Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
EN
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Hvorfor får ikke flere ukrainere jobb i kommunen?

Kommunene trenger flere ansatte. Ukrainske flyktninger trenger jobb. Hvorfor får ikke flere av dem jobb i kommunen?

– Kommunene oppfattes som mer kravstore og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, sier forsker Trine Myrvold ved OsloMet.

en kvinne sitter foran en pc med knærne trukket opp foran seg i stolen. Hun ser trist og bekymret ut.

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 20.01.2026Sist oppdatert: 21.01.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

Kort oppsummert

  • Kommunene trenger folk, men strenge språk- og formalkrav gjør at få ukrainske flyktninger får jobb der.
  • Privat sektor er mer fleksibel enn kommunene, også i jobber der språk ikke er avgjørende.
  • Svakt samarbeid med HR og lite bruk av unntak fra kvalifikasjonsprinsippet gjør at et stort rekrutteringspotensial ikke utnyttes.

Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

Kommunen er en viktig arbeidsgiver i mange lokalsamfunn. De har ansvar for store arbeidsplasser som sykehjem, barnehager og grunnskoler.

Og mange har sårt behov for mer arbeidskraft.

– I enkelte sektorer, særlig innen helse og barnehage, er det høy etterspørsel etter arbeidskraft i mange kommuner, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

– Det ville være en vinn-vinn-situasjon dersom flere flyktninger kunne bli ansatt i disse kommunale tjenestene, legger hun til.

For man skulle kanskje tro at når det plutselig flytter en del ekstra personer i arbeidsfør alder til kommunen, ville de ledige jobbene fylles opp.

Det er ikke tilfelle, viser den fjerde, årlige undersøkelsen av ukrainske flyktningers erfaringer i Norge (nva.sikt.no).

Mer byråkratiske og rigide

Norges befolkning har økt med 83.000 ukrainske flyktninger siden 2022.

Til tross for at de aller fleste av dem ønsker seg arbeid, rapporterer mange flyktningtjenester om vansker med å få flyktningene inn i praksis eller jobb i kommunens egne tjenester.

– Det er utfordrende å få kommunale arbeidsplasser til å ta imot ukrainske flyktninger. Kommunene oppfattes som mer byråkratiske og rigide enn arbeidsgivere i privat sektor, som beskrives som mer åpne og fleksible og mindre opptatt av formaliteter, sier Myrvold.

Særlig helse- og omsorgstjenester, men også skoler og barnehager, opplever ofte rekrutteringsproblemer.

Å investere i flyktninger for å kvalifisere dem til stillinger i disse tjenestene kan vise seg å være svært verdifullt for lokalsamfunnet, mener forskerne.

– Ofte stiller kommunene krav om formelle kvalifikasjoner, inkludert språkferdigheter, som stopper det hele, sier Myrvold.

I enkelte sektorer er det staten som bestemmer hvilke kvalifikasjonskrav som gjelder, som for eksempel om du skal jobbe i en barnehage. Men i andre sektorer er det opp til den enkelte kommune å fastsette kravene.

Krav om norskferdigheter, er et eksempel forskerne mener praktiseres for strengt i noen kommuner.

– Språkkrav oppfattes som en betydelig større barriere i offentlig sektor enn i privat sektor.

Manglende språkferdigheter er ikke bare en barriere for den enkelte flyktning. Høye språkkrav er en systematisk barriere som hindrer at flere ukrainere får jobb i kommunene, sier Myrvold.

Også for mer tekniske eller fysiske jobber, hvor språk ikke egentlig spiller så stor rolle for selve arbeidsutførelsen, stiller kommunene strenge krav.

– Det er overraskende få kommuner som har erfaring med flyktninger i jobb i tekniske tjenester, sier Myrvold.

Samarbeider ikke med dem som rekrutterer

Noen kommuner lykkes i arbeidet med å få flyktninger inn i kommunens egne tjenester. Det er eksempler på kommuner som fra ledelsens side har forpliktet sine enheter til å ta imot flyktninger i praksis. Ofte er det kombinert med språkopplæring i praksisperioden.

Men de færreste flyktningtjenestene har et tett samarbeid med kommunens personalavdeling for å få dette til:

  • Et mindretall sier at de samarbeider tett med dem som har ansvar for rekruttering i kommunen.
  • Nesten halvparten sier at de samarbeider noe med HR-avdelingen.
  • Én av tre sier at de ikke har noe samarbeid.
  • De minste kommunene samarbeider mer med rekrutteringsansvarlig enn mer folkerike kommuner.

Det er også færre som sier at de samarbeider med rekrutteringsansvarlige i 2025 enn i 2024.

– Det er overraskende, siden det har vært en viss oppmerksomhet om temaet det siste året, blant annet gjennom KS-prosjektet «Flyktninger i arbeid». Men det kan tenkes at færre nye flyktninger gjør at det ikke oppfattes som like viktig å samarbeide lenger, sier Myrvold.

Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet

Kvalifikasjonsprinsippet er en viktig regel i norsk offentlig sektor: Personen med de beste kvalifikasjonene for stillingen skal ansettes.

Det finnes imidlertid unntak fra prinsippet. Siden 2024 kan det gjøres unntak dersom det gjelder et fåtall stillinger og dersom formålet er inkludering av personer som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring, samt personer med funksjonsnedsettelser.

– Kun en tredjedel sier at de har brukt dette. Her er det potensial for å bruke unntaket for å få flere flyktninger inn i det kommunale arbeidsmarkedet, sier Myrvold, og oppsummerer:

– Alt i alt ser det ut til å være et uutnyttet potensial i å ta i bruk flyktningers arbeidskraft i kommunale tjenester, noe som ville vært positivt både for flyktningene selv og for kommuner som trenger arbeidskraft.

Kontakt

  • Trine Myrvold

    Trine Myrvold

    • forsker II
    • +47 672 35 747

Relaterte saker

  • Støttemarkering for Ukraina på Slottsplassen i Oslo. Mange mennesker er samlet, noen holder ukrainske flagg og noen er pyntet i ukrainsk festtøy. Slottet skimtes i bakgrunnen.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • By, regioner og urbanitet

    Kun en av ti ukrainere vil tilbake

    Svært få ukrainske flyktninger sier de vil returnere til Ukraina når det blir fred. Halvparten sier de ønsker å bli i Norge uansett.

  • Støttemarkering for Ukraina. Et folkehav av personer med ukrainske flagg rundt seg. Alle ser alvorlige eller triste ut.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • By, regioner og urbanitet

    Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger

    65 prosent av ukrainske flyktninger i Norge opplever mentale helseutfordringer. Kvinner og yngre er særlig utsatt.

  • En person i førersetet på en bil holder frem et ukrainsk pass. I baksetet sitter to barn, hvorav ett holder en liten hund. Ansiktene til alle personene er uskarpe.
    • By, regioner og urbanitet

    – Ukraina har et gedigent utvandringsproblem, en skikkelig hodepine

    Ukraina mangler folk som kan jobbe og betale skatt.

  • To personer står foran et trehus og holder et norsk flagg. Huset har tre synlige vinduer, og det ligger snø på bakken til venstre i bildet.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • By, regioner og urbanitet

    Ukrainske flyktninger som bodde privat, kom raskere i gang med livet i Norge

    En ny rapport fra OsloMet viser at ukrainske flyktninger som bodde hos privatpersoner før de ble bosatt, ble raskere en del av samfunnet.

  • Oversiktsbilde over menneskehavet som deltok på støttemarkering for Ukraina foran Stortinget 24. februar 2025
    • By, regioner og urbanitet

    – Økende uro for sprengt kapasitet

    Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.

  • Tre personer i et kontor sitter rundt et bord, hvor én strekker ut hånden for å hilse på en annen.
    • By, regioner og urbanitet

    Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobb

    Over 40 kommuner samarbeider for å snu utviklingen, og deler løsninger som virker.

  • Nærbilde av tre damer med ukrainske flagg som sammen med Norsk-ukrainsk venneforening i Oslo markerer at det er 1000 dager siden invasjonen av Ukraina.
    • By, regioner og urbanitet

    Ukrainske flyktninger leter etter veier ut av midlertidigheten

    Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.

  • En ukrainsk jente står med ryggen til kamera, i boblejakke og rosa lue, og ser på ruiner etter bombing
    • By, regioner og urbanitet

    – Jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn om vi drar tilbake til Ukraina

    Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.

  • Nærbilde av ei jentes ansikt, hun er malt med det europeiske kontinents kart og har inense grønne øyne
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd
    • By, regioner og urbanitet

    Europa er blitt mer restriktive, selektive og midlertidige mot flyktninger

    I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 20.01.2026Sist oppdatert: 21.01.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Språkkrav oppfattes som en betydelig større barriere i offentlig sektor enn i privat sektor.

Trine Myrvold
Portrettbilde av forsker Trine Myrvold som ser i kamera og smiler.