Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger
65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.
Kort oppsummert
- 65 % av ukrainske flyktninger i Norge rapporterer om psykiske plager, særlig knyttet til usikkerhet om jobb, økonomi og fremtid. Kvinner og yngre er mest utsatt.
- Situasjon i hjemlandet og tid i Norge påvirker helsen. De som fortsatt har nær familie i Ukraina eller kom før 2024, rapporterer flere plager, mens bedre økonomi og nære relasjoner i Norge virker beskyttende.
- Barn og unge sliter mest. Nyankomne tenåringer og en økende gruppe enslige mindreårige opplever ensomhet, tilpasningsvansker og økt risiko for andre psykiske utfordringer.
Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
65 prosent av ukrainere i Norge rapporterer at de opplever mentale helseutfordringer.
– En svært stor andel av de ukrainske flyktningene i Norge sliter med psykiske plager. Andelen er betydelig høyere blant flyktningene enn gjennomsnittet i den norske befolkning, sier Vilde Hernes, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Studien er en del av den fjerde, årlige rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge (nva.sikt.no), som NIBR utarbeider på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Blant de vanligste årsakene til psykiske plager, nevnes usikkerhet rundt jobbsituasjonen, mislykkede forsøk på å finne arbeid eller jobber der de ikke får brukt sine ferdigheter. I tillegg skaper en generell følelse av usikkerhet rundt fremtiden mental uro, sier Hernes.
Større plager over tid
Kvinner og yngre aldersgrupper rapporterer om større psykiske plager enn menn og eldre. Også familiesituasjonen i Ukraina påvirker mental helse.
– De som ikke har nær familie i Ukraina har bedre psykisk helse enn de som fortsatt har det, sier Hernes.
Økonomi spiller også en rolle.
– En bedre økonomisk situasjon reduserer sannsynligheten for psykiske helseproblemer, mens arbeidsledige og de som er i introduksjonsprogrammet har høyere sannsynlighet for psykiske helseproblemer sammenlignet med de som er i arbeid, sier Hernes.
Antall år i Norge, ser også ut til å spille en rolle for den mentale helsen.
– De som kom før 2024 rapporterer om mer psykiske plager enn dem som kom etter, sier Hernes.
De som har nære relasjoner i Norge, har imidlertid bedre psykisk helse.
– Å ha spesifikt norske venner ser ikke ut til å ha noen betydning. Det viktigste ser ut til å være at man har en generell følelse av å være velkommen, og at man har noen nære personer her, sier Hernes.
Kun 28 prosent av de spurte svarer at de har hatt behov for psykologtjenester i Norge. Omtrent halvparten hadde mottatt slike tjenester.
Tenåringene sliter
– Nyankomne tenåringer opplever vansker med å få nye venner, tilpasse seg lokal skolegang og generelt finne sin «plass» i det nye sosiale miljøet, sier Hernes.
Forskerne har observert det samme alle de fire årene de har kartlagt ukrainske flyktningers erfaringer i Norge.
– En annen viktig problemstilling som dukket opp i år, gjelder enslige mindreårige fra Ukraina – en gruppe som har vokst betydelig siden 2024, sier Hernes.
Dette er ungdom som er kommet alene til Norge, uten mor eller far. Mange av dem har reist hit, ikke fordi de hadde lyst til å dra til Norge, men fordi de er sendt hit for å unngå å bli innkalt til den ukrainske hæren.
– Denne gruppen føler seg ensom, mangler sosiale kontakter og er ikke interessert i livet rundt seg. Det fører ofte til depresjon og andre psykologiske utfordringer. Det er stadig behov for videre forskning på disse unge flyktningene i Norge, sier Hernes.
Relaterte saker
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Kun en av ti ukrainere vil tilbake
Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Hvorfor får ikke flere ukrainere jobb i kommunen?
– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.
- By, regioner og urbanitet
– Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepine
Ukraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge
En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.
- By, regioner og urbanitet
– Økende uro for sprengt kapasitet
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
- By, regioner og urbanitet
Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobb
Over 40 kommuner samarbeider for å snu utviklingen, og deler løsninger som virker.
- By, regioner og urbanitet
Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
- By, regioner og urbanitet
– Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
- By, regioner og urbanitet
Europa er blitt mer restriktive, selektive og midlertidige mot flyktninger
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
