Skoletrivselen faller. Forskere har sett på hva som kan være mulige forklaringer
Stadig færre elever trives veldig godt på skolen. Nedgangen ser ut til å henge sammen med fallende skolemotivasjon, sier forskere ved AFI og NOVA.
Kort oppsummert
- Skoletrivselen blant norske elever har sunket det siste tiåret, selv om over 80 % fortsatt sier at de trives.
- Fallende skolemotivasjon ser ut til å være den viktigste forklaringen.
- Forskere mener det er viktig å se på faglighet i forbindelse med skoletrivsel, og at tendensene kan tenkes å henge sammen med at samfunnet endrer seg raskere enn skolen.
Deler av Kort oppsummert er laget ved hjelp av M365 Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.
– Skoletrivselen blant norske elever har gått ned det siste tiåret, på tvers av kjønn, alder og bakgrunn, konstaterer Øyunn Syrstad Høydal ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI.
Sammen med blant andre forskerkollega Anders Bakken fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA har hun skrevet rapporten “Skoletrivsel: Nedgang, årsaker og elevenes egne forklaringer” (nva.sikt.no).
– Dette betyr ikke at elever i Norge trives dårlig på skolen, understreker Bakken.
– Selv om vi ser en økning i antallet som sier de mistrives, utgjør de heldigvis fortsatt en relativt liten andel. Over 80 prosent svarer at de trives på skolen. Den store endringen skyldes at en god del av de som for ti år siden svarte at de trives, nå også kjeder seg eller gruer seg til å gå på skolen, forklarer han.
Synkende skolemotivasjon en mulig forklaring
Vennskap, trygghet og det å bli sett av lærere er avgjørende for å trives i skolen. Også basisbehov som søvn og kosthold er viktig, men det ser ut til at det er fallende skolemotivasjon som er den tydeligste forklaringen på nedgangen i skoletrivsel.
– Over tid er det blitt færre elever som sier de er interessert i å lære, færre liker skolearbeidet og færre prioriterer tid til skolearbeid, sier Bakken.
Viktig å ikke utelukkende se på relasjoner
Dette bør få konsekvenser for forskningen på skoletrivsel, mener Høydal.
– Forskning på skoletrivsel har naturlig nok vært opptatt av elevenes sosiale relasjoner. Resultatene våre tilsier imidlertid at det også ligger en faglig dimensjon her som bør få mer oppmerksomhet, sier hun.
Barn og unges liv endrer seg fortere enn skolen
Fallet i trivsel er nokså gjennomgående på tvers av kommuner og landsdeler, og dette er ikke bare en norsk tendens – man ser liknende trender i flere land.
Forskerne understreker at årsakene er sammensatte, men Anders Bakken trekker fram en mulig overordnet forklaring.
– Samfunnet har gjennomgått raske endringer, mens skolen i større grad er preget av kontinuitet. Dette kan ha skapt et misforhold mellom barn og unges livsverden og skolen som læringsarena, noe som kan ha gitt seg utslag i både lavere skolemotivasjon og lavere trivsel i skolen, sier han.
Relaterte saker
- Oppvekst, skole og utdanning
Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere AAP og uføretrygd
Innvandrere med nedsatt arbeidsevne blir oftere avhengig av sosialhjelp over lengre perioder. Dette gir en uforutsigbar økonomisk situasjon, lite å leve for, og dårligere muligheter til å komme i arbeid.
- Helse og sosialt arbeid
Lavere sykefravær med motiverende intervju
Plager i muskler og skjelett er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge. Kan samtaler som tar utgangspunkt i hva den sykmeldte selv tenker bidra til lavere sykefravær?
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Ny forsking endrar praksis i Nav
Stadig fleire Nav-kontor tar i bruk ein arbeidsmetode der tett oppfølging og samarbeid med ein mentor på arbeidsplassen gjer det enklare for jobbsøkarar å lykkast.
Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Velferdsforskningsinstituttet NOVA
