Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Norden

Flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Norden

Introduksjonsprogramma bidreg til at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og Sverige enn i andre europeiske land, ifølgje ny rapport.

Hender som ordnar med ein blomsteroppsats i ei glasskål.
Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 13.09.2018Sist oppdatert: 16.11.2026
Stig Nøra

OECD-rapporten viser at flyktningkvinner kjem raskare i jobb i Noreg og i Sverige enn land som Tyskland og Austerrike. Kvinnene blir òg raskare integrerte.

– Ei viktig forklaring er dei omfattande introduksjonsprogramma for flyktningar som både Noreg og Sverige har, seier forskar Kristian Tronstad.

Tronstad er forskar ved NIBR på OsloMet, og står bak OECD-rapporten saman med økonomen Thomas Liebig.

Møter ei rekkje problem

Mellom 40-45 prosent av flyktningane i Europa er kvinner, og kvinner utgjer dermed ein stor og aukande del av flyktningane i Europa.

Dei møter ei rekkje utfordringar og barrierar for å få seg jobb når dei kjem til Europa.

Flyktningkvinnene har mykje høgare deltaking i den norske arbeidsmarknaden enn landet dei flykta frå

Kristian Tronstad

Analysen viser mellom anna at

  • langt fleire flyktningkvinner enn menn har ingen eller låg formell utdanning. I Noreg og Norden er det få jobbar med låge krav til formell kompetanse og utdanning.
  • flyktningar meistrar ikkje språket ved framkomst, og flyktningkvinner har langsamare progresjon i språkopplæringa.
  • dei har dårlege helse enn menn
  • dei har mindre nettverk enn menn.
  • mange føder barn kort tid etter framkomst.

Opplæring verkar

Nordiske land investerer mykje i kvalifisering gjennom såkalla introduksjonsprogram.

Programma er obligatoriske og det blir stilt like krav til menn og kvinner for å delta. Her får flyktningane både språkopplæring og hjelp for å komma i jobb.

– Sjølv om flyktningkvinner møter ei rekkje barrierar for å få komma i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper fleire flyktningar til å kvalifisera seg for ein jobb i den norske arbeidsmarknaden, seier forskar Kristian Tronstad.

–  Rapporten tyder på at denne typen satsingar verkar.

Har lite formell kompetanse

– Sjølv om flyktningkvinnene har låg formell kompetanse og kjem til ein norsk arbeidsmarknad med høge krav til formell kompetanse og utdanning, så kjem mange av dei likevel i arbeid, seier Tronstad.

Rapporten tyder òg på at flyktningane på mange måtar tilpassar seg norsk arbeidsliv.

Mange flyktningkvinner kjem frå nokre av dei minst likestilte landa i verda og flyktar til Europa og Norden som er blant dei mest likestilte landa.

Kvinner utgjer ein stor og aukande del av flyktningane i Europa

Kristian Tronstad

– Rapporten viser at flyktningkvinnene har mykje høgare deltaking i den norske arbeidsmarknaden enn landet dei flykta frå.

– Analysane i rapporten tyder på at det er mykje mindre skilnader mellom menn og kvinner i mottakarlandet enn i landa dei flyktar frå, seier Tronstad.

Mange står utanfor

Sjølv om flyktningane etter lang tid i Noreg nærmar seg majoritetsbefolkninga når det gjeld deltaking i arbeidsmarknaden, så understrekar Tronstad at mange framleis blir ståande utanfor arbeidslivet.

Språkopplæringa fører heller ikkje nødvendigvis til at kvinnene kjem i jobb, men er likevel viktig fordi det gir dei betre føresetnader for å fungera som foreldre for barna.

Heile rapporten kan lastast ned på OECDs nettsider: Triple Disadvantage? A first overview of the integration of refugee women (oecd-ilibrary.org)

Denne artikkelen vart opphavleg publisert på hioa.no/vitenogpraksis 11. september 2018.

Kontakt

  • Kristian Rose Tronstad

    Kristian Rose Tronstad

    • Forskningssjef
    • +47 672 35 676

Relatert forsking

  • Eple som blir skore opp på skjerefjøl med ein stor kniv.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Nesten halvparten seier dei ikkje har nok mat på asylmottak

    Studie frå OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkjarar i norske mottak opplever å vera svoltne.

  • To menn som skyver et stort kjøleskap inn i et hjørne på et kjøkken
    • Forbruk, klima og miljø

    Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 år

    Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.

  • Lærer som korrigerer notatene til en elev
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?

    Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv?

  • Hendene til to personer med kniver og en skjærefjøl. Den ene skjærer en chili, den andre skjærer pasjonsfrukt i to.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Hvordan kan barnehagene skape matglede?

    Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser.

  • Ansikt av et nyfødt barn delvis dekket av dyne
    • Helse og sosialt arbeid

    Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

    OsloMet-forsker Lena Henriksen har flere råd til gravide som har fødselsangst og ønsker seg keisersnitt.

  • Norsk flagg ved siden av Europa-flagg foran stor bygning.
    • By, regioner og urbanitet

    Halvparten av sakene i kommunestyrer og fylkesting berørt av EU eller EØS

    Rapport viser at EU berører halvparten av sakene i kommunene.

Fleire forskingsnyheiter

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 13.09.2018Sist oppdatert: 16.11.2026
Stig Nøra

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring