Kun en av ti ukrainere vil tilbake
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
Kort oppsummert
- 11 prosent av ukrainske flyktninger i Norge sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. 47 prosent sier de planlegger å bli i Norge.
- Bedre norskkunnskaper, økonomisk fremgang og sosial integrering øker sannsynligheten for å ville bli i Norge.
- Politisk stabilitet, bekjempelse av korrupsjon og gode levekår i Ukraina er avgjørende for fremtidig retur. Men mangel på bolig i Ukraina, frykt for ustabil fred og bekymring for barnas fremtid gjør at flere ønsker å bli i Norge.
Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
I februar er det fire år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. Den har ført til massiv utvandring, og om lag 83.000 ukrainske flyktninger har i dag midlertidig beskyttelse i Norge.
De utgjør 1,5 prosent av Norges befolkning.
Halvparten av dem, 47 prosent, sier de ikke har tenkt å returnere til Ukraina om det blir fred. En tredjedel håper tvert imot å få flere familiemedlemmer hit.
Det kommer frem i den fjerde, årlige undersøkelsen av ukrainske flyktningers erfaringer i Norge (nva.sikt.no).
– I 2025 ser vi en endring. De som har bodd lengst i Norge ønsker i mindre grad å returnere enn dem som har vært her kortere, sier Vilde Hernes, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Usikre forhold
20. januar presenterte hun funnene i den fjerde, årlige rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge, som NIBR utarbeider på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Særlig de som har barn er bekymret for en retur, både for hvordan nok en flytting vil påvirke barna, og for hva slags ustabil fremtid som eventuelt venter barna i Ukraina, sier Hernes.
Bedre norskkunnskaper, økonomisk fremgang sammenlignet med livet i Ukraina og god sosial integrering i et norsk lokalsamfunn er tre hovedfaktorer som gjør at flere ønsker å bli værende i Norge.
– De er i tillegg fortsatt bekymret for ikke å ha et hjem å returnere til, frykter en ustabil fred og at et konfliktfylt samfunn venter dem i Ukraina etter krigen. Det gjør at flere vegrer seg for å planlegge en retur, sier Hernes.
Hvem vil returnere?
Bare 11 prosent av de spurte sier de vil returnere så snart krigen tar slutt. Det er langt færre enn Ukraina har behov for.
– De som ikke har fått relevant jobb i Norge, eller ikke er del av et sosialt miljø, oppgir det som viktigste grunner til at de vurderer retur til Ukraina, sier Hernes.
Forskerne finner også at:
- Færre menn enn kvinner ønsker å returnere.
- De eldste og de yngste (voksne) aldersgruppene ønsker i større grad å returnere enn dem midt imellom.
- De som har nær familie i Ukraina, ønsker i større grad å returnere enn andre.
– Flere fremhever imidlertid hvordan forholdene i både Ukraina og Norge vil påvirke beslutningen, og at de bare må vente og vurdere situasjonen over tid, sier Hernes.
Reisenekt hindrer retur
I 2023 innførte Norge to nye restriksjoner for ukrainske flyktninger; retten til midlertidige besøk i Ukraina ble sterkt begrenset, og muligheten for kollektiv beskyttelse ble redusert for personer fra områder definert som «sikre soner».
– Disse to restriksjonene skiller Norge fra andre europeiske land. Særlig reiseforbudet mener mange ukrainere er emosjonelt og praktisk skadelig, sier Hernes, og utdyper:
– Det ses på som kontraproduktivt med tanke på en langsiktig retur. Flere mener de bør ha mulighet for korte besøk i Ukraina, for å gradvis kunne bygge opp livet der igjen, før de flytter tilbake for godt.
Hernes understreker at det er mange elementer som spiller inn når ukrainerne vurderer om det er best å dra tilbake til Ukraina, eller om de skal satse på å få bli i Norge.
– Om de vil returnere, avhenger ikke bare av fred. Det avhenger også av om Ukraina lykkes med å skape en stat som er trygg, rettferdig og inkluderende for alle sine borgere, sier Hernes.
Ukrainere i Norge har for eksempel generelt svært høy tillit til det norske politiske systemet, mens de har gjennomgående svært lav tillit til det ukrainske.
– Forventningene til et «nytt Ukraina» gjenspeiler sannsynligvis det faktum at mange nå har bodd flere år i Norge og har blitt vant til mer forutsigbare velferds- og styringssystemer, og et samfunn som ikke er preget av korrupsjon i samme grad, sier Hernes.
Flere ukrainere mener også at det viktigste Norge kan gjøre for at flere av dem skal returnere, er å støtte Ukrainas økonomiske og politiske gjenoppbygging.
– Det er viktigere enn at de personlig får økonomisk støtte til returen, sier Hernes.
Blandede signaler om fremtiden
At den kollektive beskyttelsen bare er midlertidig, skaper fortsatt stor usikkerhet for mange ukrainere.
– De opplever økende avstand mellom den juridiske statusen og tilhørigheten de føler til Norge. Flere opplever også blandede signaler fra norske myndigheter i spørsmålet om de har en fremtid her eller ikke, sier Hernes.
Mange håper fortsatt å sikre seg varig opphold gjennom arbeidstillatelse, og halvparten planlegger å søke om det når de oppfyller vilkårene.
– De fleste ukrainere tror norske myndigheter vil komme med mer differensierte ordninger for opphold. For eksempel at de vil skille mellom personer fra ulike regioner i Ukraina, eller på arbeids- eller selvforsørgelsesstatus, sier Hernes.
Relaterte saker
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Hvorfor får ikke flere ukrainere jobb i kommunen?
– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.
- By, regioner og urbanitet
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepine
Ukraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge
En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.
- By, regioner og urbanitet
– Økende uro for sprengt kapasitet
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
- By, regioner og urbanitet
Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobb
Over 40 kommuner samarbeider for å snu utviklingen, og deler løsninger som virker.
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
- By, regioner og urbanitet
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Europa er blitt mer restriktive, selektive og midlertidige mot flyktninger
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
