Her lærer studentene en gammel håndverkstradisjon
Studenter ved OsloMet får følge lin hele veien fra frø til tekstil. – Vi tror at innsikten de får, kan være nyttig i arbeidslivet, sier førstelektor Siv So Hee Steinaa.
Hvordan lages materialene i klærne vi bruker? Det er noe mange av oss vet lite om – også folk i tekstilbransjen. I et pilotprosjekt får en gruppe master- og bachelorstudenter fra OsloMet nå dybdeinnsikt i en av de eldste håndverkstradisjonene vi har.
På Geitmyra gård i Oslo har de sådd linfrø, sett plantene spire og blomstre, tatt dem inn til tørking, så ut igjen til røyting – sistnevnte er en forråtnelsesprosess som skal gjøre at fibrene løsner fra resten av stilken.
Nå er linstråene i et drivhus der de tørkes på nytt.
– Vi ønsker å utforske hvordan motedesignutdanning kan kobles tettere til økologi, materialforståelse og praktisk erfaring. Studentene får bli kjent med lin som fiber før den blir til metervare. Slik kan de få en forståelse av materialet som går utover det de kan lese seg til, sier Siv So Hee Steinaa, førstelektor ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
Får innsikt i alle ledd i produksjonsprosessen
Steinaa leder prosjektet på Geitmyra sammen med masterstudent Vilde Gullhaug Birkeli. Med seg har de en gruppe studenter fra masterprogrammene Kunst og samfunn, Mote og samfunn, samt bachelorprogrammet Kunst og design – studieretning mote og produksjon.
Selv om linproduksjon i dag stort sett skjer maskinelt, mener Birkeli og Steinaa at det å forstå håndverket har en egen verdi.
– Mange som jobber med design eller klesproduksjon, kjenner seg nok litt fremmedgjorte fra de andre leddene i prosessen. Hva er de egentlig del av? En innsikt i dette gir deg mer kontroll over eget produkt og større mulighet til å påvirke, sier Steinaa.
Noen bedrifter ønsker en sirkulær forretningsmodell og søker derfor aktivt kunnskap om alle ledd i produksjonsprosessen. Andre bedrifter er kanskje mer konsentrert om ett ledd, men samtidig åpne for nye forretningsmodeller, påpeker hun.
– I begge tilfeller kan det studentene lærer på Geitmyra, være nyttig.
Kunnskap som kan hjelpe deg å ta bevisste valg
For Vilde Gullhaug Birkeli har det å lære et håndverk gitt henne en bredere forståelse av mote- og designfaget.
– Det handler om så mye mer enn bare å lage klær. Du kan være med på å gjøre en endring. For meg har denne prosessen utfordret måten jeg tenker på om materialer og klesproduksjon, sier hun.
Når du følger linet fra frø til tekstil, får du førstehåndskunnskap og kroppslig erfaring med hvordan materialet faktisk blir til, utdyper hun.
– Vi forstår bedre tiden, ressursene og arbeidet som ligger bak. Denne typen kunnskap tror jeg kan gi et bredere perspektiv og et bedre grunnlag for å ta bevisste valg i eget arbeid, enten det gjelder materialbruk, produksjonsmetoder eller hvordan vi designer og lager klær, sier Birkeli.
Steinaa er enig:
– Ved å flytte læringen ut av campus og inn i virkelige omgivelser, lærer vi gjennom praktisk erfaring. Det gir et annet perspektiv på ressursbruk, produksjonstid og materialenes verdi enn hva vi får bare gjennom teori.
Toppbilde: Etter at linet er høstet, buntes det sammen som på bildet, før det henges til tørk. Etterpå legges det ut til røyting, en prosess som bidrar til å løsne fibrene fra resten av stilken. Studenten på bildet er Vilde Gullhaug Birkeli. Foto: Siv So Hee Steinaa.
Studenthistorier
- Estetiske fag
Gjennom masteren lærer Vilde et håndverk få i Norge kan
Hver onsdag er hun med når en gruppe eldre kvinner spinner og vever lin. Slik bruker Vilde masteren i mote og samfunn til å få innsikt i en gammel håndverkstradisjon.
- Teknologi og design
- Estetiske fag
Ewelina laga ny kolleksjon av brukte materiale
Ho er eigentleg ikkje så interessert i mote. Likevel har bachelorstudiet i mote og produksjon ved OsloMet vore perfekt.
- Estetiske fag
Om master i estetiske fag
OsloMet tilbyr mastergrad i estetiske fag, med fem forskjellige studieretninger. Tre av retningene er heltidsstudier, mens to er på deltid.
- Teknologi og design
- Estetiske fag
Mote og samfunn: Skreddersy din egen master
Vilde, Aleksander og Mariann ønsker en mer bærekraftig klesindustri. I masteren valgte de ulike vinklinger: Fra det emosjonelle båndet vi har til klærne våre, via gjenbruk av industrielle restmaterialer, til sømverksted for vedlikehold av klær.