Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 år

Kjøleskap og fryseres levetid ned med 1,5 år

Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.

To menn som skyver et stort kjøleskap inn i et hjørne på et kjøkken
Foto: Andrey Popov/Mostphotos

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Publisert: 25.10.2018Sist oppdatert: 17.11.2026
Kjersti Lassen

Det er gunstig for miljøet at vi bruker hvitevarene våre så lenge som mulig. Økt produktlevetid er bra for miljøet med tanke på energibruk – i materialutvinning, produksjon, frakt og destruksjon på grunn av færre produserte enheter. Lang levetid på produktene vil også føre med seg mindre forurensing i de ulike stadiene, og lavere materialbruk.

På oppdrag for Forbrukerrådet har SIFO-forsker Pål Strandbakken nylig gjentatt en undersøkelse han gjorde i 1998 om levetiden til hvitevarer. Det gjør det mulig å sammenligne levetiden til utvalgte hvitevarer i 1998 og 2017. Spesielt har han sett på kjøleskap og frysere.

Strandbakken fant blant annet at mellom 1998 og 2017 har tiden som norske husholdninger beholder kjøleskapene og fryserne sine, det vi her kaller for levetiden, falt med gjennomsnittlig halvannet år.

Estetiske grunner til kjøleskapsbytte

Den viktigste grunnen til at vi skifter ut kjøleskap og fryser er kvalitetsmessig foreldelse, altså at produktet er i stykker og ikke virker lenger. Strandbakken har imidlertid observert en tendens som ikke er heldig i et miljøperspektiv.

– Det ser ut som om årsaken er at folk nå oftere bytter ut kjøleskap og frysere som ikke er i stykker, sier han.

Undersøkelsen sier ingenting om at den tekniske kvaliteten har gått ned, men at det derimot er den sosiale levetiden til produktet som er redusert.

– For kjøleskap og frysere ser det også ut til at det estetiske spiller en rolle, sier Strandbakken.

Siden kjøleskap og kombinerte løsninger er plassert i et sosialt rom, som kjøkkenet er, er vi opptatt av at det skal ha lav lyd og – til en viss grad i alle fall – passe inn i interiøret. Det gjør at vi kanskje kaster ut kjøleskapet når vi skal pusse opp kjøkkenet, selv om det virker.

Vaskemaskinene får leve

For vaskemaskiner, hvor vi ikke har sammenlignbare tall over tid, ser det imidlertid ut til at teknisk kvalitet er viktigere enn for kuldemøblene. Det samme ser vi for oppvaskmaskiner.

Folk kvitter seg med sin gamle vaskemaskin fordi den er i stykker eller ikke virker lengre. Dette oppgis 20 prosent oftere for vaskemaskiner enn for kuldemøbler.

For kjøleskap og frysere ser det også ut til at det estetiske spiller en rolle

Pål Strandbakken

Forbrukerne er også mer tilbøyelige til å reklamere på og til å få reparert vaskemaskiner og oppvaskmaskiner.

– Det kan indikere at dette er produkter som i større grad blir sett på som funksjoner, og i mindre grad som estetiske objekter, sier Strandbakken.

Hva skal til for at vi reparerer hvitevarene våre?

Så hva skal til for at vi tar oss bryet med å levere inn hvitevarene våre til reparasjon? Pål Strandbakken tror dette er noen av faktorene:

  • Produktet må være dyrt nok til at det har en hensikt å reparere
  • Reparasjon må stå i et fornuftig forhold til kostnaden ved å kjøpe et nytt produkt
  • Den må være tilgjengelig (og rimelig rask)
  • Vi må få en form for garanti for kvaliteten på reparasjonen

Referanse

Pål Strandbakken og Randi Lavik:  Har hvitevarenes levetid endret seg fra 1998-2017? SIFO Oppdragsrapport nr. 2-2018

Denne saken ble opprinnelig publisert på Hioa.no 20.02.2018

  • Ei lita jente med skulesekk, gåande og held hendene til to vaksne.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    – Mange norske skular er ikkje klare for seksåringane

    Det er for mykje stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingane i skulen, meiner forskarar.

  • Portrett Edda Stang som smiler
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • Journalistikk, medier og kommunikasjon

    – Barnevernet må lytte til Facebook-protester

    OsloMet-forsker Edda Stang har forsket på Facebook-gruppene og mener de kan ha viktige innspill til barnevernspolitikken.

  • Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene.
    • Helse og sosialt arbeid

    Unge kvinner får i seg for lite jod

    Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

  • Folk som sit og et ved fleire langbord i ein restaurant med vindauge ut mot ei bygate.
    • Forbruk, klima og miljø

    Svenskane er ute til lunsj, medan nordmenn sver til matpakken

    Matvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra.

  • Mor og sønn går på et svaberg ut mot havet.
    • Forbruk, klima og miljø

    Slik påvirker ferien jobblivet

    Ferie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge.

  • Tavle med noen som holder på å skrive noter med kritt.
    • Oppvekst, skole og utdanning

    Slik kan lærere gjøre undervisningen spennende

    De beste tipsene for å vekke engasjement hos elevene.

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Publisert: 25.10.2018Sist oppdatert: 17.11.2026
Kjersti Lassen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring