Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. – Økende uro for sprengt kapasitet

– Økende uro for sprengt kapasitet

Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.

Oversiktsbilde over menneskehavet som deltok på støttemarkering for Ukraina foran Stortinget 24. februar 2025
Foto: IMAGO / Andreas Stroh

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 28.02.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

– Vi har hatt rekordhøy innvandring de siste to årene, og veksten skyldes i hovedsak ukrainske flyktninger som kom til Norge, sier Kristian Rose Tronstad, forskningssjef ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Han er ansvarlig for rapporten Migration and Integration 2023–2024 (oda.oslomet.no), som er Norges offisielle bidrag til OECDs årlige, globale migrasjonsanalyse International Migration Outlook (se faktaboks).

Sprengt kapasitet

Tronstad understreker at det ikke bare er omfanget av migrasjon som er viktig.

– Sammensetningen betyr mye. At det kommer et høyt antall flyktninger, gir for eksempel et større press på norske kommuner, blant annet på å finne boliger og inntektsgivende arbeid til alle.

Han mener den offentlige debatten om innvandringen viser hvordan Norge står i en skvis mellom begeistring og bekymring.

– Folk landet rundt, og mange norske kommuner, har bidratt enormt mye for å hjelpe ukrainske flyktninger, og mange ser på dem som en velkommen ressurs. Vi har fortsatt en stor grad av sympati, sier Tronstad, og legger til:

– Men samtidig har det vært en økende uro for at kommunenes kapasitet til å bosette og integrere flyktningene er sprengt. Det samme gjelder for de vanlige kommunale tjenestene, som skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester.

Kunnskap før valget

Tronstad mener debatten om innvandring og integrering ligger an til å bli en stor valgkampsak før stortingsvalget. Han håper rapporten kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for diskusjonene som kommer.

– Innvandringsspørsmål har fått økt oppmerksomhet i nasjonale valg i flere land, og oppslutningen til partier som spiller på fremmedfrykt har økt markant, sier Tronstad, og viser blant annet til at:

  • Sverigedemokraterna har hatt stor påvirkning på svensk innvandrings- og integreringspolitikk.
  • Årets valg i Tyskland gjorde det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD), som fikk 20,8 prosent av stemmene, til det nest største partiet i landet.
  • President Donald Trump i USA har uttalt at migrasjonspolitikken, og ikke hans økonomiske politikk, er den viktigste årsaken til valgseieren i fjor.

– Eksemplene viser at innvandring er et tema som engasjerer velgere, og som kan ha betydelig innvirkning på politiske resultater, sier Tronstad.

Blant de mest tolerante

Undersøkelser av holdninger til innvandring viser at folk i Norge er blant de mest tolerante i Europa.

Samtidig som vi har fått en stadig mer mangfoldig befolkning, er trenden at folk har blitt mer positive til innvandring.

– Men dette kan snu, og det kan snu ganske fort. Sverige og Tyskland er eksempler på land hvor holdningene til innvandring kjølnet og ble langt mer restriktive etter flyktningkrisen i 2015. Det samme kan skje også her, sier Tronstad.

Han understreker behovet for en åpen og inkluderende dialog om migrasjon og integrering.

– Selv om innvandring er et felt som både begeistrer og bekymrer, vil jeg hevde at debatten her i Norge har blitt mer nyansert og faktabasert de siste tiårene. Til tross for steile fronter, har det blitt større toleranse for å påpeke både utfordringer og muligheter som innvandring fører med seg, sier han.

Strengere politikk

I 2023 og 2024 økte den norske befolkningen med omtrent én prosent per år.

Sist gang Norge var i nærheten av å øke befolkningen så mye på ett år, var i 2011, da arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen var på topp. Polakker er fortsatt den største gruppen av utenlandsfødte i Norge, men ukrainere er nå den nest største gruppen.

For å håndtere og redusere den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina mer effektivt, innførte regjeringen en rekke innstramninger. Det inkluderte blant annet begrensninger på reiser tilbake til Ukraina.

– Tidligere kunne de reise fritt tilbake til Ukraina uten å miste sin midlertidige beskyttelsesstatus. Men nå kreves et «legitimt formål» med reisen, og de må følge strenge kriterier, sier Tronstad.

Norge var det første landet, og er per i dag det eneste landet, i Europa som har denne bestemmelsen.

Personer med dobbelt statsborgerskap i et trygt tredjeland, samt nyankomne fra såkalte trygge områder i Ukraina, får heller ikke lenger automatisk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

– Områdene som regnes som trygge, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse, sier Tronstad.

Internasjonale trender

OECD overvåker internasjonale migrasjonstrender og -politikk, og gjør omfattende analyser av migranter i OECD-landene.

– Ved å inkludere, harmonisere og sammenligne data og analyser fra mange forskjellige land, er det mulig å identifisere felles utfordringer og mulige løsninger på tvers av landegrenser, sier Tronstad, og legger til:

– Det er en unik ressurs når vi ønsker å forstå dynamikkene i internasjonal migrasjon, og en viktig kilde for politikkutforming.

Kontakt

  • Kristian Rose Tronstad

    Kristian Rose Tronstad

    • Forskningssjef
    • +47 672 35 676

Relaterte saker

  • Nærbilde av tre damer med ukrainske flagg som sammen med Norsk-ukrainsk venneforening i Oslo markerer at det er 1000 dager siden invasjonen av Ukraina.
    • By, regioner og urbanitet

    Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten

    Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.

  • Nærbilde av ei jentes ansikt, hun er malt med det europeiske kontinents kart og har inense grønne øyne
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • By, regioner og urbanitet

    Europa er blitt mer restriktive, selektive og midlertidige mot flyktninger

    I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.

  • En ukrainsk jente står med ryggen til kamera, i boblejakke og rosa lue, og ser på ruiner etter bombing
    • By, regioner og urbanitet

    – Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina

    Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.

  • Alvorlig forretningsmann diskuterer med kollega om vindkraft ved kontorpulten.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • By, regioner og urbanitet

    1 av 4 innvandrere i Oslo opplever diskriminering i arbeidslivet

    En fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever økt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering.

  • Ukraina-forsker Aadne Aasland holder åpningstale under lansering av Ukrainett for en fullsatt sal på Pressens hus.

    Ukraina-forskning på NIBR

    NIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 28.02.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Samtidig som vi har fått en stadig mer mangfoldig befolkning har folk blitt mer positive til innvandring. Men dette kan snu, og det kan snu ganske fort.

Kristian Rose Tronstad
Portrettbilde av Kristian Rose Tronstad som ser i kamera og smiler forsiktig.

Om rapporten

  • Formålet med rapporten Migration and Integration 2023–2024 er å rapportere til OECD om utvikling, politikkendringer og analyser av migrasjonens omfang og sammensetning til Norge.
  • Rapporten er skrevet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og er Norges offisielle bidrag til OECDs SOPEMI.
  • Hvert år samler SOPEMI (Système d’observation permanente des migrations) inn data og rapporter fra nasjonale eksperter i medlemslandene, som gir en omfattende oversikt over migrasjonstrender og politikk.
  • SOPEMI spiller en sentral rolle i OECDs flaggskip-publikasjon: International Migration Outlook. Den gir en omfattende analyse av de nyeste utviklingene innen migrasjonsbevegelser i OECD-landene. Inkludert antall migranter og typer migrasjon, hvordan innvandrere integreres i arbeidsmarkedet, nye endringer i migrasjonspolitikken og integreringsstrategier.