Har du nokon spesielle interessefelt innan bioingeniørfaget?
- Det finst veldig mykje spennande innanfor bioingeniørfaget og eg har i løpet av utdanninga funne ut at mykje blir interessant når du berre fordjupar deg litt i det. Dei faga eg har likt spesielt godt har vore molekylær genetikk, hematologi og mikrobiologi, fortel ho.
Kvar kan du tenkje deg å jobbe?
- Eg trivst veldig godt akkurat her eg er, på genteknologi. Elles kunne eg tenkt meg andre laboratorium med genteknologiske metodar eller mikrobiologi, avsluttar Tina.
Studentliv
- Livet som student
Bli kjent med studentbyen Oslo
I studentbyen Oslo kan du gå på kafé før frokost, sitte på lesesalen om dagen og dingle i en hengekøye i marka om natta. Det er kort vei fra liv og røre i sentrum til stillheten i skogen.
- Livet som student
Det beste med studentlivet er mye frihet
Magnus gir studentlivet en sekser på terningen, mens Simay og Ploy begge triller en sterk femmer. Møt tre som tryna litt i begynnelsen, men som fikk fin kontroll på studiehverdagen.
- Livet som student
Slik lykkes du som student
Her er OsloMet-forelesernes beste råd for å lykkes med studiene.
- Livet som student
Dette er OsloMet
Læringsrike praksisperioder i arbeidslivet – og en sosial studietid. Ved OsloMet får du kunnskap og erfaringer for livet!