Ukraina-forskning på NIBR
NIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred kompetanse på blant annet politiske reformer, folkegrupper, språk og identitet både på lokalt og nasjonalt nivå.
– Vi på NIBR har bred kompetanse på Ukraina. Vi har vært i landet siden 2008, på lokalt nivå, og jobbet med flere forskjellige prosjekter, blant annet med ulike folkegrupper og identitet og med politiske reformer. I tillegg har vi bred kompetanse på mottakssiden av flyktningekjeden. Vi har lenge studert både asylrettens utvikling, bosetting og integreringsreformer i Norge og Europa, sier Aadne Aasland, en av NIBRs fremste Ukraina-eksperter, og initiativtaker bak nettverket for forskning på Ukraina, UKRAINETT (uni.oslomet.no).
Nettverket ble etablert i 2022 og består av mer enn 100 forskere og eksperter i Norge som har interesse og kunnskap om Ukraina.
Pris til UKRAINETT
Nettverket er tildelt Ukrainian Studies Distinguished Award av Global Coalition of Ukrainian Studies.
Prisen ble delt ut under den offisielle åpningsseremonien for den internasjonale konferansen Ukraine in the World ved operaen i Lviv 8. juli 2026.
Global Coalition tildeler prisen på grunn av nettverkets fremragende innsats med å etablere et landsdekkende, tverrfaglig nettverk for Ukraina-forskning i Norge, støtte ukrainske forskere, utvikle internasjonalt forskningssamarbeid og formidle forskningsbasert kunnskap om Ukraina til både norske og internasjonale akademiske miljøer.
Prisen ble mottatt på vegne av UKRAINETT av nettverkets leder, forsker Aadne Aasland.
– Vi er dypt beæret over å motta denne anerkjennelsen av den samlede innsatsen til alle som har bidratt til å bygge opp UKRAINETT gjennom de siste fire årene. Vi er spesielt glade for at prisen også anerkjenner det nære samarbeidet vi har utviklet med våre ukrainske partnere, sier Aasland.
UKRAINETT har vært medlem av den globale koalisjonen for Ukraina-studier siden høsten 2025.
Koalisjonens hovedmål er å samle innsatsen til universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden for å styrke forståelsen av Ukraina og utvikle ukrainastudier som fagfelt.
23. oktober 2025 markerte Ukrainas førstedame Olena Zelenska og utenriksminister Andrii Sybiha aneldningen sammen med representanter for norske forskningsinstitusjoner på Universitet i Oslo.
I tillegg til UKRAINETT ble Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og KBT Fagskole tatt opp som medlemmer.
Styrker forskernettverk mellom Norge og Ukraina
Norges forskningsråd har nå bevilget 4, 5 millioner kroner til å videreutvikle nettverket UKRAINETT.
UKRAINETT + vil bli en utvidelse av nettverket, og blant annet inkludere en egen gren i Ukraina, bestående av universiteter og forskningsinstitusjoner der.
– Ukrainske partnere skal bidra til at forskningsresultater blir presentert for og diskutert med beslutningstakere både nasjonalt, regionalt og lokalt i Ukraina. Slik kan forskningen som både norske og ukrainske forskere gjennomfører, bidra til informert politikk og samfunnsutvikling, sier Aadne Aasland.
Han er en av NIBRs fremste Ukraina-eksperter og initiativtaker bak nettverket UKRAINETT.
Der UKRAINETT er et nettverk for Ukrainaforskere basert i Norge, er UKRAINETT + et treårig prosjekt hvor forskerne vil konsentrere seg om nettverksbygging med andre forskere i Ukraina.
Ivrige formidlere
I tillegg til å væra pådrivere for forskingsnettverket, er Ukraina-forskerene ved NIBR ivrige formidlere av kunnskap om Ukraina.
I 2023 fikk fagmiljøet Formidlingsprisen av OsloMet. Prisen er på 150.000 kr og skal bidra til å styrke profileringen og formidlingsaktiviteten til forskerne ytterligere.
– Ukraina-forskningen ved NIBR er et skikkelig lagarbeid. Her har talløse forskere bidratt i over 15 år. Da Russland gikk til fullskala krig i februar 2022, ble det et akutt behov for den kunnskapen mange NIBR-forskere har opparbeidet seg, sa Geir Heierstad, instituttdirektør på NIBR, i forbindelse med prisutdelingen.
Fagmiljøet var også aktive da OsloMet undertegna i 2022 en samarbeidsavtale med V.N. Karazin Kharkiv National University i Ukraina.
Våre Ukraina-forskere
- Aadne Aasland forsker på sosial velferd, migrasjon, etnisitet og mangfold, med spesielt fokus på Russland, Ukraina og de baltiske land.
- Marthe Handå Myhre er en samfunnsforsker med spesialkompetanse på Russland og Ukraina. Marthe har forsket på russisk migrasjons- og statsborgerskapspolitikk og forholdet mellom stat og samfunn i Russland. I perioden 2018 – 2021 jobbet hun på prosjektet ARDU som så på hvordan etnisitet, språk og regional-lokal identitet virker i sammenheng med politisk reform i Ukraina. Marthe studerte spesielt språkpolitikk og lovendringer som påvirket undervisningsspråket i den ukrainske skolen. Fra 2020 til 2023 var Marthe postdoktor på prosjektet PRORUSS, som studerte potensiale for russisk myk makt i Europa. Marthe har vært og er involvert i flere prosjekter om integreringen av Ukrainske flyktninger i Norge og Norden. Marthe er koordinator i UKRAINETT - Norsk nettverk for Ukrainaforskning.
- Jørn Holm-Hansen er dr. polit., statsviter og Forsker I. Hans akademiske spesialfelt er politikk og forvaltning i øst- og sentraleuropeiske land, særlig Russland, Ukraina og Polen.
- Mikkel Berg-Nordlies forskning er fokusert på analyser av interaksjon mellom statlige og ikke-statlige aktører, minoritetsrepresentasjon og minoritetspolitikk, og mediestudier. Han arbeider særskilt med etnisk politikk, spesielt urfolkspolitikk, men også innvandrings- og integreringspolitikk. For det meste arbeider han i Russland og Norden, men han har også utført forskning i Kaukasus og Himalaya.
- Oleksandra Deineko, førsteamanuensis i sosiologi ved Karazin Kharkiv Universitetet, flyktet selv fra Ukraina. Hun er nå Scholar At Risk-forsker ved OsloMet tilknyttet NIBR. Hun forsker blant annet på hvordan ukrainerne opplever møtet med det norske mottaksapparatet.
Våre forskere på migrasjon og flyktninger
Aktuelle forskningsnyheter
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Kun en av ti ukrainere vil tilbake
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Hvorfor får ikke flere ukrainere jobb i kommunen?
– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.
Tre nye Ukraina-prosjekt til NIBR
Arbeidsliv, kommunesamarbeid og forskarnettverk skal styrkast gjennom tre nye, store forskingsprosjekt.
Ukraina-forsking på NIBR får pris
OsloMet sin Formidlingspris går i år til Ukraina-forskinga på NIBR.
- By, regioner og urbanitet
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepine
Ukraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge
En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.
- By, regioner og urbanitet
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Europa er blitt mer restriktive, selektive og midlertidige mot flyktninger
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Har norske kommuner kapasitet til å ta imot flere ukrainske flyktninger?
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barna
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.









