Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologi
Kollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi.
Maryam Lotfigolian brukte tre månader av sommaren etter masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi til å oppdatere selskapet på kvanteteknologi og kvantedatamaskiner.
– Vi undersøkjer korleis vi kan inkorporere ny teknologi og forsking i prosjekta våre, fortel Maryam medan ho framleis arbeider for Ruter.
– Vi ville bli meir kjende med kvantedatamaskiner (QC), lære om styrkane og svakheitene deira, og når det kan vere best å bruke dei.
Målet var å forstå denne teknologien, og finne ut om han kan gje meirverdi.
Kan sjå mønster i enorme mengder data
Kvanteteknologi kan vere nyttig til å analysere og sjå mønster i enorme mengder data.
– Utviklinga av kvantedatamaskiner er framleis på eit tidleg stadium, og å få innsikt i teknologien no kan hjelpe oss å få eit forsprang når teknologien vert teken i bruk på brei basis.
Trafikkvolumet i Ruters trikkar, bussar og T-bane i Oslo er allereie stort, og veks. Rutene og haldeplassane er mange. Det gjev store mengder data, og trafikkplanlegginga har vorte komplisert.
– Kvanteteknologi kan først og fremst gjere det mogleg å finne løysingar raskare enn tradisjonelle metodar. Og han kan også løyse eit problem meir effektivt, som å gje betre prognosar, avhengig av problemet.
Til dømes: Kvar og kor ofte er det mest føremålstenleg å gjennomføre billettkontrollar?
At reisande kjøper billett har svært mykje å seie for selskapet, og ressursane i selskapet bør brukast der dei gjev best nytte.
Finne dei beste rutene for billettkontroll
– Først og fremst ønskjer vi å finne dei beste rutene for billettkontroll, og då vil vi gå til stasjonane og stoppestadene der flest reiser utan å ha kjøpt billett.
– Skulle det vere heilt tilfeldig, vil det ikkje vere særleg effektivt. Om vi vert i stand til å løyse optimaliseringsproblem, kan vi til dømes tilrå kva stasjonar eller stoppestader billettkontrollørane kan gå til i den komande veka, og kva ruter, trikkar, bussar og T-banar dei kan kontrollere, og kva som kan vere den beste måten å komme seg dit på.
Dette er det aller beste tidspunktet å starte eit kvanteteknologiprosjekt for Ruter og andre selskap, meiner Maryam.
– Viss selskapet allereie no får innsikt i svakheitene ved denne tilnærminga, vil det hjelpe dei å komme i forkant når dei tek i bruk denne teknologien.
Dei kan kanskje også tidlegare sjå kor mykje dei kan tilføre av verdi for sluttbrukarane ved å bruke kvanteteknologi.
Raskare og meir effektivt
Så langt ser kvanteteknologi ut til å ha klare fordelar i med løyse problem meir effektivt.
– Då vi auka talet på variablar i prosjektet vårt, såg vi at kvantetilnærminga var raskare enn tradisjonelle tilnærmingar. På grunn av reglane som vert følgde, er kvantemekanikken meir effektiv. Den grunnleggjande ideen er at kvanteteknologi kan løyse problemet raskt fordi han kan handtere kompleksitet.
– Har du noka aning om korleis denne ideen kan gjennomførast i praksis, eller er det for tidleg å seie?
– Det er eit godt spørsmål fordi folk alltid seier: Vi kan ikkje bruke det i praksis.
– Basert på det eg har erfart, kan vi bruke det i praksis. Det finst tilgjengelege skyplattformer som kan bruke kvantetilnærmingar på bestemte typar problem og løyse dei. Vi har ikkje ei kvantedatamaskin i Ruter, men det er mogleg å bruke skyløysingar.
Kvanteteknologi vekkjer interesse
– Korleis er interessa for prosjektet i Ruter?
– Det var stor interesse internt og eksternt. Internt frå tilsette og leiarar som var begeistra for å kunne implementere kvantetilnærmingar i den verkelege verda, og eksternt i ulike møte der dette vart teke opp.
– På det noverande stadiet eksperimenterer vi framleis, og prøver å finne dei beste verdiane kvantedatamaskiner kan gje.
– Men i framtida kan sluttbrukarane få betre service, til dømes betre ruteprediksjonar.
Eit praktisk masterprogram
– Kor nøgd er du med masterstudiet frå OsloMet?
– Eg lærte mykje; spesielt korleis kan eg bruke akademiske kontekstar i den verkelege verda. Eg kunne faktisk bruke dei; det var ikkje berre å lese ei bok. Det var praktisk, og fagmiljøet var godt.
– Vil du tilrå masterprogrammet til andre?
– Ja, og gjerne også spesialiseringa eg tok i matematisk modellering, viss dei liker å studere matematikk, og viss dei vil sjå moglegheitene for å gjere noko i praksis og verte kjende med høgteknologi, som kvanteteknologi og maskinlæring.
– Kvifor bør studentar vere interesserte i kvanteteknologi?
– Eg kan samanlikne det med då datamaskiner kom på marknaden. Ingen visste korleis dei skulle jobbe med dei. No har kunstig intelligens (AI), ChatGPT og kvanteteknologi kome. Dette er byrjinga av denne teknologien. Eg er sikker på at vi i framtida vil få noko spesielt ut av det.
Fleire studenthistorier
- Teknologi og design
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologi
Når Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest.
- Teknologi og design
– Alle store teknologiselskaper satser på universell utforming av IKT
– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.